I november kunne NRK Hordaland avsløre innholdet i et hemmeligstemplet brev som kronprins Olav skrev i 1944. Brevet ble skrevet etter at britiske fly hadde rettet omfattende bombeangrep mot ubåtbunkeren og verftet som tyskerne benyttet i Laksevåg i Bergen. Like ved utbåtbunkeren lå Holen barneskole, som også ble rammet i angrepet. 61 skolebarn ble drept. Til sammen gikk 193 sivile liv tapt under de allierte angrepene mot Laksevåg, ifølge NRK.
Kronprinsens argumenter
Kronprins Olav forsvarer den britiske bombingen overfor det norske forsvarsdepartementet, som da hadde sitt kontor i London. Den daværende forsvarssjef legger vekt på de militære hensyn, og sier de sivile tap ikke kan beklages.
«At der begge ganger er skjedd ødeleggelser av boligbebyggelsen omkring u-båthavnen, og at der, særlig første gang, er gått med norske liv, kan vi ikke beklage oss over, hvor sørgelig dette i og for seg er, når man tar hensyn til den militære viktigheten av målene som bombingen var rettet mot.»
Kronprinsen skriver videre at bomber også har falt i mer sentrale bydeler av Bergen, og ødelagt eller alvorlig skadet omlag 50 hus.
«Dette område ligger minst 1 km fra det nærmeste punkt i de foran nevnte målområde og da bombingen her neppe kan ha vært tilsiktet, fordi det ikke er noen militære mål der, må man gå ut fra at det er begått en feil av et visst antall eller en avdeling av bombeflyene.»
Kronprinsen skriver også:
«Det kan være grunn til å si [til britene] at man er fullt villig til å ta de skader som virkelig er nødvendige for å ramme de militære mål, men at man må regne med at der i den norske befolkning vil gjøre seg gjeldene en meget sterk reaksjon overfor materielle skader og tap av menneskeliv som ikke har noen rimelig tilknytning til angrep mot de militære mål.»
Krigens folkerett
Brevet avslører at kronprins Olav hadde god kjennskap til krigens folkerett. Ifølge “dobbel effekt”-prinsippet er det moralsk rettferdig å oppnå et mål hvis dette er rettferdig i seg selv, selv om det vil føre til uønskede konsekvenser – på betingelse av at de uønskede konsekvensene er uunngåelige, ikke med overlegg, og at tiltak ble gjort for å minimere deres negative effekt.
Fra norsk side ble det sett på som rettferdig å ramme tyskernes ubåt og verft. Britene gikk ikke med overlegg inn for samtidig å ramme norsk sivilbefolkning. De sivile tapene var sørgelige, men ikke beklagelige. Det var kronprinsens konklusjon.
Norges krigsinnsats
De senere årene har norske offiserer og politikere i økende grad igjen måtte forholde seg til krigens folkerett. Vi har blant annet sendt våre piloter ut for å bombe i Libya uten forhåndsplanlegging, ivret for å gi våre spesialstyrker «færrest mulig begrensninger» i bruk av dødelig vold i Afghanistan og pekt ut bombemål i Serbia som førte til sivile tap. I Afghanistan har vi drept flere tusen mennesker uten å føre noen slags statistikk over hvor mange fiender vi har drept. Derfor aner vi heller ikke hvor mange sivile som er rammet. Men sannheten begynner å lekke ut. I løpet av ti år i Afghanistan kan norske styrker ha drept omtrent like mange afghanere som det totale antallet palestinere som ble drept i konflikt med israelske sikkerhetsstyrker under den første og andre intifadaen til sammen!
Samtidig står den norske elite klar på kort varsel til å fordømme Israel hver eneste gang det blir sivile tap på arabisk side. Dette til tross for at Israel gjør en kjempeinnsats for å unngå å ramme sivile. Den rødgrønne regjering gir årlig millioner av kroner til grupper som har som hovedaktivitet å overvåke israelske soldater og henge dem ut som «krigsforbrytere». Tenk om de heller hadde hatt kronprins Olavs klokskap, og stilt seg spørsmålene: Var angrepet rettet mot et militært mål? Var det militære målet så viktig at angrepet kan forsvares til tross for de uønskede konsekvenser? Hva ble gjort for å minimere de uønskede konsekvensenes negative effekt?
Slike spørsmål blir stilt innad i det israelske forsvaret. De lever i en situasjon hvor krig noen ganger er nødvendig, som president Barack Obama sa under sin tale da han mottok fredsprisen.
Utenriksminsiter Espen Barth Eide gjorde et hederlig unntak fra den norske linjen under Israel siste krig mot Hamas i november 2012. – Det er rett og viktig at Israel forsvarer seg, sa han.
Relaterte lenker:
En moralsk evaluering av Gaza-krigen
Filosofiprofessor Asa Kasher har analysert moralske og juridiske sider ved Gaza-krigen.
– Alle land tar mer hensyn til sine egne soldater enn til fiendens sivile
Under Israels siste operasjon mot Hamas og andre terrorgrupper på Gaza-stripen ble det tatt i bruk massiv militær styrke. For eksempel ble bygninger det ble skutt fra raskt jevnet med jorden. En hovedhensikt med denne stridstaktikken var å beskytte livet til de israelske soldatene, selv om den forårsaket større tap og lidelser blant sivilbefolkningen i det Hamas-styrte området.
