Før og etter at forskere fra NTNU deltok på olje- og energiminister Tord Liens delegasjonsreise til Israel i høst, har anti-zionister på universitetet i Trondheim trappet opp sin kamp mot et mulig forskningssamarbeid.
Lørdag kveld skal Studentersamfundet i Trondheim behandle et resolusjonsforslag som lyder: «Studentersamfundet i Trondhjem samlet til Samfundsmøte 05.11.16 krever at NTNU stanser kommunikasjon med Technion og eventuelle andre universitet om forskningssamarbeid angående olje og gass-utvinningen for Israel.»
Resolusjonen kommer ikke fra styret i Studentersamfundet, men en av organisasjonens 12.000 studentmedlemmer, opplyser en sentralt plassert kilde i studentorganisasjonen til MIFF.
MIFFs kommentar
Kjære studenter på NTNU! Dere trenger ikke la dere lure av forvirrede førsteamanuensiser og blinde professorer. Dere kan selv se at motstanderne til norsk-israelsk energisamarbeid bygger på løgner og diskriminering, og derfor bør dere avvise resolusjonsforslaget. Dere trenger ikke å være enig med den israelske regjeringen eller med MIFF i alle ting for å forstå hvor feil og urettferdig denne resolusjonen er.
En rekke professorer og andre ansatte ved NTNU hevder i et opprop at «oljen og gassen som Israel er ute etter ligger blant annet i palestinsk farvann». Det er ikke sant. De israelske lete- og utvinningsområdene i Middelhavet ligger klart innenfor israelsk sone. Se for eksempel dette kartet som ble trykket i avisen Dagens Næringsliv 13. mai 2013.
Marine 1 og 2 er ikke i produksjon, slik kartet misvisende opplyser.
De som kjemper mot norsk-israelsk samarbeid fortsetter med en ny usannhet i neste setning av oppropet: «Norske myndigheter har advart norske selskaper mot å investere i disse områdene nettopp på grunn av de uavklarte maritime grenselinjene mellom Israel, Palestina og Libanon.» Det er ikke sant. Både den rødgrønne- og Høyre-Frp-regjeringen har gått inn for norsk israelsk energisamarbeid.
– Norge har ikke gått ut med en spesifikk advarsel vedrørende Israel, understreket Vebjørn Dysvik, daværende ambassaderåd ved Norges ambassade i Israel i 2012. MIFF kunne avsløre at nyhetsbyrået NTB konstruerte en falsk sak. Allerede før Israel oppdaget naturgass utarbeidet norske myndigheter en generell advarsel mot ressursrelatert aktivitet i omstridte havområder. Norske energiselskaper har rike muligheter til å delta i det israelske gasseventyret uten å komme i nærheten av områder som er omstridt.
Legg merke til den grove diskrimineringen som professorene og forslagsstillerne til resolusjonen vil ha dere med på. NTNU har akademisk samarbeid med en lang rekke land som er involvert i territoriale konflikter og/ eller har uavklarte havgrenser. Hvis vi begrenser oss til Europa, så gjelder det Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Østerrike, Sveits, Irland, Spania, Kroatia, Serbia, Slovenia, Tyrkia, Hellas, Russland, Ukraina, Bosnia og Hercegovina og Montenegro. Listen er mye lengre hvis vi tar med land på andre kontinenter. NTNU har kanskje ikke samarbeid med universiteter i alle disse landene, men garantert mange av dem. Hvorfor skal det være én lov for Israel og en annen for alle andre land?
Professorene forteller dere at «Israel er en okkupasjonsmakt». Israel har alltid ivret etter fred med sine naboer, og mange ganger vist vilje til å avslutte kontrollen over Vestbredden (som er lovlig etter folkeretten!) dersom det kan føre til en reell og ekte fred. Se for eksempel kartet som ble lagt fram fra Israels side i forhandlingene i 2008. Gaza-stripen ble overført fra israelsk til palestinsk kontroll i 2005.
Peder Martin Lysestøl er blant anførerne som kjemper for stans i norsk-israelsk energisamarbeid. Enhver student står fritt til å google og se hvor mange ganger Lysestøl har stått på feil side av historien. I et notat publisert i år anklager han Israel for «etnisk rensning» av Palestina.
Når man kommer med slike anklager, passer det dårlig å ta med at antallet palestinere i Israel, Vestbredden og Gaza-stripen har økt med en faktor på 10 (ti!) de siste hundre årene, fra omlag 600.000 til over 6 millioner. Da Israel ble opprettet i 1948, var det ca 1,1-1,2 millioner arabere (som siden begynte å kalle seg palestinere) i landområdet Palestina (Israel, Vestbredden og Gaza). Nå er antallet over 6 millioner.
Kjære studenter! Dere har også kunnet lese i Universitetsavisa denne uken at «palestinerne mistet alt i 1948». Det er ikke sant. Palestina har aldri vært en stat, men i dag er palestinerne nærmere enn noen gang før å få sin egen stat. Til tross for alt man med rette (det er mye, som for alle land) og urette (det viser seg å være enda ekstremt mye mer) kan kritisere Israel for, ligger palestinerne i selvstyreområdene på plass nr. 113 av 188 land på FNs levekårsindeks. Det finnes altså 75 land som har dårligere levekår, ifølge FN-tall.
Så til påstanden om at palestinerne mistet alt. Den kommer fra en førsteamanuensis som innrømmer at han «ikke har noe fint å si om Israel». Det er bra med slike glimt av ærlighet. Men våkne, oppegående studenter lar seg ikke lure av en slik demonisering av et land som er svært likt Norge, og som vi har nære og vennskapelige forbindelser til.
Dere forstår hva boikotten handler om. Boikott-tilhengerne støtter politiske krav som vil gjøre Israel til arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58, samtidig som verdens eneste jødiske stat forsvinner. Dersom etterkommerne av 1948-flyktningene får rett til å vende tilbake, slik boikott-tilhengerne kjemper for, vil Israel som vi kjenner det i dag bli borte fra kartet og historien. Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake. FN, med støtte av EU, har bestemt at det ikke finnes noen “rett for flyktninger til å vende tilbake” etter mange år. Men Israel-motstanderne lager sine egne lover dersom de kan brukes til å hetse og bekjempe Israel.
En av dem som har underskrevet oppropet mot samarbeid om petroleumsteknologi med Israel, er professor Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter. Det høres fint ut, men stopp et øyeblikk for å gjøre din egen vurdering av professorens globale oversikt og/eller moralske kompass. I 1984 fikk Butenschøn seg til å skrive: Konflikten som opprettelsen av Israel (1948) har skapt, er “kanskje det største moralske dilemmaet i vår tid” (Drømmen om Israel, 1984, side 11). Var han ukjent med alle krigene, folkemordene og flyktningekatastrofene som var ti, hundre og tusen ganger større enn noe Israel hadde vært involvert i? Neppe. Alt handlet, da som nå, om å dømme Israel etter helt andre standarder enn dem man bruker på andre land.
NTNU har alt å tjene på videre kommunikasjon og samarbeid med Technion. Universitetet ligger mange plasser over NTNU i global sammenheng. I 2013 kom Technion for eksempel på sjetteplass i verden i entreprenørskap og innovasjon. Tre Nobelpris-vinnere i kjemi er for øyeblikket ansatt her. På medisinskolen til Technion er israelske arabere (palestinere om du vil) kraftig overrepresentert.
Samarbeid mellom Technion og NTNU vil komme begge parter til gode, og sender signal til alle om at Israel hører hjemme i området. Hvis naboene hadde akseptert at Israel var kommet for å forbli som en jødisk stat, hadde det vært fred for lenge siden.
Jødene var, for hundre år siden, en minoritet på 1-2 prosent av befolkningen i de arabiske landene. Det lille området Israel – hvor de nå er blitt presset sammen, er mindre enn 0,2 prosent av de arabiske landområdene. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere som flyktet den andre veien som et resultat av angrepskrigen araberne startet mot det lille jødiske samfunnet før og etter 1948.
Støtte til boikottresolusjonen og støtte til boikott-oppropet sier til palestinske nasjonalister og ekstreme, voldelige islamister: «Dere kan gjerne opprette arabisk stat nummer 23, og muslimsk stat nummer 57, samtidig som dere kjemper for at verdens eneste jødiske stat skal forsvinne.»
Det finnes ett ord som godt beskriver hva disse professorene og «ekspertene» i «menneskerettigheter» egentlig driver med når de angriper Israel. Det er hykleri!
Derfor bør dere studenter og medlemmer i Studentersamfundet gjøre det moralsk riktige i kveld: Avvis resolusjonsforslaget!
