I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

PFU: – MIFFs annonse var ingen presseetisk krenkelse overfor Operasjon Dagsverk eller KFUK-KFUM

Fra møtet i Pressens Faglige Utvalg 23. oktober 2019. (Skjermdump fra Journalisten.no)
De aller fleste klagene fra KFUK-KFUM Global og Operasjon Dagsverk ble avvist. To aviser ble felt på én paragraf.

Dagen og Stavanger Aftenblad ble felt for brudd på god presseskikk da MIFFs annonse mot Operasjon Dagsverk ble behandlet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag formiddag. (Se innstillingene under.)

En lang rekke av Operasjon Dagsverks klagepunkter ble avvist av PFU.

– PFU kan ikke se at annonsen utgjør en presseetisk krenkelse overfor Operasjon Dagsverk eller organisasjonen bak, heter det i vedtakene for alle avisene.

Dagen og Stavanger Aftenblad ble felt på paragraf 4.8 i Vær Varsom-plakaten: «4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

Se alle MIFFs kildehenvisninger til annonsen her.

Se Conrad Myrlands kommentarer etter PFU-møtet:

https://www.facebook.com/medisraelforfred/videos/563256944425644/

Les MIFFs tilsvar: Hvorfor PFU må avvise Operasjon Dagsverks klage

Se opptak av første del av møtet i PFU da saken om MIFFs annonser ble behandlet.

Følgende personer var til stede rundt bordet under saksbehandlingen (fra venstre):
Mathias Vedeler, Sekretariatet
Ellen Ophaug, Journalistene (vara)
Liv Ekeberg, Journalistene
Kristin Taraldsrud Hoff, Allmennheten
Stein Bjøntegård, Redaktørene
Øystein Stray Spetalen, Allmennheten (vara)
Marit Breivik, Allmennheten (vara)
Ingrid Nergården Jortveit, Sekretariatet
Trude Hansen, Sekretariatet

De ni avisene trykket fire forskjellige versjoner av MIFFs annonse. Her er PFUs uttalelser og konklusjoner om annonsene i de forskjellige avisene:

AFTENPOSTEN, BERGENS TIDENDE OG ADRESSEAVISEN

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:


Klagen gjelder en annonse fra Med Israel for fred (MIFF) i Aftenposten. Annonsen var et angrep på Operasjon Dagsverk, som i 2018 ga pengene til ungdom i Palestina. I annonsen ble det påstått at to navngitte palestinske jenter – en 12-åring og en 17-åring – sier de «kjemper for å fjerne Israel (‘frigjøre Palestina fra elven til havet’)».

Klager er KFUK-KFUM Global, som i 2018 stod bak Operasjon Dagsverk. Ifølge klager harAftenposten tillatt publisering av falske anklager mot både de to jentene og Operasjon Dagsverk. Klager mener beskyldningene mot jentene har gjort deres sikkerhetssituasjon i Palestina verre. Klager viser til at pressen plikter å vise særlig hensyn når barn omtales. Slik klager ser det, burde avisen gitt samtidig imøtegåelse til både barna og organisasjonen.

Klager mener også at avisen burde rettet og beklaget annonsen.

Aftenposten avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener at annonsen ikke kan vurderes opp mot Vær Varsom-plakaten (VVP) slik klager gjør, fordi de aktuelle punktene i plakaten er ment for redaksjonelt stoff. Aftenposten opplyser også at de krevde betydelige endringer i annonsen før den ble publisert. Avisen kan ikke se at annonsen inneholder falske anklager eller beskyldninger som utløser rett til samtidig imøtegåelse. Aftenposten mener det ville være galt å nekte annonsøren å uttrykke sine meninger om saken.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at redaktøransvaret gjelder for alt innhold i redaktørstyre medier, inkludert annonser. PFU viser til VVP punkt 2.1, der det står: «Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold (…)».

Det ligger i annonsens natur at det er et partsinnlegg, enten annonsøren ønsker å selge noe eller fremme et budskap. I presseetisk sammenheng er det viktig at publikum oppfatter det som en annonse, slik at den ikke forveksles med redaksjonelt stoff. PFU mener den påklagede annonsen var tydelig merket. Det var ingen tvil om at den inneholdt MIFFs politiske budskap, og det kom klart frem at MIFF var avsender.

Samtidig går det også en presseetisk grense for selve innholdet i annonser, og PFU understreker at det er redaktøren som har det etiske ansvaret. Åpenbart krenkende og udokumenterte påstander kan bryte med god presseskikk

I den påklagede annonsen ble det fremmet en påstand om to barn, en 12-åring og en 17-åring. Barn har et særlig presseetisk vern i Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.8, som sier atmediene skal vurdere hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barna. I dette tilfellet mener imidlertid PFU at Aftenposten har tatt tilstrekkelig hensyn. Utvalget merker seg at avisen krevde flere endringer i annonsen før den ble publisert. Påstanden om jentene fremstår som annonsørens tolkning av et slagord jentene har brukt. PFU merker seg dessuten at jentene til tross for sin unge alder er profilerte aktivister. Også mindreårige som deltar i det offentlige ordskiftet må akseptere en viss meningsmotstand.

PFU kan for øvrig ikke se at annonsen utgjør en presseetisk krenkelse overfor Operasjon Dagsverk eller organisasjonen bak.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

KONKLUSJON: PFU vedtok innstillingen.

VÅRT LAND (og DAGSAVISEN)

SEKRETARIATETS FORSLAG TIL UTTALELSE:

Klagen gjelder en annonse fra Med Israel for fred (MIFF) i Vårt Land. Annonsen var et angrep på Operasjon Dagsverk, som i 2018 ga pengene til ungdom i Palestina. I annonsen ble det påstått at to navngitte palestinske jenter – en 12-åring og en 17-åring – sier de «kjemper for å fjerne Israel (‘frigjøre Palestina fra elven til havet’)». 12-åringen ble avbildet.

Klager er KFUK-KFUM Global, som i 2018 stod bak Operasjon Dagsverk. Ifølge klager har Vårt Land tillatt publisering av falske anklager mot både de to jentene og Operasjon Dagsverk. Klager mener beskyldningene mot jentene har gjort deres sikkerhetssituasjon i Palestina verre. Klager viser til at pressen plikter å vise særlig hensyn når barn omtales. Slik klager ser det, burde avisen gitt samtidig imøtegåelse til både barna og organisasjonen.

Klager reagerer også på at 12-åringen ble avbildet og mener Vårt Land burde rettet og beklaget annonsen.

Vårt Land kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen opplyser å ha stilt krav til annonsøren om å gjøre endringer i annonsen før den kom på trykk. Vårt Land mener opplysningene i den publiserte versjonen hverken er feilaktige eller setter barna i fare.

Avisen avviser at annonsen utløste rett til samtidig imøtegåelse. Vårt Land understreker at annonsøren måtte få mulighet til å uttrykke sine meninger, og opplyser at klager har fått svare både på nyhets- og meningsplass i etterkant.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at redaktøransvaret gjelder for alt innhold i redaktørstyre medier, inkludert annonser. PFU viser til punkt 2.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP), der det står: «Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold (…)».

Det ligger i annonsens natur at det er et partsinnlegg, enten annonsøren ønsker å selge noe eller fremme et budskap. I presseetisk sammenheng er det viktig at publikum oppfatter det som en annonse, slik at den ikke forveksles med redaksjonelt stoff. PFU mener den påklagede annonsen var tydelig merket. Det var ingen tvil om at den inneholdt MIFFs politiske budskap, og det kom klart frem at MIFF var avsender.

Samtidig går det også en presseetisk grense for selve innholdet i annonser, og PFU understreker at det er redaktøren som har det etiske ansvaret. Åpenbart krenkende og udokumenterte påstander kan bryte med god presseskikk.

I den påklagede annonsen ble det fremmet en påstand om to barn, en 12-åring og en 17-åring. Barn har et særlig presseetisk vern i Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.8, som sier at mediene skal vurdere hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barna. I dette tilfellet mener imidlertid PFU at Vårt Land har tatt tilstrekkelig hensyn. Utvalget merker seg at avisen krevde flere endringer i annonsen før den ble publisert. Påstanden om jentene fremstår som annonsørens tolkning av et slagord jentene har brukt. PFU merker seg dessuten at jentene til tross for sin unge alder er profilerte aktivister. Også mindreårige som deltar i det offentlige ordskiftet må akseptere en viss meningsmotstand.

PFU merker seg videre at den 12 år gamle jenta var avbildet i annonsen. Utvalget understreker at pressen bør være varsom med bildebruk når barn kritiseres. I dette tilfellet mener imidlertid PFU at bildet må aksepteres på grunn av jentas profilerte posisjon og rolle som frontfigur for Operasjon Dagsverk 2018.

PFU kan for øvrig ikke se at annonsen utgjør en presseetisk krenkelse overfor Operasjon Dagsverk eller organisasjonen bak.

Vårt Land har ikke brutt god presseskikk.

KONKLUSJON: PFU vedtok innstillingen.

DAGEN

SEKRETARIATETS FORSLAG TIL UTTALELSE:

Klagen gjelder en annonse fra Med Israel for fred (MIFF) i Dagen. Annonsen var et angrep på Operasjon Dagsverk, som i 2018 ga pengene til ungdom i Palestina. I annonsen ble det påstått at en 12 år gammel navngitt palestinsk jente «kjemper for å utslette Israel». Jenta var avbildet.

Klager er KFUK-KFUM Global, som i 2018 stod bak Operasjon Dagsverk. Ifølge klager har Dagen tillatt annonsøren å komme med falske anklager mot både jenta og Operasjon Dagsverk. Klager mener beskyldningen mot jenta har gjort hennes sikkerhetssituasjon i Palestina verre. Klager viser til at pressen plikter å vise særlig hensyn når barn omtales, jf. VVP 4.8. Slik klager ser det, burde avisen gitt dem samtidig imøtegåelse. Klager reagerer også på at 12-åringen ble avbildet. Klager mener Dagen burde rettet og beklaget annonsen.

Dagen avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener enkelte av punktene som klager viser til, blant annet om samtidig imøtegåelse, ikke er relevante fordi punktene er ment for redaksjonelt innhold, ikke annonser. Dagen kan ikke se at annonsen har bidratt til å forverre jentas sikkerhetssituasjon. Avisen påpeker at hun allerede er en profilert aktivist. Dagen opplyser at de har hatt redaksjonell omtale av saken flere ganger, og at klager da har fått komme til orde.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at redaktøransvaret gjelder for alt innhold i redaktørstyre medier, inkludert annonser. PFU viser til VVP 2.1, der det står: «Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold (…)».

Det ligger i annonsens natur at det er et partsinnlegg, enten annonsøren ønsker å selge noe eller fremme et budskap. I presseetisk sammenheng er det viktig at publikum oppfatter det som en annonse, slik at den ikke forveksles med redaksjonelt stoff. PFU mener den påklagede annonsen var tydelig merket. Det var ingen tvil om at den inneholdt MIFFs politiske budskap, og det kom klart frem at MIFF var avsender.

Samtidig går det også en presseetisk grense for selve innholdet i annonser, og PFU understreker at det er redaktøren som har det etiske ansvaret. Åpenbart krenkende og udokumenterte påstander kan bryte med god presseskikk PFU kan ikke se at den påklagede annonsen utgjorde en presseetisk krenkelse overfor Operasjon Dagsverk eller organisasjonene bak. I annonsen ble det imidlertid også fremmet en påstand om en 12 år gammel jente, som ble avbildet. Det stod at jenta kjemper for å utslette Israel.

PFU merker seg at jenta er en profilert aktivist, og utvalget understreker at også barn som deltar i det offentlige ordskiftet må akseptere en viss meningsmostand. Påstanden var imidlertid kraftig, og slik PFU ser det, manglet den dokumentasjon. PFU mener ordet «utslette» får en spesielt sterk ordlyd i Israel-debatten.

Barn har et særlig presseetisk vern i Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.8, som sier at mediene skal vurdere hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barnet. PFU mener det var kritikkverdig av Dagen å publisere annonsen slik den kom på trykk. Det er også av betydning at jenta ble avbildet.

Dagen har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

KONKLUSJON: PFU valgte å felle Dagen for brudd på Vær Varsom-plakaten. Øystein Stray Spetalen tok dissens.

STAVANGER AFTENBLAD

SEKRETARIATETS FORSLAG TIL UTTALELSE:

Klagen gjelder en annonse fra Med Israel for fred (MIFF) i Stavanger Aftenblad. Annonsen var et angrep på Operasjon Dagsverk, som i 2018 ga pengene til ungdom i Palestina. I annonsen ble det fremmet påstander om to navngitte palestinske jenter, en 12-åring og en 17-åring. Det ble påstått at jentene «sier åpent at de kjemper for å utslette Israel». Det ble også påstått at 17-åringen har oppfordret til knivstikking og «selvmordsterror». 12-åringen var avbildet.

Klager er KFUK-KFUM Global, som i 2018 stod bak Operasjon Dagsverk. Ifølge klager har Stavanger Aftenblad tillatt publisering av falske anklager mot både jentene og Operasjon Dagsverk. Klager mener beskyldningene mot jentene har gjort deres sikkerhetssituasjon i Palestina verre. Klager understreker at pressen plikter å vise særlig hensyn når barn omtales.

Slik klager ser det, burde avisen gitt samtidig imøtegåelse til både barna og organisasjonen. Klager mener også at avisen burde rettet og beklaget annonsen. Klager reagerer dessuten på at annonsen inneholdt et bilde av den 12 år gamle jenta.

Stavanger Aftenblad (SA) avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener at annonsen ikke kan vurderes opp mot Vær Varsom-plakaten (VVP) slik klager gjør, fordi de aktuelle punktene i plakaten er ment for redaksjonelt stoff. Videre mener avisen at annonsen inneholder meninger som må aksepteres. SA viser til at jentene er profilerte aktivister som må tåle at meningsmotstandere tar til motmæle. Avisen kan ikke se at annonsen kan ha forverret deres sikkerhetssituasjon. SA opplyser også at klager har fått slippe til både på meningsplass og nyhetsplass i etterkant.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at redaktøransvaret gjelder for alt innhold i redaktørstyre medier, inkludert annonser. PFU viser til VVP 2.1, der det står: «Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold (…)».

Det ligger i annonsens natur at det er et partsinnlegg, enten annonsøren ønsker å selge noe eller fremme et budskap. I presseetisk sammenheng er det viktig at publikum oppfatter det som en annonse, slik at den ikke forveksles med redaksjonelt stoff. PFU mener den påklagede annonsen var tydelig merket. Det var ingen tvil om at den inneholdt MIFFs politiske budskap, og det kom klart frem at MIFF var avsender.

Samtidig går det også en presseetisk grense for selve innholdet i annonser, og PFU understreker at det er redaktøren som har det etiske ansvaret. Åpenbart krenkende og udokumenterte påstander kan bryte med god presseskikk.

PFU kan ikke se at den påklagede annonsen utgjorde en presseetisk krenkelse overfor Operasjon Dagsverk eller organisasjonene bak. I annonsen ble det imidlertid også fremmet påstander om to barn, en 12-åring og en 17-åring. De ble anklaget for å ville utslette Israel, og 17-åringen ble anklaget for å oppfordre til knivstikking og terror.

PFU merker seg at de to jentene er profilerte aktivister, og utvalget understreker at også barn som deltar i det offentlige ordskiftet må akseptere en viss meningsmostand. Påstandene var imidlertid svært kraftige, og slik PFU ser det, var de ikke underbygget. Barn har et særlig presseetisk vern i Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.8, som sier at mediene skal vurdere hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barna. PFU mener Stavanger Aftenblad ikke burde publisert annonsen slik den stod på trykk. Det er også av betydning at den 12 år gamle jenta ble avbildet.

Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

KONKLUSJON: PFU vedtok innstillingen med 5 mot 1 stemme.

Relaterte artikler:

– Jeg lever den tredje intifadaen, sier Janna Jihad.
– Vi bør alltid slå soldater, samme hvor de er og om de har gjort noe eller ikke, sa Tamimi.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart