I 2009 gjorde medieundersøkelsesbyrået Retriever en granskning av norske mediers dekning av Gaza-krigen i 2008/2009. 1.958 artikler, kommentarer, lederartikler eller innslag fra syv ulike medier i perioden 9. desember 2008 til 9. januar 2009 ble undersøkt på oppdrag av NRK.
Konklusjonen var klare:
«Funnene i denne analysen viser at norske medier formidler palestinernes syn på konflikten i mye større grad enn israelernes syn. Ettersom tendensen faktisk var sterkere før angrepene startet 27. desember, tyder dette på at dette representerer mediebildet over tid, og ikke bare er en følge av invasjonen.
Gjennom mediene blir det fra flere hold hevdet at Israel fører en propagandakrig. Funnene i denne analysen viser at det i så fall er palestinerne som hittil har gått seirende ut i norske medier. (…)
Hvis en leser svært mange aviser og får med seg mange nok radio-og fjernsynssendinger over tid, vil en kunne tilegne seg begge parters syn. Det er likevel ikke slik norske lesere, lyttere og seere konsumerer nyheter, så den ubalanserte nyhetsdekningen kan utgjøre et problem for forståelsen av konflikten.»
Dagbladet var det mediet i undersøkelsen som hadde størst antall oppslag med innhold tendensiøst i palestinernes favør.
Daværende nyhetsredaktør i avisen, Peter Raaum, svarte slik da han ble presentert for resultatene:
”Jeg har aldri ment at avismediet er nøytralt i den forstand at alle parter skal representeres i en sak. Aviser har et ideologisk ståsted, og skal dermed også ta et standpunkt. Det preger dekningen.”
Stor mer ærlig kan det ikke innrømmes at israelske perspektiver ikke er verdt å ta med.
Fredag 22. august bekreftet Dagbladet at de fortsatt ligger på en mer ærlig linje enn mange av de andre norske redaksjonene. «Ropene på objektiv journalistikk er ikke bare et blindspor. Det er en felle,» skriver kommentator John Olav Egeland. «Det er heller ikke slik at alle standpunkter eller verdier fortjener like stor vekt,» skriver han senere.
Personlig liker jeg Per Edgar Kokkvolds filosofi om journalistikk mye bedre. I 2008, da han var generalsekretær i Norsk Presseforbund, sa han til Bergensavisen: «Aviser og medier har lov til å ta standpunkt til ting. Generelt syntes jeg de mener alt for lite. Men slikt forbeholder man lederplass og kommentarplass. På reportasjeplass slipper man til begge sider med sine beste argumenter.»
Det er bra at det er Kokkvoldd, og ikke Raaum eller Egeland, som leder Kringkastingsrådet når det skal behandle klagene mot NRKs Midtøsten-dekning torsdag 28. august. MIFF innleder vår klage slik:
«Det er med rette sagt at god journalistikk er å få fram de ulike parters beste argumenter. Her svikter NRK fullstendig når det kommer til Israel.» Les hele klagen.
NRKs nyhetsdirektør har andre ambisjoner enn Dagbladet. “NRK som institusjon har ikke noen mening om hvem som har rett og hvem som tar feil i Israel-Palestina-konflikten, eller hvem som begår de verste overgrepene mot sivilbefolkningen.” Dersom dette også hadde blitt linjen som reporterne og utenriksmedarbeiderne følger, ville NRK tatt et langt skritt i riktig retning.
I intervju med VG Helg sa NRKs tidligere Midtøsten-korrespondent Odd Karsten Tveit i april 2014 at balanse i hans dekning aldri var noe mål. Flertallsvedtaket i Kringkastingsrådet fra 2011 som ga ros til NRK for balansert nyhetsdekning framstår mer latterlig enn noen gang før.
«Organisert og koordinert»
For korthets skyld, la meg bare kommentere to ting til i Egelands artikkel.
For det første, skal han ha ros for å ønske kritikk av Midtøsten-dekningen velkommen.
For det andre bruker Egeland som argument imot klagene på Midtøsten-dekningen at protestene tydelig er «organisert og koordinert». Fra min side sett har protestene vært imponerende lite organisert og koordinert. MIFF skulle i hvert fall ønske vi hadde hatt mye bedre tid i sommer til å organisere og koordinere. All vår innsats har skjedd på redusert feriekapasitet. Bare noen ytterst få ganger har vi oppmuntret til å klage på konkrete overtramp. Vår erfaring er at klagene springer ut fra et sterkt og bredt grasrotengasjement, som har vokst seg sterkt gjennom årtier med urettferdig dekning.
Men sett nå at klagene virkelig var «organisert og koordinert»? Ville det svekke vekten av argumentene? Ingen land i verden står overfor en så «organisert og koordinert» svertekampanje og delegitimering som Israel gjør i Norge. Kanskje vi ikke skal ta det så alvorlig da, siden hylekoret mot Israel er «organisert og koordinert» av Fagforbundet, Norsk Folkehjelp, Mellomkirkelig råd, SV, Rødt, Palestinakomiteen og titalls andre organisasjoner og koordineringsgrupper på pro-palestinske kant (inkludert «Bestemødre for fred»)?
Andre reaksjoner på Retrievers undersøkelse
”Når den lille delen av mediedekningen som ikke karakteriseres som ”nøytral” (ca. 20 %) bare har en overvekt av palestinske synspunkter på ca. 3:1 etter at krigen startet, er det en grov overdrivelse å konkludere med at det kan være ”et presseetisk og demokratisk problem at palestinernes syn får dominere den øvrige redaksjonelle nyhetsdekningen i så stor grad”.”
Toralf Sandåker, kommentar på Journalisten.no 14 januar 2009. Frilansjournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ.
”En rekke undersøkelser har vist at flertallet av norske journalister sympatiserer med partier på venstresiden. I disse partiene er støtten til palestinerne svært sterk. Sannsynligvis er situasjonen den samme blant flertallet av norske journalister – også nyhetsjournalister som dekker Midtøsten-konflikten.”
Leserombud i Bergens Tidende, Terje Angelshaug til Mediekritikk.no 30. januar 2009.
”Det er alltid problematisk i en journalistisk sammenheng hvis du oppdager at det blir en skjev dekning. Det er et ideal å tilstrebe balanse i dekningen, og jeg mener Vårt land oppfyller et slikt ideal.”
Sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, til NRK.no.
