Det pågår nå en intern debatt i den libanesiske terrorgruppen Hizbollah om veien videre etter den ødeleggende krigen mot Israel i fjor. Flere i den iransk-støttede terrorgruppen har tatt til orde for å ruste ned, uten å avvæpne seg fullstendig, ifølge flere kilder med kjennskap til de interne diskusjonene.
Med god hjelp av Iran hadde Hizbollah gjennom flere tiår klart å bygge seg opp til å bli en av verdens farligste og mektigste terrorgrupper. Med over 100.000 raketter i sitt arsenal skulle Hizbollah være Irans forlengede arm i Libanon og fungere som en avskrekking, som skulle hindre Israel i å angripe Iran direkte.
Så kom 7. oktober-massakren. Tusenvis av Hamas-terrorister stormet inn i Israel. 1200 mennesker ble drept og 251 ble tatt som gisler. Allerede dagen etter massakren begynte Hizbollah å avfyre raketter mot Israel. Etter nesten ett år med rakettangrep gikk Israel høsten 2024 til full krig mot Hizbollah.
Krigen ble katastrofal for den libanesiske terrorgruppen. Store deler av deres raketter, utskytningsramper og våpenlager ble ødelagt. En oppsiktsvekkende Mossad-operasjon, hvor personsøkere og walkie-talkies eksploderte, lammet hele terrororganisasjonen. Store deler av Hizbollahs militære ledelse ble drept.
Også gruppens mangeårige leder, Hassan Nasrallah, ble drept i Beirut.
I november i fjor inngikk Hizbollah og Israel en våpenhvile. Da hadde rundt 4000 Hizbollah-terrorister blitt drept. I tillegg hadde rundt 2000 desertert.
Den libanesiske terrorgruppen har siden krigen mot Israel også mistet store deler av sine finansielle inntekter. De har også mistet stor innflytelse i Libanon.
Situasjonen for Hizbollah ble ytterligere forverret i desember i fjor, da regimet til diktatoren Bashar al-Assad kollapset i Syria. Assad var en nær alliert.
Og etter en tolv dager lang krig mellom Israel og Iran, så er spørsmålet om Iran er i stand – og villig – til å fortsette å bruke våpen og penger på Hizbollah.
Derfor pågår nå den interne debatten i Hizbollah om deres videre rolle. Flere i terrorgruppen mener nå at våpnene som de i årevis har bygget opp som en avskrekking mot Israel har blitt en belastning. Det som skulle være deres styrke har blitt et svakt punkt, sier en kilde i organisasjonen.
Flere av Hizbollahs våpenlager langs grensen mot Israel er blitt overlevert til den libanesiske hæren. Nå vurderer Hizbollah også å gi fra seg våpen som de har lagret andre steder i landet, spesielt raketter og droner. Det er for å forhindre at de skal bli angrepet av Israel igjen.
Det er likevel ikke aktuelt å gi fra seg alle våpen, sier en kilde i Hizbollah. De vil beholde antitankmissiler og lettere våpen for å stå imot fremtidige angrep.
Om det vil være godt nok for USA og Israel er uvisst. I henhold til våpenhvilen fra november i fjor skulle Libanons væpnede styrker konfiskere «alle uautoriserte våpen». Også den libanesiske regjeringen ønsker at Hizbollah skal overgi alt av sine gjenværende våpenarsenaler.
Flere eksperter på Hizbollah sier våpen er en del av deres DNA. De tror derfor det blir vanskelig for dem å avvæpne seg helt og bare bli et politisk parti.
Selv om Hizbollah er betydelig svekket militært, så har de fortsatt mye politisk innflytelse i Libanon. Ved lokalvalget i mai vant de sammen med sine allierte flere plasser helt ubestridt. Neste år er det parlamentsvalg i Libanon, som blir avgjørende for hvor mye politisk makt de vil få fremover i Israels naboland.
