Terrorangrep tilskrev han «uavhengige aktører» som ikke er under kontroll av Arafats styre. (Dette strir mot israelsk etterretning som viser at Arafats gruppe Fatah står bak mye av det.)
På palestinsk side må det blir en slutt på en kultur med vold og opphisselse til vold, sa han. Siden Oslo-avtalen ble inngått har dette fått foregå ukontrollert.
Han sa at også israelerne skaper problemer. Byggingen av bosetninger og å bygge egne veier som skal gå utenom arabiske områder («bypass roads») midt i det som en dag uunngåelig vil bli en palestinsk stat, er uforenlig med forestillingen om at begge parter må forhandle fram et kompromiss.
Om valget i Israel sa han at han ikke var politisk. Men han roste Baraks fredsbestrebelser. «Velgere i Israel tror de må velge mellom fred og sikkerhet,» sa han.
Han la fram fem retningslinjer:
1) Det må skapes en levedyktig, suveren palestinsk stat i et geografisk sammenhengende område. Staten må tilpasse seg Israels sikkerhetsbehov.
2) Det palestinske flyktningeproblemet må løses på en måte som vil inkludere betaling fra et internasjonalt fond, der USA har hovedansvaret for å skaffe fram pengene. Han ville tillate alle som ønsker det å finne nye hjem, enten der de bor nå eller i tredjeland, inkludert Israel, i samsvar med disse landenes suverene avgjørelse. Clinton sa videre at man ikke kan vente at Israel vil godta ubegrenset rett til å vende tilbake til dagens Israel.
3) Det må etableres sikkerhetsordninger, inkludert et internasjonalt sikkerhetsnærvær i Jordan-dalen, et avmilitarisert Palestina og en israelsk tilbaketrekning i faser fra områder som er viktige for sikkerheten.
4) Jerusalem må være en åpen og udelt by, med garantert adgang til hellige steder og fri gudsdyrkelse for alle. Jerusalem bør være hovedstaden både for Israel og Palestina.
5) Begge parter må erklære at konflikten er over. Partenes erfaringer med midlertidige avtaler har ikke alltid vært vellykket, sa han. For mange frister er oversittet, for mange løfter ikke oppfylt – på begge sider.
Hvis noen ønsker andre grunnlag for forhandlingene, ville det være fint hvis de med det kunne få til en avtale. Men Clinton tvilte på at det vil være mulig.
Mange av de som var på møtet, roste Clinton for hans innsats for freden i Midtøsten.
Det var toppfolk fra det jødiske samfunnet i USA, fra PLO, diplomater fra Egypt og Jordan osv. Fra Israel deltok bl. a. «stortingspresidenten», Avraham Burg, og regjeringssekretær Isaac Herzog. Burg sa at en dag vil freden komme, det er uunngåelig. «Det vil bli Clintons fred,» sa han, «samme hvem som er president på det tidspunktet.»
I en kommentar til Clintons tanker sier Odd Myrland at de bygger på en løgn. Les kommentaren her!
Les også:
Forsvaret om Clintons forslag
