I brevet som utenriksminister Espen Barth Eide sendte til Kontroll- og konstitusjonskomiteen 13. mai, bruker han fire avsnitt på å gi stortingsrepresentantene det han kaller «det palestinske perspektivet på ordningen».
- Les mer om innholdet i brevet her: Løslatte terrorister får månedslønn på nivå med toppstillinger i palestinske myndigheter
Sitat:
«Fangesaken er et meget følsomt spørsmål sett fra palestinsk side. Den israelske behandlingen av palestinske fanger står for mange som selve symbolet på alle overgrep under okkupasjonen. En opplevelse, sett fra palestinsk side, av vilkårlige arrestasjoner, tortur, sikkerhetsinternering, hemmelig bevismateriale i tvilsomme rettsprosesser, overdrevent harde straffer sammenlignet med dommer for israelere med lignende forbrytelser, samt vanskelige soningsforhold, bidrar til stor oppslutning om denne støtteordningen i det palestinske samfunnet.
Mange palestinere ser dem som soner i israelske fengsler som «frihetskjempere». Også ikke-voldelige aksjoner kan resultere i lange fengselsopphold. Dette er noe av bakgrunnen for at selv meget moderate og ikke-voldelige palestinere ville avvise det å stanse utbetalinger til enkelte fangegrupper.
Fangene er også en viktig politisk maktfaktor i det palestinske samfunn – både på grunn av deres symbolverdi; men også fordi det foregår politisk debatt innenfor fengselsmurene mellom lederne fra de forskjellige fraksjonene. I den palestinske opinionen er det fangenes sak, samt forsoning mellom Fateh og Hamas, som er de to sakene som regnes som høyest på agendaen akkurat nå. En rekke fanger sultestreiker og PA fremholder at nye dødsfall i israelske fengsler raskt kan bli det som gjør at et nytt opprør (intifada) bryter ut.
PA framholder selv at ordningen bidrar til å hindre radikalisering av fangene og deres familier, snarere enn at den oppmuntrer til eller belønner vold. PA viser i den sammenheng til at antallet terroraksjoner, med utspring i Vestbredden, har gått jevnt ned, parallelt med opptrappingen av støtten, og antallet har siden 2011 vært på et historisk lavt nivå.»
MIFFs kommentarer
Her er noen korte kommentarer som stortingsrepresentantene i Kontroll- og konstitusjonskomiteen bør ha i tanke når de leser utenriksministerens forklaring.
– Det er klart at fangesaken er følsom. Mange som støtter kampsaken og fanger dømt for politisk vold synes deres helter er dømt på feil grunnlag og blir behandlet dårlig.
– Okkupasjonen kunne vært avsluttet for lenge siden dersom ikke disse fangene hadde gjennomført forbrytelsene de er dømt for.
– Utenriksministeren har selv medgitt til NRK at PA har «feilinformert Norge». Kanskje noen av rapportene om fangebehandling også er overdrevne eller feil?
– Om noen fanger blir behandlet dårlig, rettferdiggjør det at de skal få lønn mange ganger høyere enn vanlige offentlig ansatte palestinere? Støtter moderate og ikke-voldelige palestinere denne lønnsforskjellen?
– I Afghanistan-undersøkelsen sier 19 prosent av norske soldater at de har «vært vitne til brutalitet mot sivilbefolkningen, fanger eller fengslede». Det gjør det vel ikke mer riktig om afghanske myndigheter, Taliban eller andre grupper skulle utbetale månedslønn flere ganger høyere enn gjennomsnittslønn til personer dømt for angrep mot norske styrker eller afghansk sivilbefolkning?
– Dersom soningsforholdene er så vanskelige, hvordan kan det da foregå «politisk debatt innenfor fengselsmurene»? Hvordan kan fanger som blir så grusomt behandlet være «en viktig politisk maktfaktor»? Det finnes adskillige vitnesbyrd som gir en kraftig korreksjon til det helsvarte bildet palestinske talsmenn tegner av israelske fengsler.
– Ser utenriksdepartementet på Malki Roths drapsmann som en «frihetskjemper»? Abdullah Barghouti får 9.000 kroner i måneden utbetalt fra PA.
– Fangenes sak er høyest på agendaen blant palestinerne nå, skriver utenriksministeren. Betyr det at Israel uten videre skal gå med på kravet om å løslate dem? Da fem afghanere, dømt til 20 års fengsel for angrep hvor to personer ble drept og fire nordmenn skadet, ble løslatt i oktober 2007, sendte Norge en skarp protest. Når angrepene rammer oss selv forstår vi at terror fortjener en straff.
– I løpet av de siste to årene er 55.000 palestinere tvunget på flukt fra Syria, ifølge UNRWA. Ifølge palestinske kilder er mer enn to tusen palestinere drept i den syriske borgerkrigen. Hvor kommer dette på palestinernes agenda, eller er det ikke interessant når historien ikke har en anti-Israel vinkling? Ett av de beste bidrag Norge kan gi til Fatah er å råde dem til å endre sin agenda. Straffefrihet for drap på jøder og samarbeid med den antisemittiske og nazi-inspirerte Hamas-bevegelsen er ikke et grunnlag å bygge en stat på.
– PA har rett i at antall terrorangrep fra Vestbredden har gått ned, men bare deres mest dumsnille venner kan kjøpe påstanden om at dette skyldes kraftig økning i utbetalinger til dømte terrorister. Antallet terrorangrep har gått ned først og fremst fordi Israel fra år 2002 har beseiret de militante gruppene militært (ikke minst gjennom det passive sikkerhetstiltaket sikkerhetsbarrieren) og gjennomfører pågående sikkerhetskontroll som hindrer dem i å bygge seg opp og væpne seg. Lønnsutbetalingene derimot sender signal til palestinske ungdom om at væpnet kamp gir dem en sikker vei til store penger. De vil også få heder og berømmelse med på kjøpet.
– Nivået på lønnsutbetalingene vitner i seg selv om en syk økonomisk prioritering i en økonomi som er helt avhengig av internasjonal bistand. Når PA hevder dette gjøres for å «hindre radikalisering av fangene og deres familier» er det ikke annet enn en vits. Det burde ikke være vanskelig for UD å kunne tipse dem om andre formål som gir mye større utslag i kampen mot radikalisering.