Oppdatering 28. april – se MIFFs intervju med professor Gerald M. Steinberg om HRW-rapporten
Tirsdag 27. april skal Human Rights Watch (HRW) etter planen publisere en rapport hvor Israel blir anklaget for apartheid. Rapporten går langt i å framstille det som rasistisk at Israel har lover som sikrer jøder fra hele verden statsborgerskap.
Det er ikke noe nytt at HRW demoniserer Israel. HRW var aktive på Durban-konferansen tilbake i 2001, da deltakerne oppmuntret til «fullstendig internasjonal isolasjon av Israel som en apartheidstat». HRW har også stadig kommet med anklager om «krigsforbrytelser».
I 2009 fikk dette Robert L. Bernstein, HRWs grunnlegger, til å reagere. Israel er et åpent samfunn med mulighet for intern kritikk, og har dermed evne til å korrigere seg selv. De arabiske nabostatene er i stor grad brutale, lukkede, autoritære samfunn, som i svært liten grad tillater intern kritikk. Til tross for dette får Israel mye mer kritikk enn sine naboer fra internasjonale organisasjoner, skrev Bernstein i New York Times.
– Hamas og Hizbollah er støttet av Irans regjering, som åpent har erklært sitt ønske om, ikke bare å ødelegge Israel, men å drepe jøder overalt, skrev Bernstein. Lederne av HRW vet at Hamas og Hizbollah velger å kjempe krig fra tett befolkede områder, og med vilje gjør boligområder til krigssoner. De vet at stadig mer og bedre våpen strømmer inn til Gaza-stripen og Libanon. De vet at disse militante gruppene frarøver palestinerne enhver sjanse til en fredelig framtid. Likevel velger de å kritisere Israel.
Faktasjekk: Apartheid
Apartheid-anklagen mot Israel er ikke noe nytt, men begynte under den kalde krigen da antisionister ble sponset av kommuniststatene. Sammenligninger mellom apartheid i Sør-Afrika og situasjonen i Israel og Vestbredden viser at anklagen er grunnløs.
– Røde Kors kjenner veldig godt til det regimet som styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke noe apartheid i Israel. Det er ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte underlegenhet. Det er en blodig nasjonal konflikt, hvor det mest fremtredende og tragiske er en årelang okkupasjon. Men det er ikke noe apartheid, sa sveitsiske Jacques De Maio, som leder Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Israel og i de palestinske selvstyremyndighetene, i 2017.
Les mer om hvorfor Israel ikke er en apartheid-stat på siden Hva er feil med Israel.
Faktasjekk: Tilbakevendingsloven
I sin presentasjon av Israels påståtte «rasistiske» demografiske politikk, begynner HRW med å nevne Tilbakevendingsloven fra 1950. Denne loven gir jøder fra hele verden adgang til israelsk statsborgerskap. Det er ikke noe i denne loven som diskriminerer Israels ikke-jødiske statsborgere, og love er ikke unik – land som Irland, Spania og Tyskland har lignende lovgivning for å gjøre det enklere for egen diasporabefolkning å flytte til landet og bli borgere.
Det er ikke rasistisk at demokratiet Israel, opprettet som en jødisk stat, ønsker jøder spesielt velkommen. HRW nevner ikke bakgrunnen, men Tilbakevendingsloven ble innført etter Holocaust. Den hadde som hensikt å skape en nødhavn for de heldige jødene som overlevede folkemordet i Europa, og for jødene i arabiske land som etter andre verdenskrig og Israels opprettelse opplevde en sterkt intensivert diskriminering og forfølgelse. Den raske økningen i antisemittisme og dødelig vold mot jøder i en rekke land de siste årene, viser tydelig hvorfor loven fortsatt er viktig og riktig.
Heller ikke disse anklagene om rasisme er noen nye. MIFFs daværende redaktør Odd Myrland, kommenterte dem slik i artikkelen Demografi og rasisme i 2005:
«Nesten alle jøder har flyktet fra det arabiske området (og i stor grad fra resten av det muslimske området også), og nesten ingen kan tenke seg å flytte tilbake ut fra den statusen alle slags minoriteter har der. Israel er det eneste ørlille området jødene har. Da er det meget rimelig, og overhodet ikke rasistisk, at jødene sørger for å få beholde flertallet i Israel.
Det er fint at metodene Israel bruker, blir diskutert. Men ut fra sin historie som forfulgt minoritet både i Europa og i arabiske land, og ut fra hvordan arabiske muslimer fremdeles behandler sine minoriteter, bør det være selvsagt at jødene har rett til en stat hvor de er i solid flertall og har kontrollen. (…)
Dersom en slik bakgrunn ikke er med, blir det hele virkelighetsfjernt. Jeg viser for øvrig til artikkelen Med rett til landet.»
Faktasjekk: Palestinere blir nektet familiegjenforening i Israel
HRW kritiserer Israel for lover som reduserer muligheten for lovlig opphold i Israel for palestinere som gifter seg med israelske statsborgere, eller på andre måter søker om familiegjenforening. HRW unnlater å nevne at slike begrensninger ble innført etter at personer som fikk lovlig opphold i Israel etter ekteskap med israelske borgere, misbrukte sin israelske ID til å passere kontrollposter med eksplosiver eller for å ut utføre selvmordsbombeangrep. Lovendringen kom i 2003, etter at 135 israelere ble drept i terror i løpet av én måned i mars 2002. 23 av terrorangrepene under den andre intifadaen ble utført av palestinere som hadde misbrukt den tidligere loven om familiegjenforening, ifølge Israels justisdepartement. I en høring i Knesset i mai 2017 opplyste sikkerhetstjenestene at 49 palestinere som hadde fått lovlig opphold med familiegjenforening deltok i terror fra 2001 til april 2017.
Folkeretten gir suverene stater rett til å bestemme sine egne statsborgerlover. Det er ikke automatikk i alle land, heller ikke i Norge, at ekteskap gir rett til statsborgerskap eller lovlig opphold for en utlending som gifter seg med en statsborger. Det er ikke noe prinsipp i folkeretten som sier at de som gifter seg kan bo i hvilket som helt land de ønsker.
MIFFs kommentar til HRW-rapporten bygger på gjengivelse fra en forhåndsutgave sendt til journalister. Rapporten er videreformidlet og kommentert av NGO Monitor.
Oppdatering 27. april 2021
Også Kohelet Policy Forum har kommentert HRW-rapporten.
– Hele rapporten er skrevet som om Israel styrer alle palestinerne, og som om palestinske selvstyremyndigheter ikke eksisterer, påpeker Kohelet. Siden 1993 har palestinerne hatt sine egne myndigheter, og siden 2007 har de til og med hatt to ulike regjeringer. PA fungerer utenom Israels kontroll, Israel skattlegger ikke palestinerne og er ikke lovgiver i A- og B-områdene på Vestbredden.
Kohelet treffer spikeren på hodet: «I Oslo-avtalene har PA og Israel blitt enige om et rammeverk for å dele myndighet og suverenitet i områder hvor regjeringene og befolkningene er sammenvevd. HRW bruker disse konstruksjonene – som er avtalt mellom Israel og PLO – som bevis på anti-palestinsk apartheid. De sier i praksis at de internasjonalt støttede Oslo-avtalene, som det ble gitt flere Nobelpriser til, er det samme som apartheid, som det ble gitt Nobelpriser til for dem som avsluttet det.»
HRW ignorerer PA-politikk som ligner på apartheid: PA gir økonomisk belønning til de som har drept jøder. De gir tortur, lange opphold i tøffe arbeidsleirer eller dødsdom til palestinere som selger eiendom til jøder. HRW-rapporten nevner «israelske palestinere», men nevner aldri «jødiske palestinere» fordi palestinske selvstyremyndigheter har skapt et regime hvor det er umulig for jøder å bo under deres jurisdiksjon.
Til tross for HRW-rapportens lengde, ignorerer den helt palestinsk terror. HRW fremstiller Israels ikke voldelige sikkerhetstiltak (kontrollposter og barrierer) som undertrykkelse, men ignorerer helt at disse tiltakene kom som et direkte tiltak for å stanse palestinsk vold og terror.
HRW-rapporten nevner Hamas 13 ganger. Hamas blir omtalt som et palestinsk parti, men HRW opplyser ikke om at Hamas er listet som en terrororganisasjon av USA, EU, Israel og andre.
Kohelet har også påpekt en rekke andre faktafeil i HRW-rapporten.
