I 2016 vedtok kommunestyrene Trondheim og Tromsø diskriminerende og ulovlige vedtak om boikott av israelske bosetninger. Nå prøver Sosialistisk Venstreparti å gjøre et lignende vedtak i Norges nest største by. Onsdag 25. april skal bystyret i Bergen kommune ta stilling til et forslag om boikott fra representantene Mikkel Grüner og Andreas Madsen Berg.
SV-representantene skriver: «Bergen bystyre viser til at kjøp av israelske varer/tjenester som er produsert i områder under folkerettsstridig okkupasjon strider mot Bergen kommunes etiske retningslinjer. Bystyret vil på denne bakgrunn avstå fra å kjøpe israelske varer og tjenester som er produsert i okkuperte palestinske områder.»
Det er selvsagt ingenting i «Etisk standard for Bergen kommune» som nevner israelere, bosettere eller okkupasjon. Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter folkeretten. Vanlig praksis i vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.
SV-representantene vil at Bergen skal «kreve[r] dokumentasjon på at varer som kjøpes ikke kommer fra okkuperte områder, slik som okkuperte områder i Palestina, Vest Sahara, og lignende, i de tilfellene hvor dette er en aktuell problemstilling.»
De glemmer at det ikke bare er Israel og Marokko som okkuperer. Hvor stor tålmodighet tror formannskapet at kinesiske, russiske og tyrkiske produsenter vil ha med Tromsø kommune dersom de begynner å kreve dokumentasjon? Hva med de andre 150 land- og havområdene som er omstridt, ikke bare i Afrika og Asia, men også i Europa.
Hvor mange turister vil bli skremt fra å komme til Bergen dersom kommunen går inn og tar stilling i alle disse? Hvis det er slik at Grüner og Madsen Berg på mystisk vis klarer å lese noe om Israel inn i de etiske retningslinjene, så vil det ikke være ende på hva som kan leses inn i dem. Vi kan bare ønske bystyret lykke til på glideflukten.
Grüner og Madsen Berg foreslår også at «bystyret oppfordrer Bergen kommunes innbyggere til å boikotte varer og tjenester produsert i okkuperte områder. Bystyret oppfordrer også andre kommunestyrer og Stortinget til å vedta handelsboikott av varer og tjenester produsert i okkuperte palestinske områder inntil staten Israel innfrir vedtatte FN resolusjoner.»
Når fikk Bergen bystyre kompetanse til å avgjøre om FN-resolusjoner er innfridd? Når fikk Bergen i oppgave å vedta norsk handelspolitikk? Hvordan vil det gå med Bergens næringsdrift dersom andre land skulle bestemme over de norske hav-ressursene?
Grüner og Madsen Berg beviser igjen og igjen at de ikke bryr seg om andre okkupasjoner. Det er bare Israel de er ute etter. Akkurat som i Trondheim, er forslaget ulovlig, diskriminerende og totalt ensidig.
FNs sikkerhetsråd har i resolusjon 242 krevd av Israels naboer at de aksepterer at Israel skal ha “sikre og anerkjente grenser”. Mener noen i Bergen bystyre at dette kravet er innfridd? Samtidig som politikerne har møte onsdag kveld, fortsetter jihadistene i Hamas å grave nye angreps-tunneler inn i Israel som de planlegger å bruke for å drepe eller kidnappe israelske sivile eller soldater.
I FNs generalforsamling har arabiske og muslimske land med fiendtlig innstilling til verdens eneste jødiske stat automatisk flertall med sine allierte. De 22 arabiske landene avviser kategorisk og absolutt Israel som en jødisk stat, samtidig som de selv håndhever sin arabiske og muslimske identitet med varierende grad av jernhånd.
«Vårt forslag er ikke et forslag om at Bergen kommune skal drive utenrikspolitikk,» hevder Grüner og Madsen Berg i sin interpellasjon. De betegner også de siste ukers forsøk på å infiltrere Israel fra Gaza som «fredelig punktmarkering» og «Gandhi-inspirert». Slike påstander bør røpe for bystyret hvilken realitetsorientering representantene har.
Grüner og Madsen Berg skriver at målet med «The Great Return March» er «rett til å vende tilbake til sine hjem» for millioner av palestinere. Det er ikke snakk om å vende tilbake til «sine hjem» – forfedrene til de unge mennene som opptrer med vold langs grensegjerdet har hatt sine hjem på Gaza-stripen i to eller tre generasjoner. Men det er snakk om å ødelegge verdens eneste jødiske stat og erstatte den med arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Dét ser SV-representantene ikke ut til å ha noen problemer med!
1. desember 2016 skrev MIFF i artikkelen Boikottpartiene kjemper om stemmene til jødehaterne og dem som tror på løgnbildene av Israel:
«De siste to og et halvt år har palestinske selvstyremyndigheter nektet å forhandle med Israel. Den israelske statsministeren har hele tiden understreket at han er klar til direkte forhandlinger uten forhåndsbetingelser. I den siste runden av forhandlinger, våren 2014, gikk Benjamin Netanyahu med på at “den nye sikre og anerkjente grensen mellom Israel og Palestina vil bli fremforhandlet basert på 1967-linjene med gjensidige landbytter”.
Palestinske selvstyremyndigheter avviser å anerkjenne at Israel er en stat med jødisk identitet og flertall, som selv kan bestemme sine innvandringsregler. De kjemper for en arabisk stat nummer 22 og en muslimsk stat nummer 57, men kjemper innbitt for politiske krav som vil føre til at verdens eneste jødiske stat forsvinner.
Israel har bygd på Vestbredden i snart 50 år, men patruljerte og innegjerdede områder til bosetningene dekker ikke mer enn 3 (tre!) prosent av arealet. Arealberegningen har vi ikke fra Israel, men fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp – to av de mest anti-israelske organisasjonene i Norge.
Til tross for alt dette velger flere politiske partier i Norge å trappe opp sine boikott-tiltak mot Israel og mot israelske bosetninger på Vestbredden. Etter at Trondheim gjorde sitt boikottvedtak 17. november, har politikere i ulike partier på venstresiden tatt til orde for lignende vedtak i andre kommuner. I Arendal er det Arbeiderpartiet. I Bodø er det varaordføreren fra Rødt. Nå har også Mads Gilbert og Jens Ingvald Olsen (Rødt) foreslått at Tromsø skal “kreve dokumentasjon på at varer som kjøpes ikke kommer fra okkuperte områder”. Vi kan vente kopier av Trondheims boikottvedtak i en rekke kommuner som domineres av røde partier dersom ikke Utenriksdepartementet setter ned foten mer klart. 24. november kunne MIFF avsløre at gründeren for et nytt politisk parti i Norge, Alliansen, vil ha boikott av Israel.
De rører alle i opprørt vann.
De vet at 12,5 prosent av den norske befolkningen har “utpregede fordommer mot jøder”.De vet at det er mest antisemittisme blant personer med sterkest engasjement for palestinerne.
Men boikotterne hevder hardnakket at boikotten ikke har noe med jøder å gjøre, selv om den rammer jøder som bor på feil sted eller jøder som har en politikk de ikke liker.
Kan boikotterne ramme israelske interesser, treffer de en velgergruppe hvor fordommene er enda mer utpregede og mer utbredt. 4 av 10 nordmenn likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig. 16 prosent av nordmenn sier seg helt eller nokså enig i påstanden “Så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred i verden.” 31 prosent gir hel eller delvis støtte til boikott av israelske varer.
For å gjøre sin boikott av Israel litt mer spiselig, har forslagsstillerne denne høsten gjort sine vedtakstekster litt mer generelle enn før. De gir inntrykk av at de vil boikotte varer fra alle okkuperte områder. Samtidig røper tekstene at det er Israel og Israels okkupasjon som er i fokus. Mange av dem som nå stemmer for boikott av varer fra israelske bosetninger, ønsker seg primært boikott av hele Israel. Mange av dem har kjempet for dette i tiår. Mange av dem mener jødene ikke trenger en stat, slik en leder for boikottbevegelsen sa til TV2 Vårt lille land søndag 27. november.
Selv om de kommunale boikottvedtakene er begrenset til bare bosetningene, oppnår boikotterne den ønskede effekten. Hadde det handlet om å stanse all økonomisk samhandel med Israel, ville en mengde teknologiske og medisinske tilbud vært utilgjengelige for boikotterne. Det drømmer de ikke om. Boikotten handler ikke først og fremst om økonomi, men om å sverte Israel i symbolsaker som vinner medienes oppmerksomhet. Hver gang det snakkes om boikott, enten det er av Israel eller av israelske bosetninger, sitter folk igjen med inntrykket av at det er noe spesielt og kriminelt med Israel, og at landet mer enn andre trenger press fra gode folk i Norge for å oppføre seg riktig.
For det jødiske folk er slike holdninger veldig lett gjenkjennelige. Historien har vist dem at de har god grunn til å frykte politikere som pisker opp slike stemninger.»