28. februar publiserte Aftenposten et innlegg av den norske rapperen Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.
Magdi begynner med å navngi lederskikkelser blant norske jøder og nevne eksempler på deres tilknytning til Israel, før han skriver: «At de har et nært forhold til Israel, er tydelig, men for meg er det egentlig irrelevant. Ingen jøder eller israelere i Norge behøver å ta avstand fra hva Israel gjør eller har gjort, selv om de har en sterk tilknytning til landet eller til religionen.»
Dette skal Magdi ha lært av faren sin, som lærte ham verselinjen «Jøde. Israeler. Sionist. Ikke bland kortene».
Men Magdi er tydeligvis ikke enig med verken seg selv eller faren sin når det kommer til stykket. Han går ivrig til angrep på alle norske jøder som ikke tar avstand fra Israel.
Magdi skriver: «Ervin Kohn går derimot sin egen vei, og i et merkelig forsøk på å renvaske sionismen påstår han at 99 prosent av jøder i verden er sionister. Ikke bare er denne påstanden i seg selv åpenbar antisemittisme, men den er også med på å skape det. Å ytre offentlig at omtrent alle jøder er sionister, vel vitende om at store deler av verden ser på sionisme som en rasistisk og kolonialistisk ideologi, er noe av det farligste utsagnet jeg har hørt fra en offentlig debattant på lenge.»
Selvsagt er det ikke antisemittisme å påpeke at nesten alle jøder i verden støtter den jødiske nasjonalbevegelsen. Det kan vanskelig skape antisemittisme hos andre enn dem som allerede er hatefullt innstilt til det jødiske folkets statsbyggingsprosjekt.
Magdi skriver ikke sannheten når han hevder «store deler av verden ser på sionisme som en rasistisk og kolonialistisk ideologi». I en FN-resolusjon fra 1975 stemte 72 land for en lignende stempling av sionismen. Alle de vestlige landene stemte imot. Men i en ny avstemning i 1991 stemte 88 land for å trekke stemplingen av sionismen tilbake. Bare 25 land stemte mot, i hovedsak muslimske og kommunistiske land.
Det er ikke Ervin Kohns faktaopplysninger som er farlige, men Magdis oppflamming av hat mot sionister. Beviset kunne man se i Facebook-gruppen «Free Palestine – Save Gaza» med 21.000 medlemmer dagen etter innlegget i Aftenposten.
En Facebook-bruker, «Qeaam Maliick», er oppflammet av Magdi til å lage demonstrasjon utenfor synagogen i Oslo. «Alle i DMT stiller seg bak folkemordet og bør bli plassert på første fly tilbake til det landet de har stjålet,» skriver vedkommende.
Ti timer etter at innlegget først ble postet hadde det fått 20 liker-klikk og to positive kommentarer.
Artikkelen fortsetter under skjermdumpen.
Magdis innlegg oppflammer ikke bare jødehaterne til å kaste jøder ut av Norge, men det gjør også flere jøder til sionister.
I 1948 prøvde palestina-arabiske terrorstyrker og hærene til arabiske naboland å kvele den jødiske staten i fødselen. Seks tusen jøder ble drept i Israels uavhengighetskrig. I kjølvannet av Israels seier i 1948, fulgte økt trakassering, blodig og statlig forfølgelse av jøder over hele den arabiske verden. Da Israel ble nødhavn for hundretusenvis av jøder på flukt fra de arabiske slektningene til Magdis forfedre, forstod stadig flere jøder at sionismen hadde mye for seg. Dette var ikke kolonialisme, men en urbefolkning i Midtøsten som gjenoppbygde sitt hjemland som en moderne stat.
I 1975 bodde fortsatt et stort antall jøder i de kommunistiske landene som stemte for FN-resolusjonen som stemplet sionismen som rasistisk. Men da kommunismen falt, fikk over en million av disse komme ut og finne frihet i den sionistiske staten. Disse jødene hadde bodd hele livet sammen med folk som Magdi, folk som hevdet at de var flinke på å skille mellom jøder og sionister, men i praksis betydde det at mye av deres mest sentrale identitet som jøder ble undertrykket. Så snart de fikk sjansen, kom de seg unna.
Fra oktober 2023 har Israel igjen vært nødt til å forsvare seg mot fiender som vil ødelegge den jødiske staten. Og også denne gang har det resultert i en eksplosjon i jødehat over hele verden, inkludert i Norge. MIFF skrev bare noen uker etter 7. oktober-massakren: Mye av den antisemittiske bølgen som nå skylder over Europa, blir drevet fram av andre- og tredjegenerasjons innvandrere fra arabisk-muslimske land – barnebarna og oldebarna av araberne som drev jødene ut av Midtøsten og Nord-Afrika på 1950- og 1960-tallet. Det er denne redselsfulle bølgen som Magdi gjør seg til talsmann for. Det er denne bølgen som gjør stadig flere jøder til sionister, blant de få promillene av jøder som ikke allerede hadde forstått hvor avgjørende den jødiske staten er for jødisk liv.