Bakgrunn
Fra 20. til 27. september arrangeres “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”. I 2012 påpekte MIFF at kirkeuka ble avholdt uten israelske stemmer. I 2013 ble arrangørenes hets mot Israel om mulig enda mer tydelig. “De sier fred, men det er ingen fred,” konkluderte MIFF i 2014.
Også i 2015 rettes all anklage mot Israel. I årets kirkeuke er ambisjonen først og fremst å gjøre det vanskeligere for Israel å forsvare seg mot jihadister, skrev MIFF i juli. Arrangørene oppmuntrer blant annet til å bruke en bønn om “Muren” av Michel Sabbah, tidligere erkebiskop og patriark for den katolske kirken i Jerusalem. I denne bønnen blir israelernes motiver for å bygge sikkerhetsbarrieren demonisert.
I protest mot kirkeukas ensidige hets mot Israel arrangerer MIFF en uke med fokus på jøde- og kristenforfølgelse i Midtøsten. Du kan fortsatt få med deg møter i Bergen og Trondheim.
Generalsekretærens ord
På Kirkeukas nettside blir det nå daglig publisert bønner mot Israels sikkerhetsbarriere.
Det er gledelig å se at svært få menigheter i Den norske kirke eller andre har meldt inn arrangementer til Kirkeuka. Med unntak av noen få arrangementer i hovedstadsområdet, er det annonsert ett arrangement i Stavanger, ett på Svalbard og ett i Trondheim. Den ensidige Israel-hetsen til arrangørene skaper tydeligvis ikke sterkt engasjement på grasroten i Den norske kirke.
Men Olav Fykse Tveit lar seg lett engasjere når Israel-kritikk står på dagsorden. Som generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (KV) står han som øverst ansvarlig for Kirkeuka internasjonalt. «Over 340 kirkesamfunn er medlem i KV, med omkring 550 millioner kristne i mer enn 120 land. Hovedkvarteret ligger i Genève, Sveits,» skriver Wikipedia.
Denne uken har Fykse Tveit publisert et brev på engelsk i anledningen.
– Jeg vil oppmuntre dere til full deltakelse i denne betydningsfulle uken for å vitne og bygge fred, skriver Fykse Tveit. Videre skriver han blant annet om israelske soldater «væpnet til tennene» og «Israels ulovlige okkupasjon av palestinsk land».
Snur alt på hodet
Så kommer Fykse Tveit med følgende avsnitt:
«De siste årene har vært spesielt vanskelige for Midtøsten, spesielt for samfunnene i Irak og Syria. I løpet av de siste to uker, har vi sett et enormt antall flyktninger søke nytt liv i Europa. Denne enorme exodus av flyktninger indikerer bare hvor vanskelig deres liv har blitt. Som kirker må vi ikke glemme å sette fokus på det grunnleggende problem i den israelsk-palestinske konflikten. En løsning på denne konflikten, dersom det leder til en rettferdig fredsavtale, vil bidra betydelig til å løse andre problem i Midtøsten. Det vil fjerne en av kildene til konflikt som kan lede til religiøs ekstremisme, og slik fremme fred i regionen og ellers.»
Er det noe de siste års utvikling har vist med all tydelighet, er det at Midtøsten herjes av konflikter som ikke har noe med konflikten mellom Israel og palestinerne å gjøre. Den hundre år gamle konflikten mellom jøder og arabere i landområdet Palestina kan umulig være kilden til den 1400 år gamle konflikten mellom shia- og sunni-muslimer som krever tusenvis av menneskeliv i Midtøsten hver måned. Den jødiske staten Israel har ingenting å gjøre med de dype motsetninger internt i det egyptiske samfunnet, borgerkrigen i Jemen eller oppløsningen og blodbadet i Libya – bare for å nevne noen eksempler. Kurderne har vært i dødelig kamp mot araberne i århundrer før 1948. Jødene var en forfulgt og diskriminert minoritet i arabiske land – inklusiv landområdet Palestina – lenge før Israel ble opprettet.
Teologen snur hele saken på hodet. Religiøs ekstremisme er mye mer en kilde og årsak til konflikten, enn at konflikten er en kilde til ekstremisme.
Ta for eksempel Det muslimske brorskapet som vokste fram allerede på 1920-tallet. Deres første ledere var ikke bare opptatt av å la islam styre alle områder av livet, de var også inspirert av totalitære bevegelser i Europa. Den nazistiske propagandaen hadde stor innflytelse på dem. (…) Stormuftiens forbindelser med nazistene og møter med Hitler viser at det var både politiske og ideologiske bånd til nazismen. Les mer i MIFFs bok Halvmåne og hakekors.
Flere år før Israel ble opprettet, oppfordret den arabiske stormuftien i Jerusalem nazistene til å fortsette folkemordet på jøder. Det hører med til historien at palestinernes president Mahmoud Abbas gir muftien sin hyllest.
Den toneangivende islamistiske ideologen Sayyid Qutb kom fra en relativt liberal familie i Egypt, men på 1940-tallet gikk han mer og mer i retning av å se på islam som løsningen for alle samfunnets problemer. Han legitimerte angreps-jihad for å gi islam styrke og makt igjen. Ifølge Qutb “finnes det ikke noe islam uten fysisk jihad, det vil si krig,” sier Noman Benotman i en dokumentarfilm som NRK har vist. Benotman er tidligere medlem av al-Qaida. Militant jihad er helt nødvendig så lenge ikke hele verden ligger under sharia.
I 1953 organiserte Det muslimske brorskapet en kongress i Jerusalem, den gang var de østlige delene av byen ulovlig annektert av Jordan. Her ble vektleggingen i motivasjonen for krigen mot Israel forskjøvet. Det ble mindre arabisk nasjonalisme, og mer islamisme. Brorskapet samlet sunni og shia-muslimer i fiendskapet mot Israel.
“Fra da av var den israelsk-palestinske konflikten ikke bare en lokal konflikt mellom naboer. Nei, den ble til en hellig sak. For om hele regionen var å anse som islamsk, var Israel et fremmedelement,” sa NRKs tidligere Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold i dokumentaren. De siste 60 årene har islamismens vekt i kampen bare forsterket seg, ikke minst representert med grupper som brorskapets Hamas og ayatollaenes Hizbollah.
Midtøsten har store problemer, problemer som er særskilt dødelige for de etniske og religiøse minoritetene i området. Det er veldig lite som tilsier at disse problemene løses dersom konflikten mellom Israel og palestinerne skulle få sin løsning.
Religiøs ekstremisme
Fra begynnelse til slutt har Fykse Tveit krydret teksten sin med korte sitater fra Bibelen tatt ut fra sin sammenheng. Knyttet til en politisk strid om landområder og utbygging av sikkerhetsbarriere i Cremisan-dalen, hevder han at «Guds seier er allerede vunnet». «Vi vet at de kristne i Cremisan-dalen og kirkene som de tilhører ikke vil bli slått av manipulasjon i rettssystemet.» En langvarig juridisk behandling i det israelske rettssystemet har gitt den israelske stat medhold i å bygge sikkerhetsbarriere i området. Men Fykse Tveit har tydeligvis en gud på sin side som trumfer alt.
Fykse Tveit er veldig tydelig på hva han ber om: «At muren skal falle.» Blir hans bønner oppfylt vil veien ligge åpen for islamistiske jihadister rett inn i jødiske synagoger, kjøpesentre og busser. Man trenger ikke gå langt for å finne religiøs ekstremisme.
