I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

 

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

 

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

– Vi behandler merking av varer fra bosetninger i departementet

Utenriksminister Ine Søreide Eriksen. (Skjermdump fra NRKs sending fra den muntlige spørretimen på Stortinget 11. april 2018)
Utenriksminister Ine Søreide Eriksen. (Skjermdump fra NRKs sending fra den muntlige spørretimen på Stortinget 11. april 2018)
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier departementet behandler noe Stortinget avviste med stort flertall senest i desember. Les alt som ble sagt om Israel i spørretimen.

I den muntlige spørretimen onsdag 11. april fikk utenriksminister Ine Eriksen Søreide spørsmål om merking av produkter fra israelske bosetninger. Spørsmålet kom fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, leder i utenriks- og forsvarskomiteen for Arbeiderpartiet.

– Spørsmålet om merking av varer er et spørsmål som Utenriksdepartementet nå holder på å behandle. Det er interessant at dette spørsmålet også lå på tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støres bord svært lenge uten å bli konkludert, og det er en av årsakene bak det at det ikke er et enkelt spørsmål. Men det er noe vi jobber med i Utenriksdepartementet nå, og vi håper å finne en snarlig løsning, sa Søreide Eriksen.

MIFF finner det underlig at dette spørsmålet er til behandling i departementet, når det ble avvist av et stort flertall på Stortinget så sent som i desember 2017.

MIFF har tidligere påpekt at forslaget om å merke israelske bosettervarer er grovt diskriminerende. Etter Arbeiderpartiets landsmøte i april 2017 skrev vi:

«Arbeiderpartiets merking og advarsel mot bosettervarer er forkastelig. Vanlig praksis i vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme. Merking og advarsler er vel ikke som bare rettes mot Israel og sionistiske jøder?
Senest i oktober 2016 kunne MIFF avsløre en norsk nettside som formidler salg av boliger i bosetninger på okkupert land. Hvorfor har du ikke hørt om dette? Hvorfor reagerer ikke Arbeiderpartiet?

– Fordi de norske bosetternes naboer ikke er jøder, men tyrkere, og bosetningene ikke ligger i Judea og Samaria [Vestbredden], men på Nord-Kypros. På grunn av dobbeltstandard.

Hva med alle de de andre 150 land- og havområdene som er omstridt, ikke bare i Afrika og Asia, men også i Europa? Skal Arbeiderpartiet begynne å merke også disse varene? Skal norske regjeringer begynne å fraråde økonomisk samkvem med alle de partene i konflikter som vi mener gjør noe feil?

Arbeiderpartiet sier de er utålmodige, men her framstår de mer som tåpelige.»

I juni 2017 skrev MIFF artikkelen Vil Arbeiderpartiet advare mot Telenors service til bosettere? Her er et lite utdrag:

«Spørsmålet blir nå hva Arbeiderpartiet kommer til å gjøre med Telenor dersom de kommer inn i regjering. Skal de la Telenor tilby tjenester til bosettere i Nagorno-Karabakh, samtidig som de merker produkter fra israelske bosettere og fraråder økonomisk samkvem? Skal partiet la Turkish Airlines, som daglig frakter bosettere inn og ut av Nord-Kypros, få lov til å operere på norske flyplasser? Skal en Arbeiderparti-regjering fraråde økonomisk samkvem med det svenske storselskapet Trelleborg, som har levert utstyr for vannforsyninger til Nord-Kypros? Vil Arbeiderpartiet ha norsk industri med på å bryte alt norsk samarbeid med den tyske industrigiganten Siemens, som leverer vindenergi til okkupantmaktens industri i Vest-Sahara? Skal Arbeiderpartiets medlemmer slutte å bruke sportsklær og sko fra Adidas, som har butikker i russisk-okkuperte Krim og tyrkisk-okkuperte Nord-Kypros?

Arbeiderpartiet, Norsk Folkehjelp, Fagforbundet og Kirkens Nødhjelp er bare noen eksempler på norske aktører som lager stort oppstyr av forretningskontakt med bosettere – men bare når det er israelske bosettere. Det samme skjer i FNs Menneskerettighetsråd, hvor det jobbes med å lage en svarteliste over selskaper med kontakt til den israelske okkupasjonen. Samtidig gis det ikke oppmerksomhet til de store internasjonale selskapene med kontakt til for eksempel tyrkisk, russisk, armensk og marokkansk okkupasjon og bosetningsaktivitet.»

Heldigvis så flertallet i Stortinget dette hykleriet i fjor, så hvorfor roter departementet nå i saken?

 

Fullt referat fra spørretimen (hente fra stortinget.no)

Anniken Huitfeldt (A) []: Mitt spørsmål går til utenriksministeren og handler om Palestina.

Den brutale krigen i Syria har gått inn i sitt åttende år, og sivilbefolkningen har lidd mer enn nok. Men krigen i Syria har på sett og vis redusert den internasjonale oppmerksomheten mot den uløste konflikten mellom Israel og palestinerne. Utviklingen i Midtøsten de siste årene har nok også svekket det tradisjonelle argumentet om at en løsning på Israel–Palestina-konflikten utgjør en nøkkel til stabilitet og positiv utvikling i hele regionen. Likevel: Konflikten er uløst. Den uakseptable okkupasjonen og blokaden vedvarer.

I mai fyller staten Israel 70 år. Norge var blant de første landene til å anerkjenne Israel. Vi ønsker samarbeid med Israel og støtter Israels framtid som et liberalt demokrati. Men status som liberalt demokrati er dypt uforenlig med okkupasjonen av det palestinske land. I fjor kunne vi markere at Israels okkupasjon av Palestina hadde vart et halvt århundre.

En fredelig løsning på konflikten stiller krav til begge parter. Israel må bære et tydelig ansvar for befolkningen de holder under okkupasjon. Rakettangrep og terroranslag mot Israel må opphøre. I påsken tilspisset konflikten seg igjen på Gazastripen. Titusener av palestinere samlet seg i protest nær grensegjerdet. Langfredag skal 16 palestinere ha blitt drept og over 1 400 såret. Hva er Norges holdning til Israels framferd overfor demonstrantene, og hvordan har denne holdningen blitt kommunisert til israelske myndigheter?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Det er en dypt bekymringsfull situasjon, som dessverre har blitt verre den seinere tida. Det er all grunn til å anta at situasjonen også i de kommende ukene og månedene kan vise noe av den samme utviklingen, dessverre.

Fra norsk side har vi vært tydelig på at det er uakseptabelt å skyte med skarpt mot sivile. Vi har vært veldig tydelig på at det må til en troverdig gjennomgang av det som har skjedd. Det følger også av den internasjonale humanitærretten at alle land har en forpliktelse til å gjennomføre undersøkelser når det er mulige brudd på humanitærretten.

Men vi har også vært veldig klare på at løsningen på denne konflikten bare kan finnes gjennom en framforhandlet løsning og en tostatsløsning. Derfor har vi det siste halve året brukt mange ressurser gjennom vårt formannskap i AHLC, den såkalte giverlandskomiteen for Palestina, på å forsøke å finne konkrete prosjekter som kan bidra til å bedre situasjonen for befolkningen på Gaza, samtidig som vi fortsetter å engasjere begge parter konstruktivt politisk.

Det vi opplevde i det ekstraordinære møtet vi sammenkalte til 31. januar, var at stemningen var – om man kan si det sånn – mer konstruktiv enn det vi kunne forvente. Vi har i tida etter det og fram til det ordinære møtet vi hadde 20. mars, brukt mye tid på nettopp de konkrete prosjektene på Gaza. Det ble mobilisert mye under møtet 20. mars. Det gjaldt særlig spørsmålet om vannrenseanlegg på Gaza, som i tillegg til elektrisitetsforsyning kanskje er noe av det viktigste for å bedre levekårene for befolkningen.

Når det er sagt, er det viktig å gjenta at den eneste måten å løse dette spørsmålet på er å få en framforhandlet tostatsløsning. Det er et anerkjent og kjent norsk standpunkt, som har vært der i alle år, og som også ligger til grunn for den politikken vi fører overfor både Israel og Palestina.

Anniken Huitfeldt (A) []: Ett virkemiddel er også forbrukermakt. Fra Arbeiderpartiets side er vi mot boikott av Israel, men positive til merking av produkter som er tilvirket i ulovlige bosettinger, for å gi konsumentene mulighet til ikke å kjøpe disse varene. Israelsk verdiskapning på okkupert land er heller ikke omfattet av handelsavtalen Norge har med EFTA og Israel.

23. juli 2014 sa daværende utenriksminister til Dagsrevyen at han ville ta initiativ til å utrede en merkeordning, og han lovet å konkludere raskt. Det er snart fire år siden. Når kan vi forvente at det foreligger en konklusjon på spørsmålet om innføring av en norsk merkeordning på varer produsert på okkupert område?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg er også glad for at Arbeiderpartiet legger til grunn at boikott ikke er et velegnet virkemiddel. Dialog er et betydelig bedre virkemiddel enn boikott. Når det er sagt, er spørsmålet om merking av varer er et spørsmål som Utenriksdepartementet nå holder på å behandle. Det er interessant at dette spørsmålet også lå på tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støres bord svært lenge uten å bli konkludert, og det er en av årsakene bak det at det ikke er et enkelt spørsmål. Men det er noe vi jobber med i Utenriksdepartementet nå, og vi håper å finne en snarlig løsning.

Presidenten: Jette F. Christensen – til oppfølgingsspørsmål.

Jette F. Christensen (A) []: Denne konflikten produserer bare to ting: flyktninger og håpløshet. FNs UNRWA sin hjelp til palestinske flyktninger har vært uvurderlig gjennom generasjoner både når det kommer til utdannelse, helsehjelp, sosiale tjenester og mat, og virker stabiliserende på områdene flyktningene befinner seg i. Derfor er det kritisk at USA har kuttet en tredjedel av all støtte som organisasjonen mottar, 65 mill. dollar av sitt planlagte bidrag.

På et møte om den økonomiske situasjonen til denne organisasjonen, i Roma i mars, uttalte statssekretær Halvorsen – som sant er – at det er nødvendig med ytterligere tiltak som sikrer at organisasjonen fortsetter å gjennomføre sitt mandat. Det er jeg helt enig i. Han sa at det vil vi diskutere i tiden som kommer. Mitt spørsmål til statsråden er om disse diskusjonene har kommet noe lenger, om en har kommet noen vei, når kjernebidraget gikk ned med 25 mill. kr i 2016. Vil det øke nå?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Vi har økt vår støtte til UNRWA, og det er helt nødvendig, både fordi de bidrar til sikkerhet og stabilitet i regionen og ikke bare til den akutte hjelpen med f.eks. mat, utdanning og medisiner som er en helt avgjørende del av det. Vi har et kjernebidrag i 2018 på 125 mill. kr. Det utbetalte vi svært tidlig og i én omgang for å være sikre på at det kunne bidra til at tjenestene kunne fortsette å leveres. UNRWA er i en økonomisk situasjon nå som gjør at de frykter at de etter mai ikke vil være i stand til å levere den type tjenester som de gjør nå.

Det andre er at vi har gitt et bidrag til den humanitære delen på 105 mill. kr: Det er også et bidrag som vi betalte ut umiddelbart, og som jeg annonserte i forbindelse med konferansen i Roma. Bidragene til sammen gir betydelig støtte til UNRWA, at de kan levere de tjenestene som er så grunnleggende.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart