Onsdag 11. september tok Anniken Huitfeldt (Ap), leder for Stortingets utenriks- og forsvarkomite, til Twitter med kritikk av Israels statsminister og den norske regjeringen.
«Israels statsminister går til valg på å gjøre okkupasjonen permanent og annektere store deler av Vestbredden, et endelig dødsstøt for tostatsløsningen. Her hjemme ble Israels regjering omfavnet i høyreregjeringens Granavollen-plattform. Norge trenger en ny Midtøsten-politikk,» skrev Huitfeldt.
Feil nr. 1. Benjamin Netanyahu går ikke til valg på å gjøre okkupasjonen permanent. Netanyahu går inn for å hevde full israelsk suverenitet over bosetningsblokkene (noen få prosent av arealet på Vestbredden) og Jordan-dalen (22 prosent). Det etterlater om lag 60-70 prosent hvor Israel ikke foreløpig har planer om å hevde full suverenitet, blant annet alle de områder hvor palestinerne helt siden 1990-tallet har hatt selvstyre.
Det er ikke noe nytt at skiftende israelske regjeringer har hatt planer om å beholde Jordan-dalen som sikringsområde mot en invasjon fra øst. Yitzhak Rabin, som ulike norske Ap-regjeringer samarbeidet tett med og som Norge ga fredsprisen, gikk bestemt inn for å beholde Jordan-dalen som Israels østlige sikkerhetsgrense.
Feil nr. 2. Det er ikke Netanyahu som har gitt dødsstøt til tostatsløsningen. En rekke ganger har ulike israelske regjeringer, inkludert Netanyahu-regjeringer, åpnet for en løsning med to stater for to folk, men dette er alltid blitt avvist fra palestinsk side som ikke kan godta at Israel skal forbli jødisk. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.» Det er denne holdningen som har hindret en tostatsløsning. Fakta på bakken hindrer ikke en levedyktig palestinsk stat.
Feil nr. 3. Erna Solbergs regjering omfavnet ikke Israels regjering i Granavolden-plattformen. Regjeringen sa den vil «legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, aktivt støtte målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser, og støtte opp under demokratisk utvikling i Midtøsten». Regjeringen sa også at de vil «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel», men dette kan neppe tolkes som en omfavnelse av Netanyahus regjering. Solberg-regjeringen ønsker styrket samarbeid med Israel helt uavhengig av hvem som er Israels statsminister.
Solberg-regjeringen er langt fra å omfavne Israels regjering. Den gir tvert imot, med Arbeiderpartiets støtte, flere hunder millioner kroner årlig til palestinske myndigheter som oppvigler til vold, hyller terrorister og fører diplomatisk krig mot Israel. Stilltiende godtar Norge at palestinske myndigheter år etter år nekter direkte forhandlinger med Israel.
Derfor har Huitfeldt rett når hun påpeker at Norge trenger en ny Midtøsten-politikk.
- Norge må støtte Israel som et nasjonalt hjemland for jøder.
- Norge må snarest mulig flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.
- Norge må bruke økonomisk press for grunnleggende reformer av URNWA.
- Norge må avvise palestinernes krav til såkalt «rett til å vende tilbake».
- Norge må presse PA til å stanse indoktrinering til hat og hyllest av drap på sivile i skole og offisielle medier.
- Norge må presse PA til å avvikle deres skalerte belønningssystem for dømte terrorister.
Her kan du lese alt Norge må gjøre.
