1. november var det et fritt og demokratisk valg i Israel. Da det viste seg å bli et høyreorientert flertall kom det en strøm av kritiske artikler i norske medier. MIFF kommenterte og påpekte hva mediene ikke melder. Da Benjamin Netanyahu klarte å få samlet dette flertallet i en koalisjon i romjulen, ble det en ny serie kritiske artikler.
De norske kommentatorene mener det er helt ute av bildet at det blir noen fredsprosess med den nye regjeringen. De ser bort fra at «fred med Saudi-Arabia» er et erklært hovedmål for statsminister Benjamin Netanyahu. Han sa før valget at han ønsket med en slik fredsavtale «å avslutte den arabisk-israelske konflikten en gang for alle».
«Etableringen av Israels høyreorienterte regjering er ikke bestemt av Netanyahu, Itamar Ben-Gvir eller noe andre medlemmer av Israels politiske system. Det er derimot bestemt av velgerne og er demokrati på sitt beste. Det er viljen til det stemmegivende folket som har opplevd at et høyreorientert lederskap er tatt fra dem i nesten fire år, av selviske, villedede politikere som har brukt nesten alle mulige parlamentariske manøver, feilslått straffeforforfølgelse og media-spin til å skape politisk ustabilitet,» skriver Alex Traiman i JNS.
JNS-kollega Jonathan S. Tobin har også tatt Netanyahu-regjeringen i forsvar. Her er svarene som Traiman og Tobin gir på en del av kritikken som har kommet mot den nye regjeringen både i Israel og internasjonalt.
«Reformene av høyesterett er anti-demokratiske»
Hensikten med reformene er å endre et system hvor høyesterett kan overprøve alle vedtak fra parlamentet. Den nye regjeringen vil også stanse at høyesterettsmedlemmer i praksis har vetomyndighet til å styre hvem som velges som deres etterfølgere. (På denne måten har høyesterett siden 1990-tallet vært dominert av den israelske venstresiden.) Regjeringen ser det som mer demokratisk at høyesterettsdommere utpekes av regjeringen og flertallet i parlamentet, som er vanlig praksis i mange andre demokratiske land.
«Når venstresiden sier at den nye regjeringen er antidemokratisk, er det en klassisk venstreorientert spin for å endre betydningen av ordet. Den nye regjeringen er ikke anti-demokratisk. Den nye regjeringen er anti-progressiv [anti-venstreorientert],» skriver Traiman.
«Regjeringen vil innføre lover som diskriminerer homofile og tillater leger å avvise behandling av pasienter på religiøst grunnlag»
Dette stemmer ikke. Målet med regjeringens forslag er å gi privatpersoner og selskaper fritak fra å bli presset til å delta i handlinger som går imot deres religiøse overbevisning. Tobin mener dette tilsvarer religionsfriheten som er forankret i USAs grunnlov. Regjeringsflertallet har nettopp valgt Amir Ohana (Likud) som ny ordfører for Knesset (tilsvarende stortingspresident). Ohana har i mange år levd åpent i homoseksuelt parforhold, og har også barn med surrogatmor. Finansminister Smotrich sier regjeringen «vil tjene alle med ansvarlighet».
«Netanyahu planlegger å annektere hele Vestbredden uten å gi palestinerne rett til å stemme»
Det er ikke aktuelt. Regjeringen vurderer å annektere hele eller deler av Område C av Vestbredden, et område hvor de israelske bosetningene ligger og det nesten ikke bor noen palestinere.
«Finansminister Bezalel Smotrich får ansvar for å finansiere bosetninger og Itamar Ben-Gvir får myndighet over israelsk politi. Begge kommer fra et ytre høyre parti.»
Det er en forståelig bekymring, skriver Tobin. «Men begge lederne er ivrige etter å bevise at de kan klare jobben. Å dømme dem upassende til høye verv på grunn av sin bakgrunn, i stedet for deres nåværende overbevisning og oppførsel er et prinsipp som få vil bruke over hele det politiske spektrum.» Tobin påpeker at den forrige regjeringen hadde deltakelse av Mansour Abbas, lederen for det antisionistiske, islamistiske partiet, som er mer negativt innstilt til homofiles rettigheter og religiøs frihet enn noen på den israelske høyresiden.
Ben-Gvir har krevd at overordnet ledelse av politiet blir styrt fra politisk nivå, og ikke av politiledere som ikke har noe mandat fra velgerne. Han har også varslet at han vil gi politiet friere tøyler i kampen mot terrorister, for å unngå at israelske liv settes i fare og hindre angrep før de finner sted.
«Regjeringen vil endre Tilbakevendingsloven, og gjøre det vanskeligere for personer som ikke er godkjente jøder etter tradisjonell jødisk lov å få statsborgerskap i Israel.»
Tilbakevendingsloven ble utformet på 1950-tallet for å gi alle med jødiske besteforeldre rett til å flytte til Israel og få automatisk statsborgerskap. Dette ble gjort for å gi nødhavn til alle som hadde blitt forfulgt av nazistene fordi de hadde minst én jødisk besteforelder.
Siden Netanyahu og de fleste i Likud er imot noen endring, vil det sannsynligvis ikke bli noe av. Tobin mener det er et spørsmål om «Besteforeldre-klausulen» fortsatt er nødvendig. De som argumenterer for endring bruker demografiske (nye immigranter har ikke jødisk identitet) og økonomiske (folk får statsborgerskap og velferdsgoder, for siden å forlate landet) argumenter.
Traiman oppsummerer slik: «Den nye regjeringen ønsker å styrke Israels jødiske verdier. Det er den jødiske karakteren til staten som gjør landet sterkt og unikt. Venstreorienterte, på den annen side, ønsker at Israel blir en sekulær utvidelse av Vest-Europa i det østlige Middelhavet.»
