Hver dag klokken 16 får Youssef Ziadna en telefon fra en psykolog. Hver kveld sitter han på balkongen sin og drikker kaffe, røyker og tenker på alt han ble vitne til 7. oktober – den verste dagen i sitt liv.
Det som er blitt hans nye rutine var helt utenkelig for bare to uker siden. Den 47 år gamle israelske beduinen bor i beduinbyen Rahat i det sørlige Israel. Som bussjåfør har han pleid å kjøre passasjerer rundt i Israels sørlige region. Han hadde et godt liv, men nå er alt snudd på hodet.
Natt til 7. oktober var han sjåfør en gruppe unge mennesker som skulle på musikkfestivalen Supernova i Re’im nær grensen mot Gazastripen. Han hadde fått beskjed om at han skulle hente passasjerene igjen klokken 15.00 på ettermiddagen og dro hjem for å hvile.
Men tidlig på morgenen fikk han en telefon fra kunden om at han måtte komme og hente dem med en eneste gang. Ziadna trodde det dreide seg om et rakettangrep, som ikke er så uvanlig i området, så han kastet seg i minibussen og begynte å kjøre mot festivalområdet.
Da han nærmet seg musikkfestivalen innså han at det ikke dreide seg om et rakettangrep. Han så unge mennesker på flukt, mange var blodige og skadet. Noen sa han måtte snu og komme seg unna med en gang. Men bussjåføren var fast bestemt på å hente passasjerene som lovet.
– Jeg hadde muligheten til å snu. En svakere mann hadde kanskje tatt en u-sving da jeg ble advart mot å kjøre videre. Men jeg sa at det kom ikke på tale, jeg var villig til å ofre mitt eget liv for å kunne redde andre, sier han.
Etter å ha kjørt gjennom et kuleregn og sett døde mennesker som lå over alt på bakken nådde han til slutt frem til passasjerene sine.
– Jeg sa de måtte ta med seg så mange som de klarte, sier han.
24 mennesker presset seg inn i den 14-seter store minibussen. På veien ut av området plukket han opp enda flere mennesker, noen av dem var skutt og skadet. Under konstant beskytning fra terrorister kjørte han i full fart ut av festivalområdet.
Med sin lokalkunnskap om området kjørte han inn på en liten grusvei, og holdt seg derfor unna hovedveiene, hvor terrorister ventet i bakholdsangrep. Mange andre biler fulgte etter ham og kom seg fra massakren i live.
– Når jeg tenker på det i ettertid kan jeg ikke forstå hvordan vi klarte å komme oss unna i live. Jeg antar det var skjebnen at vi skulle leve lenger i denne verdenen, sier den heroiske bussjåføren.
Ziadna endte til slutt opp med å redde 30 personer, alle jødiske israelere, og vil bli husket som en av flere helter som klarte å utføre dristige redninger under kaotiske og livsfarlige forhold denne dagen.
Samtidig er han i sorg over at en fetter ble drept i angrepet. I tillegg er fire andre familiemedlemmer savnet, trolig kidnappet til Gazastripen.
Redningsmannen skal også ha mottatt trusler fra noen som påstod at de tilhørte Hamas, som har lovet hevn for at Ziadna reddet mange jøder.
– Noen ringte meg og sa: «Du reddet livet til 30 jøder. Jeg er fra Gaza, men jeg skal komme og ta deg», sier han om truslene han fikk.
Stress, bekymringer og grusomme bilder i hodet som ikke forsvinner har ført til at han har havnet på legevakten med smerter i brystet.
– Jeg ønsker ingen hadde sett hva jeg så. Dette er traumer jeg vil ha med meg resten av livet. Når jeg sitter alene og tenker over det jeg har sett, så klarer jeg ikke å holde tårene tilbake, sier 47-åringen.
Det bor over 220.000 beduiner i Israel. Noen av dem er godt integrert i det israelske samfunnet, mens andre står mer på utsiden. Ziadna håper hans historie vil føre til mer støtte til beduinsamfunnet i Israel.
– Vi er ett folk – vi er alle israelere. Vi bor her sammen og vi må gå sammen hånd i hånd, sier mannen som reddet 30 av sine landsmenn.
Selv om Ziadna har opplevd å få trusler, så har de fleste reaksjonene vært overveldende støtte. Ikke bare i Israel, men fra hele verden. Han er også invitert til Israels ambassade i Dubai for å fortelle sin historie til et emiratisk publikum.
Over 1400 mennesker ble drept i terrorangrepet 7. oktober, over 260 av dem på musikkfestivalen alene. I tillegg ble over 200 kidnappet.
