Totalt er det 5.656.705 israelere som kan kaste stemmeseddelen sin i en av de 10.132 valgurnene. Det store oppmøtet gir håp om en oppgang i det totale frammøtet av velgere.
President Shimon Peres avga sin stemme ved en kunstskole i Jerusalem.
– I dag ber staten sine innbyggere om å stemme for et fritt, vakkert og demokratisk land, sa den aldrende politikeren.
Peres har blitt anklaget for å ha blandet seg inn i valgkampen på vegne av sentrum-venstre, noe kritikerne mener skader den ikke-politiske rollen som en president skal ha i Israel.
– Selvfølgelig har jeg blandet meg inn. Jeg har stemt. Er ikke det å blande seg inn, smilte Peres til journalistene.
– Trenger et sterkt parti
Statsminister Benjamin Netanyahu møtte opp sammen med hele familien sin på stemmelokalet sitt i hovedstaden, straks lokalene åpnet klokken 07.00. Han håper på fire nye år som Israels leder i en sterk koalisjon.
– Vi ønsker at Israel skal lykkes. Vi stemmer Likud/Israel Beiteinu. Desto større vi er, jo mer vil Israel lykkes, sa Netanyahu.
Budskapet har vært det samme de siste ukene av valgkampen fra de to samarbeidspartnerne: For israelere som ønsker en stabil regjering, må de stemme på en stor valgliste. Særlig Likud har fryktet at deres velgere føler seg så trygge på at de vinner valget, at de ikke vil ta seg bryet med å stille opp på valgdagen. Etter å ha gått til angrep på et raskt voksende og populært Bayit Yehudi i valgkampens begynnelse, tapte Likud/Israel Beiteinu mange stemmer. Da de endret strategi til å snakke om viktigheten av et sterkt parti i regjeringen, stabiliserte målingene seg på mellom 32-35 mandater i Knesset.
Bayit Yehudi vil etter alle solemerker bli valgets soleklare vinnere. Etter at Naftali Bennett tok over som partileder i høst har de tredoblet sin oppslutning. Ikke engang en upopulær uttalelse om at han ville nektet å respektere en eventuell militær ordre om å evakuere bosetningene på Vestbredden, klarte å hindre at partiet har vokst til nye høyder. De kan trolig forvente seg et sted mellom 12-16 representanter etter at valgresultatet er klart og flere seter rundt regjeringsbordet.
Tøff valgkamp for sentrum-venstre
Sentrum og venstre har har kjempet mer i motvind i denne valgkampen. Tzipi Livni (Hatnua) trakk seg tilbake fra politikken da hun i mars 2012 tapte lederkampen i Kadima mot Shaul Mofaz. Da valgkampen satte i gang avviste hun tilbud fra både Yesh Atid og Arbeiderpartiet om en andreplass på listen og dannet istedet Hatnua. Hun har under hele valgkampen hevdet at den eneste som kan utfordre Netanyahu som statsministerkandidat er henne selv. Men ikke alt for mange velgere ser ut til å være enige, siden Hatnua aldri har vært større enn noen av de to andre største sentrum-venstre-partiene.
Livni ble ytterligere straffet på målingene etter å ha kalt inn Shelly Yachimovich og Yair Lapid til et forhandlingsmøte. Hatnua-sjefen ønsket en samlet sentrum-venstre-blokk, der ingen av de tre partiene gikk inn i regjering under Netanyahu uten at de to andre partiene ble representert. Men samtalene brøt sammen fordi de to andre partilederne opplevde Livni uryddig, og fordi hun så på seg selv som den soleklare lederen for partiblokken. Hennes to forhandlingspartnere avslørte Livnis spill og gjorde at Hatnua mistet en tredjedel av oppslutningen på under en uke.
Et sentrum-venstre-parti står igjen som valgvinnerne, etter å ha plukket opp stemme etter stemme på målingene på bekostning av Hatnua og Yesh Atid. Sentrum har kranglet seg i mellom gjennom hele valget og sørget for at Meretz har doblet sin oppslutning siden 2009 på de siste målingene.
Hva skjer nå?
Når valglokalene stenger i dag klokken 22:00 vil opptellingen av stemmene starte. Når det endelige valgresultatet er klart, vil president Peres be lederen for den største valglisten, etter alt å dømme Benjamin Netanyahu, om å danne regjering. En rekke taktiske hensyn vil avgjøre hvem han vil samarbeide med:
– Iran: Netanyahu trenger en regjering som er sterke nok til å ta en eventuell beslutning om å gå til forsvarskrig mot Irans atomvåpeninstallasjoner. Kanskje enda viktigere er det at regjeringen virker avskrekkende nok, slik at en forsvarskrig ikke trenger å bli nødvendig.
– Allmenn verneplikt: Ønsker Netanyahu å innføre en ny lov for allmenn verneplikt så raskt som mulig, er det sannsynlig at han dropper ultra-ortodokse samarbeidspartnere og går for Bayit Yehudi og et parti i sentrum.
– Fredsprosessen: Mange israelske journalister mener Netanyahu er en forholdsvis rasjonell konservativ politiker som ønsker en tostatsløsning, men at makten i partiet hans i praksis har blitt overtatt av «religiøse ekstremister». Er det noe sant i dette vil han ha behov for å «kompensere» for høyrebølgen i eget parti, ved å samarbeide mot sentrum.
– Sosiale spørsmål: Likud og Israel Beiteinu sliter med troverdigheten i sosiale spørsmål, etter at den økonomiske situasjonen har blitt vanskeligere for den jevne israeler de siste fire årene. Middelklassen krymper og boligprisene er skyhøye, mens en høy andel araberne og ultra-ortodokse står uten arbeid. Dette vil trolig være det viktigste punktet for den nye regjeringen å ta tak i, dersom de ønsker å bli gjenvalgt i 2017. Shas og sentrumspartiene kan alle være naturlige partnere i dette arbeidet.
Om en måned vil det sittende Knesset bli oppløst og det nye bli konstituert. I løpet av den måneden må Netanyahu både finne regjeringspartnere, forhandle fram en samarbeidsplattform og få på plass ministerkabalen.
