«Også når den første sympatibølgen gir seg, vil MIFF fortsette å stå sammen med Israel og jødene!» skrev MIFF i nyhetsbrev til medlemmene våre 13. oktober.
Vi merket allerede da at sympatien etter 7. oktober-massakren raskt avtok, og at Israels fiender i Norge var i gang med å piske opp hat. I ukene som fulgte, og særlig etter at regjeringen fredag 27. oktober stemte for en FN-resolusjon som ikke fordømte Hamas, har hatbølgen fortsatt å vokse.
Eksemplene er for mange til å nevne, men et særlig grovt eksempel kom i en lederartikkel i avisen Ságat 31. oktober. Ságat presenterer seg som en avis «for den samiske befolkning og de samiske distrikter».
Overskriften for lederartikkelen var «Norge tilbake som fyrtårn». Regjeringen fikk ros for å stemme for en FN-resolusjon sammen med Russland, Iran og andre diktaturer. Ingen av de andre nordiske landene, og heller ikke Tyskland eller Storbritannia, stemte for resolusjonen.
I lederartikkelen serverer Ságat noen av de groveste eksemplene på demonisering av Israel som vi har sett de siste ukene:
«Hele verdens sympati var retta mot israel etter det brutale og sjofle terrorangrepet fra Hamas 7. oktober. Men sympatien har endra seg dramatisk, etter at Israel med samtykke fra USA har valgt å foreta en kollektiv avstraffelse av den palestinske befolkninga på Gaza.
Dette skjedde med en så stor intensitet og brutalitet at man må tilbake til 2. verdenskrig for å finne lignende grusomheter, som tenderer til folkemord. Samtidig som flere tusen barn, kvinner og andre uskyldige sivile på Gaza ble massakrert og terrorbomba, sørga de israelske okkupantene for å stenge grensene for å forhindre at vann, mat, medisiner, drivstoff og andre livsnødvendigheter kommer frem. Gaza ble omgjort til et fengsel. En satanisk ondskap i regi av en nasjonalstat!
Det er ille og totalt uakseptabelt at Hamas opptrer som en terroristorganisasjon som dreper og kidnapper uskyldige sivile. Men betydelig verre når israelske regjeringsstyrker opptrer som enda mer brutale terrorister mot barn, kvinner og andre uskyldige sivile.
Det er uttrykk for alvorlig mental sykdom når israelske ledere karakteriserer FN-kravet om humanitær våpenhvile som ‘avskyelig’. Når Israel snakker om ‘naziterrorister’ i denne sammenheng, må de se seg sjøl i speilet.»
Korte kommentarer:
Israels militære operasjon på Gaza-stripen er ikke en kollektiv avstraffelse, men rettet inn mot å fjerne Hamas-regimet og helt fjerne deres militære kapasitet.
Anklager om at Israel begår folkemord på Gaza er feilaktige og har ingen grunnlag i folkeretten, skrev MIFFs journalist Bjarte Bjellås 2. november.
I årevis er Israel blitt anklaget for å holde Gazas befolkning i et fengsel. Dessverre var ikke «fengselsmurene» gode nok til å stanse tre tusen Hamas-terrorister som tok seg inn i Israel 7. oktober for å massakrere, voldta og kidnappe. Det er en grov feil å fremstille Israels lovlige forsvarsoperasjoner mot militære mål med Hamas sine ondskapsfulle handlinger mot sivile israelere.
IHRA-definisjonen på antisemittisme nevner som eksempler «sammenlikning av aktuell israelsk politikk med nazistenes politikk» og «bruk av doble standarder ved å stille krav til staten Israel som ikke stilles til andre demokratiske stater».
Senere i lederartikkelen skriver Ságat:
«Det er på høy tid å pusse støvet av Oslo-avtalen som et godt rammeverk for å realisere en tostatsløsning med en fredelig sameksistens, slik utenriksministeren tar til orde for. Enhver kan tenke seg hvilke mektige, men destruktive kapitalkrefter som har hatt interesse av å sabotere denne fredsløsninga.»
Her kan man kanskje ane spor av et tredje eksempel i IHRAs definisjon av antisemittisme: «Bruk av løgnaktige, dehumaniserende, demoniserende eller stereotype anklager om jøder som individer eller makten til jøder som gruppe, for eksempel, men ikke bare, myten om jødisk verdenskonspirasjon eller myten om jøder som kontrollerer media, økonomien, regjeringen eller andre samfunnsinstitusjoner.»
Ságat har tydeligvis ikke oppfattet at Hamas ikke er interessert i noen tostatsløsning, og at de aldri har vært det. Ságat har tydeligvis ikke fått med seg at 7 av 10 palestinere på Vestbredden gir sterk støtte til 7. oktober-massakren?
