Ved utgangen av 2021 hadde Oljefondet investert i 77 israelske selskaper med en aksjeverdi på 14,093 milliarder kroner. Ett år senere var porteføljen redusert til 70 selskaper med en aksjeverdi på 13,141 milliarder kroner, en nedgang på om lag 6,7 prosent. Det viser Oljefondets tall som ble publisert 31. januar.
Oljefondet har også investert i israelske obligasjoner. Verdien har økt fra 4,700 til 4,717 milliarder kroner det siste året.
Totalt har verdien av Oljefondets investeringer i Israel gått ned med om lag 5 prosent det siste året.
Verdinedgangen er imidlertid ikke overraskende. I 2022 gikk indeksen TA-125 (de 125 største selskapene på Tel Aviv-børsen) ned fra 2073 til 1801, en nedgang på 13 prosent. Oljefondet har dermed slått markedet i Israel.
I fire andre land i Midtøsten (Emiratene, Qatar, Kuwait og Bahrain) har Oljefondets investeringer økt fra 23 til 37 milliarder kroner, en økning på 59 prosent.
I 2020 kom Mestad-utvalget med en utredning om det etiske rammeverket for Oljefondet. Det er fastlagt at terskelen for utelukkelse av selskaper involvert i israelske bosetninger skal være høy, skriver utvalget. Likevel trakk Oljefondet seg ut av tre israelske selskap i 2021: Ashtrom Group, Mivne Real Estate og Shapir Engineering and Industry. Les brevet MIFF sendte til fondet etter avgjørelsen.
Etikkrådet gransker Oljefondets bankinvesteringer, meldte FriFagbevegelse 8. desember. Rådsmedlem Cecilie Hellestveit avviste å bekrefte at dette gjelder israelske banker, men senere i desember kom det meldinger i israelske medier som sier at Oljefondet vurderer å trekke seg ut av israelske banker. Meldingene har vekket bekymring hos organisasjonen UK Lawyers for Israel, som har skrevet brev til Oljefondet. 30. januar rykket Anti-Defamation League ut med en kraftig advarsel mot en uttrekning av israelske banker.
– Å gi selskap som befinner seg i den jødiske staten en annen behandling enn andre er like fordomsfullt som å gi folk en annen behandling fordi er jøder, skrev Jonathan Greenblatt, leder for ADL.
