Malki vokste opp i Jerusalem i en familie med syv søsken. Hun viste seg tidlig som en svært dyktig musiker. Malki var familiens solstråle.
9. august 2001 var Malki og en venninne travelt opptatt med å forberede en gledelig overraskelse for en annen venninne som hadde vært bortreist. Da alt var klart, tok de to tenåringsjentene seg en tur til pizzarestauranten Sbarro i hjertet av Jerusalem.
Malki kom aldri hjem. Det gjorde heller ikke hennes venninne eller de tretten andre personer som ble drept i eksplosjonen. Også flere av de andre drepte var kvinner, tenåringer og barn. En person ligger fortsatt i koma, tolv år etter eksplosjonen.
Drapskvinne slapp fri
Selvmordsterroristen Izz al-Din Shuheil al-Masri smuglet bomben inn i restauranten i en gitar han bar på ryggen. Musikkinstrumenter hadde vært en stor del av Malkis liv, nå ble hun offer for at noen misbrukte et instrument til å spre død i stedet for liv og glede.
Men noen var glade også etter eksplosjonen. Al-Masris familie feiret sin sønns innsats med å pynte i restauranten sin. Fra Saudi-Arabia kom det 120.000 kroner i belønning.
Den unge palestinske kvinnen Ahlam Tamimi hadde ledet terroristen til målet og planlagt aksjonen. Hun forteller hvordan palestinere i Jerusalem så ut til å glede seg da nyheten om eksplosjonen nådde dem. Mest glad av alle var nok Tamimi selv. Tolv år etter angrepet er hun i dag på frifot, og fortsatt glad og stolt over sin rolle i drapet på Malki. Tamimi ble løslatt fra israelsk fangenskap i fangeutvekslingen med Gilad Shalit i oktober 2011. Hun er programleder på tv og en helt i den arabiske verden.
Drapsmannens belønning
Gitarbomben som drepte Malki var satt sammen av Abdullah Barghouti, som fremdeles sitter i israelsk fangenskap. Han soner 67 livstidsdommer for å ha levert eksplosiver til flere terrorangrep hvor til sammen 66 israelere ble drept.
«Bombeingeniøren» Barghouti hylles jevnlig som en helt av de Fatah-kontrollerte palestinske selvstyremyndighetene (PA). Han får også en solid belønning for sin innsats. De månedlige utbetalingene til terroristen er mye større enn lønnen PA gir til sine egne politimenn. I september 2011 skrev Dagbladet at Barghouti den gang fikk 6.000 kroner i måneden, og at lønnen snart kom til å øke med 50 prosent. Nå får han 9000 kroner i måneden. Seks prosent av PAs budsjett går til sikkerhetsfanger og familier av selvmordsbombere. Belønningen øker etter hvor lenge den dømte terroristen har sittet fengslet. Fangene med lengst soningstid får nærmere 20.000 kroner i måneden.
Les alle MIFFs artikler om palestinske myndigheters belønningssystem til terrorister
Norske penger smører systemet
PA har de siste årene hevdet at deres omfattende belønningssystem for dømte terrorister var kantinepenger og sosialstønad. Det norske utenriksdepartementet, med tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, har valgt å tro på og videreformidle slik «upresis informasjon», selv om fakta i saken var velkjent allerede i 2011. Nåværende utenriksminister Espen Barth Eide har tatt en annen kurs – han kritiserer PA for å ha feilinformert Norge.
Når bløffen nå er avslørt sier PA at pengene blir tatt av palestinernes egne midler, ikke av internasjonal bistand. Dette er en lek med ord og en lek med tall. I en artikkel i den offisielle palestinske avisen al-Hayat-Al Jadida fra 15. april 2011 het det, ifølge Dagbladet, at utbetalingene beror på at «PA får inn nok støtte». Senest 8. april i år sa PAs viseminister for fangesaker, Ziyad Abu Ein til nettstedet Hona Al-Quds at lønnsutbetalingene til fanger ikke vil bli stanset «dersom hjelpen og den økonomiske støtten til PA blir stanset».
– Fangene er vår glede. Vi vil ofre alt for dem og fortsette å forsørge deres familier, sa Abu Ein, ifølge en rapport fra Palestinian Media Watch 24. april 2013. Qadura Fares, leder for Fangenes klubb, sa til PA TV 17. januar 2013 at fanger får lønn fra PA på «nøyaktig samme måte» som andre ansatte i PA. Det vil si at de får fulle lønnsutbetalinger når tilgangen på internasjonal bistand er stor nok, og av og til reduserte utbetalinger når likviditeten til PA er dårlig.
For Malkis familie har det lite å si hvilke penger PA bruker til å belønne sin datters drapsmann. Det betyr også lite for militante palestinere som er i ferd med å planlegge nye angrep mot Israel. For Malkis familie er det en hån uansett. For den militante palestineren som risikerer israelsk fengsel er det en forsikring og en utsikt til framtidig økonomisk gevinst uansett.
Så lenge Norge årlig gir 300 millioner kroner i budsjettstøtte til palestinske myndigheter, uten å kreve stans i belønningssystemet for dømte terrorister, er norske skattepenger, samme hvordan man snur og vender på det, med på å finansiere belønningen til Malkis drapsmann. Vil historien kunne tilgi dersom Norge misbruker sin mulighet til å få en stans i palestinernes storstilte pengestrøm til menn og kvinner som drepte flest mulig sivile israelere?
Malkis familie satser på livet
Malkis familie, hennes foreldre og seks søsken, kunne valgt å grave seg ned i bitterhet. Men familien Roth har valgt en annen vei. I datterens navn har de opprettet en frivillig stiftelse som gir hjelp til tusenvis av israelere som har barn med særskilte behov. Foreldrene tar ikke ut en krone i lønn fra stiftelsen, men har en liten profesjonell stab.
Malki hadde en lillesøster som ble født blind og med alvorlig hjerneskade. Gjennom Keren Malki har foreldrene videreført og multiplisert omsorgen Malki viste for sine lillesøster til familier over hele Israel – til jøder og arabere.
Malkis etterlatte arbeider for å skape livskvalitet for familier med handikappede barn. De er helter i Israel.
Malkis drapsmenn er stolte over den død og lidelse de har forårsaket. De er helter i det palestinske samfunn.
Vi kan alle avgjøre for oss selv hvilke to grupper vi har mest sansen for, Maliks familie eller Malkis drapsmenn. Men så lenge den norske regjeringen uten betingelser fortsetter å gi flere hundre millioner kroner i generell budsjettstøtte til PA, er alle norske skattebetalere med på å belønne den siste gruppen økonomisk.
—
Onsdag 24. april var Malkis far, Arnold Roth, på besøk hos MIFF i Norge. Vi fulgte ham til Stortinget, hvor han snakket med en stortingsrepresentant for Høyre og tre stortingsrepresentanter for KrF. Historien om Malki gjorde sterkt inntrykk.
