Temasiden Israelske bosetninger forteller kort om de ulike sakene angående jødiske bosetninger i Gaza og på Vestbredden. Denne artikkelen handler om de bosetningene som omtales som «Ulovlige utposter».
9. mars 2005 la Talia Sasson (hun er israelsk advokat) fram en rapport om «de ulovlige utpostene». Fra før har statsminister Sharon muntlig og skriftlig lovt president Bush å fjerne disse små bosetningene. (Det skjedde blant annet i et brev til den ameirkanske utenriksministeren Condoleezza Rice den 14. september 2004.) Rapporten skulle ikke minst gi juridisk ryggdekning for en slik fjerning.
I Norge og andre land vil mange si at alle jødiske bosetninger på Vestbredden er ulovlige per definisjon.
Men det er ikke den vanlige oppfatningen i Israel. Rapporten viser at alle zionistiske partier, både på høyre- og venstresiden, har vært med på bosetninger, og i det minste sett gjennom fingrene med bosetninger som er ulovlige også ifølge israelske regler. Unntaket er Meretz-partiet, som nylig har skiftet navn til Yahad og har fått Yossi Beilin som leder. Dette partiet har hele tiden vært negativt til bosetningene.
Ulovlige utposter
Løftet til amerikanerne dreier seg om utposter som er opprettet siden mars 2001. En utpost er gjerne noen mobile hjem (campingvogner m. m.) utenfor de egentlige bosetningene. Ofte bor det bare noen få mennesker der. Ifølge rapporten er 15 slike utposter bygget på privat palestinsk jord (som bosetterne da ganske enkelt har tatt), mens 46 er bygget på land med uklart eierskap. Ifølge rapporten har boligdepartementet ikke tatt det særlig nøye med å kontrollere hvem som eide jorden.
En lang rekke offentlige organer, og likeså forsvaret, har samarbeidet om å bryte loven, for eksempel ved å bringe inn mobile hjem uten tillatelser og knytte infrastruktur til disse utpostene (vei, vann, strøm m.m.). I noen tilfeller har høytstående tjenestemenn skrevet brev og handlet direkte imot det som var ministerens erklærte politikk.
Mens partiet Nasjonal Union (på ytre høyre fløy) hadde Bygge- og boligministeren, ble det igangsatt en lang rekke bosetninger uten at det var vedtatt i regjeringen. Det gjelder minst 105 ulovlige utposter. Den offentlige støtten har vært på minst 100 millioner kroner, antakelig vesentlig mer.
Rapporten retter kritikk mot alle greiner av regjeringen og departementene som har hatt noe med bosetninger å gjøre. Men den unnlater, nesten demonstrativt, å si noe om hvilket ansvar statsministerens kontor og statsministeren selv måtte ha.
USA
8. mars gav den amerikanske administrasjonen Israel en klar advarsel: Israel har lovet å fjerne «ulovlige utposter». Det gjelder jødiske bosetninger som er opprettet på Vestbredden siden mars 2001. Dersom Israel nå ikke ganske raskt handler i denne saken, kan det få følger for forholdet mellom USA og Israel. Den amerikanske hjelpen kan bli skåret ned.
Tidligere hadde president Bush godtatt et ønske fra Sharon om å vente med å fjerne «utpostene» til de juridiske sidene var avklaret, ellers kunne man risikere å tape saken i den israelske Høyesterett. Bush godtok det. Men nå er Sasson-rapporten om ulovlige utposter lagt fram, og da mener amerikanerne at det foreligger en tilstrekkelig juridisk avklaring.
Det var den amerikanske utenriksministeren, Condoleezza Rice, som sa det til Dov Weisglass, som er rådgiver for statsminister Ariel Sharon.
Krefter i Israels regjering arbeider for å få amerikanerne til å godta at dette må vente til den store tilbaketrekningen fra Gaza og enkelte deler av Samaria (nordlige del av Vestbredden) er godt og vel overstått. Når dette skrives, er det ikke avklart hvordan USA vil reagere på det.
Et svar
En av artiklene jeg har brukt som kilde, er av en bosetter som kommenterer rapporten. Han mener at bosetningene ikke er noe brudd på Oslo-avtalen, som ikke har noe forbud mot dem. Han mener at Talia Sasson ikke var den rette til å utarbeide en slik rapport, hun er en av de fremste kritikerne av bosetter-bevegelsen.
Han mener også at det er vanskelig å straffe noen. Alt foregikk åpent: Banker gav lån, bosetterne betalte skatt, de fikk kommunale tjenester. Alt har vært åpent fra bosetternes side, sier han. Myndighetene har godtatt det de gjorde, om ikke akkurat godkjent det.
Han sier at rapporten hevder at minst 15 utposter er på privat palestinsk land, men ikke gir beviser for det.
Han mener at det er uklare rettsforhold på Vestbredden, og at mye ikke er så opplagt juridisk som rapporten kanskje vil ha det til. Det dreier seg både om jordanske og israelske lover og regler.
Og han mener at jøder har rett til å bo hvor som helst i landet vest for Jordan-elven.
Straff?
Talia Sasson har sendt rapporten til påtalemyndighetene i Israel. Men i og med at så mange har vært med på dette, blir det vel vanskelig å straffe noen. Formelt sett er de fleste lovbruddene også antakelig små. Men noen vil nok miste jobben sin på grunn av innholdet i rapporten.
Den politiske situasjonen
En sak som ingen av kildene nevner, men som jeg tror har spilt en vesentlig rolle, er at de fleste israelske regjeringene har vært avhengig av ytre høyre for å få flertall i mange saker. Israelsk politikk består jo ikke bare av forholdet til palestinerne og utenrikspolitikk. Man skal ha flertall for budsjetter, trafikkregler, skolepolitikk og mye annet også. Partier som står på en ytterfløy utenrikspolitisk, kan være i sentrum i andre saker. Og regjeringen trenger deres stemme for ikke å falle.
Med de mange partiene i israelsk politikk har partiene som støtter bosetterne nok ofte fått ulike krav oppfylt som en del av politiske hestehandler. For eksempel at man skulle lukke øynene for ulike bosetninger.
Denne artikkelen har stort sett handlet om de utpostene av bosetninger som har hatt en tvilsom bakgrunn i israelsk lov, og som Israel har lovt USA å fjerne. Det dreier seg, tross alt, om en nokså liten del av de jødiske bosetningene på Vestbredden. Vi regner med å komme tilbake til andre bosetninger i andre artikler.
Kilder: En rekke artikler i Jerusalem Post og Ha’aretz.
