Hamas-inspirert terror på Vestbredden, skyteepisoden langs Gaza-grensen i forrige uke og rakettangrepet mot Tel Aviv i helgen bør være en advarsel til israelske politikere om å ikke være lammet av en falsk følelse av sikkerhet, skriver Amos Gilad og Michael Milshtein i en kronikk i Yedioth Ahronot.
Hvis vi ser på handlingene og kommentarene fra både Israel og Hamas siden den siste Gaza-krigen i mai 2021, kjent som Operation Guardian of the Walls, ser man den enorme forskjellene i de ulike siders intensjoner.
Israel jobber med å forbedre økonomien i den Hamas-kontrollerte enklaven, for å gjøre livet på Gazastripen bedre. Israel tror det vil bidra til at folket vil stå opp mot jihadismen som forfektes av Hamas og deres ledere.
Hamas derimot bruker våpenhvilen som ble inngått etter kamphandlingene i mai til å gjenoppbygge sine militære kapasiteter til en ny fremtidig konflikt. De truer stadig med å gjenoppta volden og rakettangrepene hvis deres krav ikke blir møtt, enten det er på Gazastripen, Vestbredden eller i Jerusalem.
Israelske politikere må endret sitt tankesett og handlinger når det kommer til Gazastripen, skriver det to kronikkforfatterne, før de fortsetter:
For det første er det nødvendig å erkjenne begrensningene i den vestlige måten å tenke på om at bedre økonomi kan stoppe radikale ideologier.
Denne modellen har feilet mange ganger i Midtøsten, inkludert under Operation Guardian of the Walls, hvor Hamas for første gang initierte et angrep Israel på grunn av religiøse motiver. Og angrepet startet med et åpenbart brudd på den forrige våpenhvilen, uten noen spenning på Gazastripen og samtidig som den sivile situasjonen forbedret seg raskt.
For det andre er det på tide at Israel holder ord og følger sine egne motto. Under Operation Guardian of the Walls sa mange israelske tjenestemenn at feilene man hadde gjort i fortiden ikke skulle gjøres om igjen i fremtiden.
Kronikkforfatterne mener Israels humanitære tiltak rettet inn mot sivile på Gazastripen, som å dele ut nye arbeidstillatelser, uten at det kommer med noen krav til Hamas bare vil gi ro i det korte løp. Men i det lange løp kan denne strategien føre til flere utfordringer enn den løser, mener de.
Den nåværende politikken fungerer som en anerkjennelse av Hamas som en legitim hersker av Gaza, som igjen styrker deres status i det palestinske samfunnet og minimerer muligheten for et opprør mot dem. I tillegg gjør det det verre for palestinske myndigheter å ta over makten på Gazastripen.
Når det kommer til trusselen fra islamistene på Gaza har ikke Israel mange gode alternativer, mener kronikkforfatterne. En mild respons på terror og rakettangrep fra Gazastripen vil sannsynligvis bare medføre flere lignende angrep. Samtidig vil responsen kunne styrke Israels avskrekkelse og føre til at forholdet mellom Hamas og innbyggerne på Gazastripen svekkes.
Det viktigste er at Israel blir bedre til å forstå logikken til Hamas. Det er en organisasjon som er drevet av handlinger som skal oppfylle deres langsiktige ideologiske mål. Hamas godtar av og til en våpenhvile, fordi det tjener deres motiver og interesser der og da, men et godt og fredfullt liv for palestinerne er definitivt ikke et av målene til terrorgruppen, skriver de.
For Hamas er velferden til innbyggerne på Gazastripen en vurdering, ikke en begrensning, og Israel har en tendens til å ikke forstå det. Hamas er drevet av et helt annet sett med verdier og til slutt er deres handlinger et resultat av deres farlige ideologi. At økonomien på Gazastripen blir forbedret vil ikke endre Hamas sitt mål om å utslette Israel. Det vil ikke deradikalisere dem.
At de siste ukers spenning ikke har eskalert til noe større er ingen garanti for at Hamas ikke vil bryte våpenhvilen med Israel igjen, i henhold til sine egne interesser. Som resultat, neste gang Hamas overraskende velger å angripe Israel, kan det bli enda mer ødeleggende enn sist, skriver de avslutningsvis.
Det var ikke fattigdom som skapte terrorismen fra Gazastripen. Gazastripen er fattig på grunn av terrorisme, skriver professor Efraim Karsh her:
