Hans far var en religiøs dommer i menigheten. Han måtte flykte med familien sin til Fez i Marokko på grunn av forfølgelse i Spania. (På 1100-tallet fikk en fanatisk, muslimsk sekt, almohadene, etter hvert makten over det meste av det muslimsk-kontrollerte Spania. De satte i gang store forfølgelser av jøder og kristne. Mange måtte flykte.)
Familien flyttet i første omgang til Fez i Marokko. Siden dro Moses til Det hellige landet, men etter fem måneder dro han videre til Cairo og bosatte seg der.
Mens Moses drev studier og skrev lærde bøker, fikk han økonomisk støtte av sin bror David. Da broren druknet i Det indiske havet under en forretningsreise, bestemte Maimonides seg for å forsørge seg selv. Han studerte til lege, ble snart en av de fremste, og i 1185 fikk han ansvar for å behandle visiren i Egypt.
Samtidig fortsatte han å studere og skrive. Hans fikk en så grunnfestet tillit at det ble et vanlig munnhell: «Fra Moses til Moses var ingen som Moses.» Han er mest kjent for verket Veiledning for de forvirrede og Mishneh Torah, en bok som tar for seg de jødiske lovene.
I 1172 skrev Maimonides et brev til jødene i Jemen. Bakgrunnen var en omfattende bølge av forfølgelse. I boka The Jews of Arab Lands av Norman A. Stillman (Philadelphia 1979) er brevet gjengitt i sin helhet. Vi skal bare se på en ganske liten del av brevet. Det er slik:
«Dere vet, brødre, at for våre synders skyld har Gud spredt oss blant dette folket, Ismaels nasjon [araberne], som forfølger oss alvorlig og som tenker ut måter å skade og fornedre oss på. … Ingen nasjon har noen ganger gjort Israel mer skade. Ingen har fornedret og ydmyket oss slik som dem.»
Det er verd å merke seg at dette er skrevet av sin tids mest lærde jøde, som kjente forholdene for jødene i mange land.
