USA og de fem andre forhandlingspartnerne som sommeren 2015 inngikk en avtale med Iran om nedbygging av regimets atomprogram i bytte mot heving av økonomiske sanksjoner, har holdt hemmelig at det iranske regimet i virkeligheten ikke har overholdt alle begrensningene i avtalen. Dette avdekkes i en rapport fra den amerikanske tenketanken Institute for Science and International Security (ISIS).
Da avtalen ble gjort gjeldende i januar 2016, var ikke atomprogrammet bygget tilstrekkelig ned til at alle krav var oppfylt. Dette løste P5+1-landene (de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland, landene som inngikk avtalen med Iran) ved å vedta unntaksbestemmelser i hemmelighet. USAs president Barack Obama skal ha lagt unntaksbestemmelsene fram for Kongressen med pålegg om konfidensialitet og fått Kongressens godkjennelse uten at det ble offentlig kjent, ifølge sentralt plasserte kilder ISIS har vært i kontakt med.
– Flere unntaksbestemmelser og et smutthull i avtalen er gitt i hemmelighet, og går i Irans favør, sier ISIS’ leder David Albright til Reuters.
Den amerikanske presidentadministrasjonen hevder at landene som inngikk avtalen, ikke har inngått noen hemmelige forordninger. En ikke navngitt talsmann fra Det hvite hus sier at Kongressen ”ble oppdatert ofte og grundig” om atomforhandlingene. Utsendinger til FN fra de fem andre landene (Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland) har ikke besvart henvendelser fra Reuters om å kommentere saken.
Dette er de hemmelige unntakene:
Rapporten gir en detaljert oversikt over hvilke unntak som er gitt og hvilke smutthull det er åpnet for.
Det dreier seg spesielt om at Iran på det tidspunkt da avtalen inntraff fikk tillatelse til å oppbevare et større lager av lavanriket uran enn de 300 kg som avtalen opprinnelig gir tillatelse til. Lavanriket uran kan høyanrikes i sentrifuger som fortsatt er tilgjengelige i Iran, og dermed bli gjort om til materiale som kan brukes i atomvåpen.
En annen unntaksbestemmelse gjelder kravet om at all uran i atomanleggene skulle nedgraderes til maksimalt 3,5 prosent anrikning, som er den styrken det er vanlig praksis å bruke i en del atomkraftverk andre steder i verden. Det er gitt tillatelse til at en ukjent mengde uran er anriket til opp mot 20 prosent styrke, som er vanlig i forbindelse med forskning og utvikling av atomteknologi og som er helt på grensen av å fortsatt kunne kalles lavanriket.
I tillegg ble det tillatt at Iran var i besittelse av et stort antall strålingssikre oppbevaringsenheter, større enn og flere enn de begrensningene den offentliggjorte avtalen setter.
Et smutthull innbakt i atomavtalen åpner i tillegg for at Iran kan fortsette å produsere tungtvann, selv om de er i besittelse av mer enn den tillatte beholdningen på 130 tonn. Smutthullet er at Iran har lov til å selge tungtvann på det åpne markedet for å komme ned i den tillatte mengden – og de har adgang til å planlegge slikt salg selv om de ikke har en kjøper stående klar. Det har resultert i at Iran fortsatt sitter på store lagre av tungtvann, og at produksjonen av tungtvann fortsatt pågår ved anlegget i Arak. Tungtvann er ikke nødvendig for kraftproduksjon, men kreves for anrikning av uran til våpenbruk.
Les også:
Nye trusler fra Iran mot Israel
Hvordan atomavtalen forandrer maktbalansen i Midtøsten
Etter 11 år vil Iran være få måneder fra atomvåpen
Avsløring: Iran har brutt vilkårene i atomavtalen
