I Jordan finnes det et parlament («Storting») og en regjering. Men kongen har det siste ordet i de fleste sakene og er den egentlige herskeren.
Kong Hussein var i mange år Vestens yndling. Nylig utkom en ny biografi over hans liv. Den er skrevet av Nigel Ashton, en universitetslektor ved London School of Economics, og utkom på Yale University Press i 2008. Ashton fikk adgang til kong Husseins private arkiv. Han har også hatt adgang til britiske og amerikanske dokumenter, og han har intervjuet mange som stod kong Hussein nær.
Det følgende bygger på en anmeldelse av denne boka.
Seksdagerskrigen i 1967
5. juni 1967 startet Seksdagerskrigen hvor de israelske forsvarsstyrkene slo ut de egyptiske, jordanske og syriske forsvarsstyrkene.
Den daværende lederen for Israels etterretningsorganisasjon Mossad, Meir Amit, var på besøk i USA noen dager før krigen startet. Han fant ut at det ikke ville nytte å vente på at det internasjonale samfunnet skulle bryte Egypts blokade av Tiranstredet og Rødehavet (det ville ikke skje). Av ulike uttalelser som Amir kom med, og av at Amir ble kalt hjem til Israel, sluttet amerikanerne at Israel ville gå til krig. Det var klart at Israel ikke kunne leve med situasjonen slik den var før krigen: Hele hæren mobilisert (fordi arabiske angrep truet), med nesten alle menn mellom 18 og 55 år i uniform. Hele næringslivet stod stille, og det var ingen til å høste inn avlingene.
Sjefen for CIAs kontor i Amman tipset kong Hussein om at amerikanerne ventet at israelerne skulle gå til aksjon. Det amerikanerne ikke regnet med, var at kong Hussein brakte opplysningen videre til Egypt og Nasser. Men heldigvis for Israel trodde ikke Nasser noe på det, så egypterne var helt uforberedt på Israels aksjon.
CIA gav også kong Hussein betydelige pengebeløp. Pengene var øremerket til kong Husseins sikkerhetsstyrker.
Yom Kippur-krigen
6. oktober 1973 kom Yom Kippur-krigen, også kalt Oktoberkrigen.
Egypt og Syria gikk til et koordinert angrep på et Israel som var meget dårlig forberedt. Etter den store seieren i Seksdagerskrigen trodde israelerne at araberne ikke ville våge en ny krig.
Jordan hadde en kontakt som var høyt plassert i det syriske forsvaret, og visste hva som skulle skje. Det var en slektning av en irakisk pilot som flyktet til Jordan. Noen dager før krigen informerte Hussein Israels statsminister, Golda Meir, om at Israel snart ville bli angrepet. Men hun trodde ikke på det, så Israel møtte krigen uforberedt.
Kontakter i Israel
En stor del av innholdet i kong Husseins arkiver handler om kontakten med israelske politikere, offiserer og embetsfolk. Hussein var spesielt opptatt av dem som framstod som maskuline og tøffe, som Moshe Dayan og Yitzak Rabin.
Hussein likte ikke Shimon Peres. Ved valget i 1996 var Peres og Benjamin Netanyahu de to kandidatene. Hussein arbeidet i det stille for å fremme Netanyahu. Han ble skuffet etter hvert, og flyttet sitt håp over på en annen: Ehud Barak [som var vært forsvarsminister i Olmert-regjeringen og i skrivende stund håper å få sitt parti med seg på at han kan bli det i Netanyahu-regjeringen også].
Diverse
En skuespillerinne fra Hollowood hadde en gang med seg LSD i ett av kongen Husseins selskaper. Kongen forsøkte det. Han trengte legebehandling etterpå.
Etter Seksdagerskrigen hadde PLO, med sin leder Yasser Arafat, hovedkvarter og de fleste soldatene sine i Jordan. Høsten 1970 gjorde PLO opprør mot kong Hussein. Kongen trengte hjelp til å bestemme hvilken dag som var den beste til å gå til angrep på opprørerne. Han fikk sin svigerinnes spåmann i London til å fortelle ham det.
[Det er ikke nevnt i vår kilde, men kong Hussein gikk meget brutalt fram for å slå ned opprøret. Ifølge Jahn Otto Johansen, som var til stede som korrespondent da dette skjedde, bidro dette sterkt til at flere palestinere er drept av arabere enn av israelere den siste generasjonen. – PLO måtte til slutt flykte fra Jordan til Libanon.]
Kilde: En bokanmeldelse av Amir Oren på haaretz.com 1. mars 2009.
