Statsminister Jonas Gahr Støre var med på direkten i NRK Dagsrevyen 25. oktober.
Støre tok først til orde for en «humanitær pause» i kamphandlingene. Når norske medier ser ut til å ha sluttet å dekke krigshandlingene som Hamas fortsetter med hver dag av krigen, sitter mange med inntrykk av at det bare er Israel som er hinder for en slik «pause». Men rakettangrepene til Hamas og Islamsk Jihad fortsetter uavbrutt. Samme dag Støre uttalte seg, ble det avfyrt raketter mot byene Eilat og Haifa. Samme kveld, nord for Tel Aviv, ble seks israelere skadet da en rakett slo ned i en bygård. Hamas har også flere ganger etter 7. oktober prøvd seg med nye terrorangrep til lands og til havs.
«Vi har en rolle i å støtte de palestinske selvstyremyndighetene,» fortsatte Støre. Det er skremmende at han får seg til å si dette, bare noen få dager etter at de samme myndighetene siterte folkemordsdrøm på jøder i instruks til moskéenes fredagsbønn. PA er også ansvarlig for jihad- og jødehat-utdanningen som terroristene som deltok i 7. oktober-massakren har fått i offentlig skole og FN-skoler. PA er også myndigheten som nå gir belønning til Hamas-terroristene og deres familier.
Støre: «Vi må allerede nå snakke om hva den palestinske fremtiden er. For det som nå knuses på Gaza og Vestbredden, er det lille fremtidshåpet som var igjen. Vi må få tilbake diskusjonen om en tostatsløsning, hvor palestinerne kan få en løsning. Og hvis vi ikke får det, kommer denne konflikten bare til å fortsette og fortsette, og mer og mer radikal og mer dramatisk for mennesker på begge sider.»
I den siste meningsmålingen til Palestinian Center for Policy and Survey Research (fra september 2023) var den palestinske støtte til Støres tostatsløsning kun 32 prosent. 58 prosent uttrykte støtte til væpnet konfrontasjon og intifada.
Så Støre tar feil. Det som nå knuses i Gaza og på Vestbredden er det palestinske flertallets håp om å ødelegge den jødiske staten med terror og vold. Israel vil ikke tillate at Hamas og Islamsk Jihad (og mange andre palestinske terrorgrupper) får realisert sin drøm om å gjennomføre nye massakrer som 7. oktober.
Framtidshåpet til Hamas ligger ikke i en totstatsløsning. Hamas går inn for å ødelegge Israel fullstendig. Framtidshåpet til Fatah ligger ikke i en tostatsløsning, de går inn for å flytte 7 millioner palestinere inn i Israel slik at Israel blir en arabisk og muslimsk stat. Framtidshåpet ble kommunisert av PAs religionsdepartement i forrige uke, da de siterte hadithen: «Timen [Dommens dag eller Oppstandelsen] vil ikke komme før muslimene tar kampen opp mot jødene og dreper dem; når jødene gjemmer seg bak steiner og trær, som vil rope: O, muslim! En jøde gjemmer seg bak meg, kom og drep ham!» Denne hadithen er også inkludert i Hamas-charteret, og deler av den ble sitert på den anti-israelske demonstrasjonen i Oslo lørdag 20. oktober. En hadith er en muntlig overlevering med korte historier eller uttalelser fra profeten Muhammed.
I meningsmålingen fra september fikk forøvrig Hamas-leder Ismail Haniyeh en oppslutning på 58 prosent, målt i konkurranse mot Mahmoud Abbas (37 prosent).
NRKs programleder stilte følgende spørsmål til Støre: «Det at Hamas 7. oktober gikk så brutalt fram mot israelske sivile, gjør det det vanskeligere å reagere kraftfullt mot Israels gjengjeldelse?»
Støre: «Jeg mener vi må være veldig tydelige her. Vi fordømmer terrorangrepet mot israelske sivile 7. oktober på det sterkeste, en fryktelig handling. Og vi sier at Israel har rett til å forsvare seg selv på alle måter, samtidig har de et ansvar om forholdsmessighet og i forhold til sivile. Det er krevende i et slikt område som Gaza, men det vi nå ser hvor nær halvparten av bygningene er ødelagt og folk står i fare for å miste livet på grunn av mangel på strøm og medisiner, det har en så stor humanitær konsekvens at verdenssamfunnet må reagere på det på eget grunnlag.»
Her er det flere ting å rydde opp i.
1) «Forholdsmessighet»
Mange i Norge tror forholdsmessighet (mer vanlig: proporsjonalitetsprinsippet) handler om å sammenligne tapstall på begge sider av en konflikt. Men bestemmelsen i Genèvekonvensjonene handler om å forby «angrep som må antas å forårsake tilfeldige tap av sivilpersoners liv, skade på sivilpersoner, skade på sivile gjenstander, eller en kombinasjon av slike følger, som ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordel».
Det var Hamas som brøt all forholdsmessighet med sin massakre 7. oktober.
I kriger hvor Israel har vært involvert de siste tiårene, følger landets kritikere nøye med på antallet drepte. Opptellingen viser ofte at mange flere palestinere enn israelere er drept, og derfor utpekes Israel som den skyldige. «Israels maktbruk har vært overdreven,» blir det slått fast. Mange følger opp med anklager om krigsforbrytelser. Men å komme med slike juridiske domfellelser på bakgrunn av antall drepte eller omfang av ødeleggelser er ganske enkelt feil. «Loven krever ikke at offiserer hele tiden gjør det riktige. Loven krever heller ikke full treffsikkerhet. Men den krever omfattende tiltak for å beskytte sivile og fornuftige vurderinger om den potensielle skaden på sivile og handlinger for å minimere den skaden,» skriver Laurie R. Blank.
Israel har også i denne runden av konflikt gjort omfattende tiltak for å beskytte sivile.
2) «Nær halvparten av bygningene er ødelagt»
Ifølge palestinsk statistisk sentralbyrå, er den gjennomsnittlige husstandsstørrelsen på Gaza-stripen 5,6 personer. Fordelt på en befolkning på 2,3 millioner, er det dermed rundt 410.000 boliger på Gaza-stripen.
I den siste oppdaterte oversikten til FN (per 23. oktober), som egentlig er tall fra Hamas! – se under, blir det opplyst at 6.179 bygninger og 16.441 boenheter er ødelagt. I tillegg er 11.340 boenheter alvorlig skadet, slik at de er ubeboelige.
Støre hevder altså at halvparten av bygningene er ødelagt, men FNs tall er at 6,8 prosent er ødelagt.
I tillegg melder FN at 150.000 boenheter har fått «lettere skader», med andre ord slik at de fortsatt er beboelige og ikke ødelagt.
Legg merke til at FN selv opplyser at tallene kommer fra «departementet for offentlig arbeid og boliger», et departement som er kontrollert av den palestinske terrororganisasjonen Hamas. Det har vist seg gjentatte ganger, at Hamas ikke sier sannheten om skadeomfanget på Gaza-stripen.
3) Mangel på strøm
Hamas har strøm tilgjengelig. Hvis Hamas ikke hadde strøm, ville deres underjordiske anlegg lett bli dødsfeller. Men Hamas prioriterer å bruke drivstoff til krigen mot Israel, i stedet for å gjøre drivstoff tilgjengelig for sykehus.
Da Hamas angrep Israel 7. oktober sørget deres terrorister for å ødelegge de fleste strømlinjer som gikk fra Israel til Gaza, ifølge den østerrikske utenriksministeren. En stor del av Gazas strømbehov dekkes av solceller.
4) Mangel på medisiner
Hamas har planlagt sin massakre i lang tid. De har vært klar over Israels respons. Likevel har Hamas-myndighetene ikke bygd opp et tilstrekkelig lager av medisiner.
Det er selvfølgelig viktig at sivilbefolkningen på Gaza-stripen får tilgang på strøm, medisiner og vann, men å rette en ensidig kritikk mot Israel når det gjelder dette, blir veldig feil. Da faller man i fellen som Hamas har satt opp ved massakren – deres strategi er å få verdensopinionen til å vende seg imot Israel når landet forsvarer seg mot terroren.
Verdenssamfunnet må reagere med å kreve at Gaza blir frigjort fra Hamas.
