Den britiske organisasjonen UK Lawyers for Israel, som er eksperter på folkerett, utenrikspolitikk og nasjonal sikkerhet, har laget en oversikt over spørsmål og svar knyttet opp mot den israelske krigføringen på Gazastripen. Teksten er oversatt til norsk av Bertil Knutsen.
A. SIVILE TAP OG SKADE PÅ SIVILE BYGG
1. Har væpnede styrker etter folkeretten lov til å angripe sivile?
Væpnede styrker må skjelne mellom sivile og stridende. Angrep rettet mot sivile er forbudt. Angrep rettet mot fiendtlige stridende er imidlertid tillatt selv om sivile tap eller skade på sivile gjenstander må forventes, forutsatt at:
• angrepene ikke er vilkårlige (se spørsmål 5)
• de forventede sivile tap og skader på sivile objekter ikke er disproporsjonale med den forventede militære gevinsten (se Del B) og
• alle forholdsregler blir tatt for å unngå og minimalisere sivile tap og skade på sivile objekter (se Del C).
2. Kan væpnede styrker angripe sivile bygninger og andre sivile objekter?
Væpnede styrker må skjelne mellom sivile objekter og militære mål. Angrep som retter seg mot sivile objekter er forbudt, med mindre de er blitt militære mål. Et objekt er et militært mål dersom
• det utgjør et effektivt bidrag til militære handlinger i seg selv, ved sin plassering, hensikt eller bruk og
• den delvise eller totale ødeleggelsen, erobringen eller nøytraliseringen av det gir en åpenbar militær fordel.
For eksempel kan en ambulanse bli et militært mål om den brukes til å transportere stridsdyktige stridende.
Angrep på militære mål er tillatt ut fra betingelsene nevnt i svar 1.
3. Angriper Israel sivile eller sivile objekter?
Nei. Israel angriper stridende og militære mål. Dette er tillatt selv om det resulterer i sivile tap og skade på sivile objekter ut fra betingelsene nevnt ovenfor.
4. Angriper Hamas og Islamsk Jihad sivile eller sivile objekter?
Ja. Angrep fra Hamas og andre terrorister inne i Israel fra 7. til 9. oktober var rettet mot sivile og sivile bygninger. Dessuten er rakettene deres rettet mot sivile israelske samfunn.
5. Når er et angrep «vilkårlig»?
Et angrep er vilkårlig hvis
• det ikke er rettet mot et spesifikt militært mål eller
• det bruker metoder som ikke kan rettes mot et spesifikt militært mål, eller effektene av det ikke kan begrenses i samsvar med folkeretten, og derfor i sin natur kan ramme militære mål og sivile eller sivile objekter uten distinksjon.
Raketter avfyrt av Hamas og palestinsk Islamsk Jihad er vilkårlige angrep.
B. PROPORSJONALITET
6. Når er et angrep «ikke-proporsjonalt»?
Et angrep er ikke-proporsjonalt hvis man kan regne med at det vil forårsake sivile tap og/eller skade på sivile objekter som vil være overdrevne sett i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordelen.
7. Hvordan vurderer man hvorvidt sivile tap eller skader på sivile objekter er ikke-proporsjonale?
Dette vurderes ved å henvise til bedømmelsen til en rimelig, militær leder etter omstendighetene på det aktuelle tidspunkt med informasjonen som da er kjent for lederen for angrepet.
8. Er det ikke-proporsjonalt hvis det er flere tap på den ene siden enn den andre?
Nei. Det er ikke det proporsjonalitet betyr. Det er alment anerkjent at et stort antall sivile tap sannsynligvis vil være uunngåelig der fiendtlige styrker er utplassert i en sivilbefolkning. Det er blitt rapportert at sivile utgjorde 90 prosent av antallet drepte i væpnede konflikter i tett befolkede områder verden over i 2021. Analyser av tidligere, israelske operasjoner på Gaza-stripen indikerte derimot at 50 prosent eller mer av de drepte var terrorister.
9. Er det ikke-proporsjonalt hvis antallet drepte er mye større enn forventet?
Nei. Vurderingen er basert på informasjonen som var kjent for lederen for angrepet da det startet.
10. Har israelske angrep på mål på Gaza-stripen siden 7. oktober vært ikke-proporsjonale?
Det er umulig å vurdere dette uten å ha informasjonen som var kjent for IDF-ledere til gitte tidspunkter. IDF har imidlertid metoder for å vurdere både den forventede militære fordelen og skaden på sivile objekter for hvert angrep, deriblant en gjennomgang av advokater som ikke er en del av kommandostrukturen. Den forventede militære fordelen ved hvert angrep blir vurdert i sammenheng med Israels legitime, generelle mål om å knuse Hamas som militærorganisasjon og ledelsen av Gaza-stripen, slik at massakren og andre forbrytelser 7.–9. oktober ikke blir gjentatt.
C. FORHOLDSREGLER
11. Er en part i en væpnet konflikt forpliktet til å ta forholdsregler for å beskytte sine egne sivile og sivile objekter mot virkningene av angrep fra en annen part?
Ja. Hver part i en væpnet konflikt er forpliktet til å ta alle gjennomførbare forholdsregler for å beskytte sivilbefolkningen og sivile objekter under deres kontroll mot virkningene av angrep fra en annen part. Så langt det er gjennomførbart, må den unngå å plassere militære mål inne i eller nær tett befolkede områder, og flytte sivile personer og objekter vekk fra militære mål. Bruk av menneskelige skjold er forbudt.
12. Har Hamas forbrutt seg mot sin forpliktelse til å ta forholdsregler for å beskytte sivile og sivile objekter under deres kontroll?
Hamas har forbrutt seg mot denne forpliktelsen
• ved å gjennomføre militære operasjoner og lagre våpen og annet militært utstyr i, rundt og under sivile bygninger
• ved å la være å fjerne sivile fra områder nær militære mål
• ved å hindre sivile i å fjerne seg fra slike områder, og
• ved å bruke tilfluktsrom under bakken til militære formål i stedet for å beskytte sivile.
Ved disse bruddene prøver Hamas enten å hindre angrep fra IDF eller å vinne propagandaseire om ikke angrepene kan hindres, og slik fremme sitt strategiske mål om å få det internasjonale samfunnet til å tvinge en våpenhvile på Israel før Hamas er knust.
13. Har Israel forbrutt seg mot sin forpliktelse til å ta forholdsregler for å beskytte sivile og sivile objekter under deres kontroll?
Nei. Israel har gjort svært mye for å beskytte sivile og sivile objekter under sin kontroll. Disse tiltakene omfatter sikre hus, tilfluktsrom, varslingssystemer, «Iron Dome» og storstilte evakueringer av befolkningen fra steder i nærheten av Gaza-stripen og områder nær Syria og Libanon.
14. Hvilke forholdsregler må man ta når man gjennomfører et angrep?
Alle gjennomførbare forholdsregler må tas for å unngå og minimalisere sivile tap og skade på sivile objekter. Alle parter må
• gjøre alt som er gjennomførbart for å bekrefte at det som angripes er militære mål
• ta alle gjennomførbare forholdsregler i valg av midler og metoder i krigføringen for å unngå og minimalisere sivile tap og skade på sivile objekter
• gjøre alt som er gjennomførbart for å vurdere om angrepet kan forventes å forårsake sivile tap og/eller skader på sivile objekter som er overdrevne i forhold til den forventede militære fordel
• avlyse eller utsette et angrep hvis det blir klart at det ikke dreier seg om et militært mål eller at angrepet kan forventes å forårsake sivile tap og eller skader på sivile objekter som er overdrevne i forhold til den forventede militære fordel
• gi effektive forhåndsvarsler om angrep som kan komme til å påvirke sivilbefolkningen om ikke omstendighetene ikke tillater dette, og
• velge ut militære mål for å forårsake minst mulig skade på sivile liv og objekter der det finnes et valg mellom flere militære mål for å oppnå en lignende militær fordel.
15. Har Israel tatt de forholdsreglene som kreves i folkeretten i sine angrep på mål på Gaza-stripen siden 7. oktober?
Det er umulig å vurdere dette uten å ha all informasjon om målene, informasjonen som er kjent for IDF-ledere på det aktuelle tidspunktet, informasjonen som er tilgjengelig for dem, alternative midler og metoder i krigføringen, alternative mål osv. IDF har imidlertid prosedyrer for å vurdere før og etter oppdrag hvorvidt mål er militære, de forventede militære fordelene, de forventede sivile tapene og skadene – for å velge ut mål, midler og metoder til å oppnå militære mål samtidig som man mimimaliserer sivile tap og skader, og for å stanse angrep i lys av ytterligere informasjon som man får under oppdraget. Foreslåtte angrep blir vurdert av advokater som ikke er en del av kommandostrukturen.
IDF har tatt omfattende forholdsregler for å minimalisere sivile tap, til tross for vanskelighetene med å nå frem til en fiende som opererer i, rundt og under sivile bygninger. Blant disse forholdsreglene har vært varslinger til sivile, gjennom oppringninger, tekstmeldinger og løpesedler, om å evakuere militære mål og områder, og ved å sørge for evakueringsruter og opphold i militær aktivitet for å la sivile flykte.
16. Er det lov å be sivile på fiendtlig territorium om å evakuere områder der det sannsynligvis vil foregå militær aktivitet?
Ja, så lenge den påtenkte militære aktiviteten vil rette seg mot fiendtlige stridende og/eller militære mål. Styrkene på begge sider er forpliktet til å ta alle gjennomførbare forholdsregler for å unngå og minimalisere sivile tap på grunn av angrep på militære mål.
17. Har Hamas i sine angrep på Israel siden 7. oktober tatt de forholdsreglene som folkeretten krever?
Nei. Hamas har bevisst angrepet sivile og har prøvd å maksimalisere, ikke minimalisere, sivile tap og skader.
D. SYKEHUS
18. Er det noen ganger tillatt å angripe sykehus og andre medisinske anlegg?
Sykehus og andre medisinske enheter som utelukkende er ment for medisinske formål, må beskyttes under alle omstendigheter. De mister imidlertid sin beskyttelse om de blir brukt til annet enn sin humanitære funksjon til å utføre handlinger som rammer fienden. Dette er for eksempel bruk av sykehus til å skjule stridsdyktige stridende, eller å lagre våpen eller ammunisjon, eller som ly for militær aktivitet.
19. Ble Al-Shifa-sykehuset brukt til å utføre handlinger som var skadelige for Israel?
Ja. Det har dukket opp opplysninger som bekrefter tidligere informasjon om at Hamas har brukt Al-Shifa-sykehuset til militære formål, deriblant å skjule sunne og friske gisler, skjerme folk som tok dem til fange og annet militært personell, og som et kommando- og kontrollsenter.
20. Handlet IDF i samsvar med sine forpliktelser etter folkeretten da de tok seg inn på Al-Shia-sykehuset?
Ifølge IDF ga man, før man tok seg inn i bygningene, 12 timers varsel til myndighetene i Gaza om at all militær virksomhet på sykehuset måtte opphøre. IDF-soldater tok seg inn i bygningen etterfulgt av israelske leger, medisinske forsyninger og barnemat. Det ser ikke ut til at våpen ble avfyrt eller at det ble forvoldt noen skade på sykehuset som følge av at man tok seg inn. Premature barn ble vellykket evakuert i inkubatorer.
E. BELEIRINGER OG HUMANITÆRE FORSYNINGER
21. Er det tillatt å beleire et fiendtlig territorium?
Ja. Beleiring er en tillatt form for krigføring om ikke hensikten er å sulte ut befolkningen. Krigføring gjennom beleiring kan være mer human enn andre former for krigføring, for eksempel bombing, og kan forkorte en konflikt. Men selv om en beleiring resulterer i at sivile sulter, er den ikke forbudt etter folkeretten så lenge hensikten med beleiringen er å oppnå et militært mål og ikke å sulte ut sivilbefolkningen.
22. Er en stat forpliktet til å gi mat, vann, drivstoff, elektrisitet og medisinske forsyninger til et territorium under fiendtlig kontroll?
Nei. En stat som er engasjert i en væpnet konflikt, er ikke forpliktet til å forsyne et fiendtlig kontrollert territorium med noe som helst. Tvert imot er alle stater forpliktet til ikke å gi økonomiske ressurser eller noen form for støtte direkte eller indirekte til terrorister.
23. Må en stat tillate tredjeparter å sende forsyninger som er avgjørende for sivilbefolkningens overlevelse på fiendtlig territorium?
Ja, en stat må åpne for tredjeparters forsyning av mat, medisinske forsyninger og andre forsyninger som er avgjørende for sivilbefolkningens overlevelse, forutsatt at det ikke er noen alvorlige grunner til å frykte at disse forsyningene vil bli kanalisert til eller brukt av fiendtlige styrker eller at fienden vil oppnå en militær fordel fordi disse forsyningene erstatter andre forsyninger som vil bli kanalisert til de fiendtlige styrkene.
24. Hvis det finnes alvorlige grunner til å frykte at nødvendige forsyninger vil bli kanalisert til fiendtlige styrker, tillater folkeretten en stat å hindre at de blir levert, selv om resultatet er at sivile sulter under fiendens kontroll?
Ja, det er tillatt for en stat å hindre levering av nødvendige forsyninger dersom det er alvorlige grunner til å frykte at de vil bli kanalisert til fiendtlige styrker, selv om resultatet er at sivile under fiendtlig kontroll sulter. I denne situasjonen ligger det juridiske ansvaret hos fiendtlige styrker for å kanalisere humanitære forsyninger eller unnlate å sørge for at de ikke vil bli kanalisert.
25. Har Israel fulgt sine juridiske forpliktelser med hensyn til humanitære forsyninger under sin beleiring av Gaza-stripen?
Israel avsluttet sine leveranser av elektrisitet til Gaza-stripen, slik landet hadde rett til. Israel ville ha hatt rett til dette selv om elektrisiteten ble brukt bare til sivile formål. I virkeligheten bruker Hamas elektrisitet til å ventilere sine militære tunneler og å avfyre sine raketter mot israelske sivile, så Israel hadde uten tvil rett til å avslutte leveransene. Dessuten ble åtte av de ni strømlinjene fra Israel til Gaza-stripen ødelagt av angrepene til Hamas og andre terroristgrupper 7. oktober, og er ikke blitt reparert,
Israel avsluttet til å begynne med sine leveranser av vann til Gaza-stripen, men gjenopptok dem deretter gjennom to av de tre rørledningene som enten ikke var ødelagt eller som er blitt reparert etter angrepene til Hamas og andre terrorister. Før 7. oktober leverte Israel mindre enn ti prosent av vannet som brukes på Gaza-stripen, så effekten av den midlertidige stansen var ikke betydelig. Israel har dessuten tillatt vannforsyninger inn i Gaza via Rafah-overgangen.
Drivstoff, mat og andre forsyninger ble tidligere overført fra Israel til Gaza-stripen via Kerem Shalom-overgangen, men denne ble alvorlig skadet av palestinske terrorister 7. oktober. Israel har senere gått med på å tillate import av mat, drivstoff og andre humanitære forsyninger fra Egypt via Rafah-overgangen, underlagt ordninger som skal redusere faren for kanalisering til militær bruk.
Gaza-stripen produserer en betydelig del av sitt matbehov, og det var betydelige lagre av mat og drivstoff på Gaza-stripen 7. oktober, selv om det ser ut til at Hamas rekvirerte mye av det tilgjengelige drivstoffet. Israelske myndigheter har overvåket behovene til sivilbefolkningen på Gaza-stripen, og har tillatt tilstrekkelige forsyninger til å unngå massesult.
Israel har hatt og har rett til å hindre leveranser av drivstoff fullstendig, siden landet har alvorlige grunner til å frykte at dette vil bli kanalisert til fiendtlige styrker. Ikke desto mindre har Israel tillatt forsyninger av tilstrekkelig drivstoff til å dekke minimusbehov.
F. OKKUPASJON
26. Er Gaza-stripen okkupert av Israel?
Et territorium blir etter folkeretten betraktet som okkupert når det faktisk befinner seg under en fiendtlig hærs myndighet. Okkupasjonen gjelder bare territoriet der den fiendtlige hærens myndighet er blitt etablert og faktisk kan utøves. Okkupasjonen slutter så fort okkupantmakten forlater området.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har uttalt at okkupasjon krever fysisk tilstedeværelse av fremmede tropper, og må omfatte «støvler på bakken» – en marine- eller luftblokade er ikke nok.
Israel evakuerte sin militære og sivile tilstedeværelse fra Gaza-stripen i 2005. Siden da har ikke Gaza-stripen vært okkupert av Israel, og vil ikke bli okkupert av Israel om ikke og inntil IDF har effektiv kontroll over territoriet eller en betydelig del av det.
FN-resolusjoner og forskjellige stater har beskrevet Gaza-stripen som om den fremdeles er okkupert av Israel siden 2005, men denne beskrivelsen stemmer ikke med folkeretten.
G. FOLKEMORD
27. Hva er folkemord?
Folkemord er innen folkeretten definert som at man utfører forskjellige handlinger i den hensikt helt eller delvis å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. De aktuelle handlingene er:
• drap eller påføring av alvorlig legemlig eller mental skade på medlemmer av gruppen
• bevisst påføring på gruppen levevilkår som beregnes å innebære hel eller delvis ødeleggelse av gruppen
• innføring av tiltak i den hensikt å hindre fødsler innen gruppen
• tvangsoverføring av barn fra gruppen til en annen gruppe.
Når et stort antall mennesker blir drept uten at hensikten helt eller delvis er å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, er det ikke folkemord.
28. Er Hamas skyldig i folkemord?
Ghazi Hamad, viseutenriksminister for Hamas, har uttalt at de vil gjenta massakrene 7.–9. oktober om og om igjen til Israel er tilintetgjort. I 2019 sa Hamas’ innenriksminister Fathi Hammad: «Vi må angripe hver eneste jøde på planeten – slakte og drepe.» Et eksemplar av Hitlers Mein Kampf, oversatt til arabisk, med avsnitt som krever nedslaktning av jøder markert, ble nylig funnet i et rom nord på Gaza-stripen som ble brukt som base av Hamas-medlemmer. Sammen med det vilkårlige preget til massakrene utført av Hamas 7.–9. oktober kan slik informasjon støtte anklager mot Hamas og deler av deres personell om folkemord.
29. Er Israel skyldig i folkemord?
Det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at IDF har utført operasjoner i den hensikt helt eller delvis å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, og fakta tyder på det motsatte.
Den israelske regjering har uttalt at deres mål er å knuse Hamas, men Hamas er ingen nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Israelske politikere og medier har diskutert hvordan man skal gjenoppbygge Gaza-stripen uten Hamas etter krigen.
IDF har åpenbart evne til å drepe det meste av befolkningen på Gaza-stripen, men har ikke gjort det. Selv om de er alvorlige og tragiske, utgjør palestinske tap, deriblant terrorister og de som er drept av terrorister, mindre enn 1 prosent av befolkningen på Gaza-stripen. Israel har gjentatte ganger oppfordret og hjulpet palestinere nord på Gaza-stripen til å bevege seg mot tryggere områder i sør. Israel har dessuten gjort uvanlig mye for å komme med advarsler om å evakuere spesielle mål.
