Oppdatering kl. 15:00: Kommunestyrerepresentantene på Sortland har i ettermiddag mottatt en tilsvarende e-post fra MIFF. Årsaken er at SV-politiker Oddmund Enoksen i et innlegg i Vesteraalens Avis i dag har bedt ordføreren om å sette opp en lignende boikott-sak på møtet i morgen, 14. juni.
Kjære kommunestyrerepresentanter på Gjøvik!
På kommunestyremøtet torsdag 14. juni skal dere behandle sak 58/2018 om boikott av israelske varer produsert i israelske bosetninger på Vestbredden.
Jeg håper dere vil avvise forslaget. Jeg skal straks forklare hvorfor, men først vil jeg fortelle litt om min bakgrunn:
Det er 34 år siden jeg først ble kjent med Israel og Midtøsten da jeg i mai 1984 kom til Libanon som soldat i FN-styrken UNIFIL. Jeg er ateist og visste lite om Midtøsten og den arabisk-israelske konflikten før jeg reiste nedover. Når vi fikk helgefri reiste vi nesten alltid til Israel der jeg trivdes svært godt. Etter avsluttet FN-tjeneste (6 måneder) i Libanon var jeg fast bestemt på å returnere til Israel, og i februar 1985 kom jeg tilbake til Tel Aviv. Der ble jeg boende nesten sammenhengende i de neste 3,5 år, inkludert ett år mens jeg igjen var FN-soldat i UNIFIL. I Israel lærte jeg hebraisk, arbeidet som servitør på restauranter og diskotek, og ble godt kjent med landet og folket. Jeg fikk israelsk-jødisk kjæreste, og i 1988 flyttet vi til Norge og Trondheim. I årene etter har jeg fulgt svært nøye med på nyheter fra Midtøsten, og har vært mange ganger i Israel. Flere av reisene har vært i forbindelse med samarbeidsprosjekter med Trondheims vennskapsby Petach Tikva. Nå er jeg ansatt i Med Israel for fred (MIFF), en norsk pro-israelsk organisasjon med nesten 11.000 medlemmer. Mer om meg her.
Så til mine argumenter mot boikottforslaget:
1. Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter folkeretten. Vanlig praksis i vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.
2. Det er ikke bare Israel og Marokko som okkuperer. Å velge ut Israel for boikott er diskriminerende og urettferdig. Det er faktisk rundt 150 land- og havområder som er omstridte, ikke bare i Afrika og Asia, men også i Europa. Se Wikipedia-artikkelen List of territorial disputes.
3. Boikott av varer produsert i israelske fabrikker på Vestbredden kan bety at mange palestina-arabere blir arbeidsledige. I dag arbeider 140.000-150.000 palestinere i Israel eller i israelske bosetninger og industrisoner på Vestbredden. De forsørger mange familiemedlemmer. Denne videoen fra fabrikken Lipsky i industrisonen Barkan på Vestbredden viser at jøder og palestinere arbeider sammen og har et nært og vennskapelig forhold. Palestineren Rashid Morar (49) forsørger kone og fem barn og har arbeidet hos Lipsky i 18 år. «Vi er som én stor familie her. Vi hjelper hverandre», forteller han.
4. Arbeidsledigheten blant palestinere på Vestbredden var i 2016 på rundt 18 prosent, ifølge Verdensbanken. Å tilby dem arbeid bidrar til å skape fred. Den palestinske arbeidsministeren Mamoun Abu Shahala sa i januar i år at han er positiv til at Israel øker antallet arbeidstillatelser for palestinere. Les også artikkelen «Israel gir arbeid til 30.000 flere palestinere» fra februar 2016.
5. Israelere og nordmenn er svært like. Vi har de samme verdier, interesser og ønsker om fred. Israelere kommer ikke til å gi etter for boikotternes krav om ensidig uttrekning fra Vestbredden. De vet at det med stor sannsynlighet vil føre til flere terrorangrep og mer død. Det var lærdommen etter at Israel forlot Gazastripen i 2005.
6. Boikott av Israel er noe jøder og israelere lenge har lært å leve med. Boikotten ble startet mange år før Israel ble opprettet i 1948. Den arabiske ligas boikott av det jødiske samfunnet i mandatområdet Palestina ble vedtatt allerede i desember 1945. Boken «The economic war against the Jews» beskriver ligaens Israel-boikott svært godt.
7. En palestinsk stat kan bare opprettes gjennom direkte forhandlinger. Det palestinske kravet om at alle palestinske flyktninger og deres etterkommere skal kunne flytte inn i Israel er fullstendig urealistisk. Israelere vet at det vil bety slutten på verdens eneste jødiske stat. Israelerne kommer aldri til å begå et slikt nasjonalt selvmord. Hvorfor må jødene absolutt ha et sted hvor de er i flertall? For det første har de krav på det, slik som alle andre nasjoner. For det andre har jødene svært dårlig erfaring med alternativet – i nesten 2000 år har de ikke hatt sitt eget land. I Europa endte historien i Holocausts redsler.
8. Lær av palestineren og menneskerettsaktivisten Bassem Eid. I fjor var han i Norge. I juni 2017 publiserte Stavanger Aftenblad innlegget «Vi palestinere trenger reell støtte, ikke boikott av Israel.» Han skrev: «Utenfor Israel og de palestinske territoriene er det mange som ser oss gjennom perspektivet til boikott-bevegelsen, som palestinerne i stor grad ikke støtter. Den palestinsk-kontrollerte økonomien er veldig svak, og mange palestinere er ansatt i israelske bedrifter – den eneste kilden til gode jobber. BDS-bevegelsen og andre anti-Israel-aktivister bruker israelske bosetninger på Vestbredden for å demonisere Israel, men de ser ikke ut til å forstå at bosettingene gagner palestinerne slik situasjonen er på bakken i dag.»
9. Boikotterne hevder hardnakket at boikotten ikke har noe med jøder å gjøre, selv om den rammer jøder som bor på feil sted eller jøder som har en politikk de ikke liker. Les om dobbeltstandarden i artikkelen «Nordmenn strømmer til for å bo i bosetninger». Den handler om nordmenn som kjøper bolig på Nord-Kypros, uten at noen i LO, Fagforbundet eller Kirkens Nødhjelp protesterer.
10. For å gjøre boikott av Israel litt mer spiselig, har noen av forslagsstillerne gjort sine vedtakstekster litt mer generelle enn før. De gir inntrykk av at de vil boikotte varer fra alle okkuperte områder. Samtidig røper tekstene at det er Israel og Israels okkupasjon som er i fokus. Mange av dem som nå stemmer for boikott av varer fra israelske bosetninger, ønsker seg primært boikott av hele Israel. Mange av dem har kjempet for dette i tiår. Mange av dem mener jødene ikke trenger en stat, slik en leder for boikottbevegelsen sa til TV2 Vårt lille land søndag 27. november.
11. Selv om de kommunale boikottvedtakene er begrenset til bare bosetningene, oppnår boikotterne den ønskede effekten. Hadde det handlet om å stanse all økonomisk samhandel med Israel, ville en mengde teknologiske og medisinske tilbud vært utilgjengelige for boikotterne. Det drømmer de ikke om. Boikotten handler ikke først og fremst om økonomi, men om å sverte Israel i symbolsaker som vinner medienes oppmerksomhet. Hver gang det snakkes om boikott, enten det er av Israel eller av israelske bosetninger, sitter folk igjen med inntrykket av at det er noe spesielt og kriminelt med Israel, og at landet mer enn andre trenger press fra gode folk i Norge for å oppføre seg riktig. For det jødiske folk er slike holdninger veldig lett gjenkjennelige. Historien har vist dem at de har god grunn til å frykte politikere som pisker opp slike stemninger.»
Jeg håper dere i Gjøvik kommunestyre vil gjøre det rette på torsdag, nemlig å avvise boikottforslaget.
Til slutt vil jeg anbefale å lese mer på vår nettside miff.no og spesielt disse artiklene:
1. Boikottpartiene kjemper om stemmene til jødehaterne og dem som tror på løgnbildene av Israel.
2. Palestinske selvstyremyndigheter nekter å forhandle med Israel. Den israelske statsministeren har hele tiden understreket at han er klar til å starte direkte forhandlinger uten forhåndsbetingelser.
3. Palestinske selvstyremyndigheter avviser å anerkjenne at Israel er en stat med jødisk identitet og flertall, som selv kan bestemme sine innvandringsregler. De kjemper for en arabisk stat nummer 22 og en muslimsk stat nummer 57, men kjemper innbitt for politiske krav som vil føre til at verdens eneste jødiske stat forsvinner.
4. Israel har bygd på Vestbredden i snart 50 år, men patruljerte og innegjerdede områder til bosetningene dekker ikke mer enn 3 (tre!) prosent av arealet. Arealberegningen er ikke fra Israel, men fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp – to av de mest anti-israelske organisasjonene i Norge.
5. Når det gjelder lovligheten av israelske bosetninger på Vestbredden vil jeg anbefale artikkelen «Israelske bosetninger og folkeretten – hva svarer Israel«.
6. I praksis tok den israelske kontrollen over den palestinske befolkningen på Vestbredden slutt i 1996. Nesten alle palestinere (99 prosent) styres nå av sine egne. Les artikkelen «Okkupasjonen er ikke problemet.»
Med hilsen Geir Knutsen, Trondheim.
