30. juli tok tusenvis av palestinere til gatene på Gazastripen for å kreve bedre levevilkår, i en sjelden offentlig protest mot Hamas-regimet som styrer den palestinske enklaven. Siden har protestene fortsatt, men sikkerhetsstyrkene til Hamas slår hardt ned på demonstrasjonene.
Demonstrantene har samlet seg under slagordet «vi ønsker å leve», det samme slagordet som ble brukt forrige gang det var protester mot Hamas-regimet mellom mars og april i 2019. Demonstrantene blir organisert av en anonym Instagram-konto som har 160.000 følgere.
Også flere motstandere av Hamas-regimet i eksil har sluttet seg til kampanjen og oppfordret Gazas innbyggere til å gå ut i gatene.
Siden det mer eller mindre ikke finnes noen fri presse på Gazastripen, så er det vanskelig for eksterne analytikere å anslå hvor mange mennesker som deltar i protestene, skriver Times of Israel. Skal man tolke videoer i sosiale medier var det en betydelig større mengde demonstranter på den første demonstrasjonen enn dem som har kommet senere.
Det er fordi sikkerhetsstyrkene til Hamas har begynt å slå hardt ned på demonstrasjonene. Flere planlagte demonstrasjoner er blitt avlyst.
– På alle steder hvor det ble kunngjort at man skulle samles, så var det en enorm tilstedeværelse av sikkerhetsvakter og politi. Hvis to mennesker eller mer gikk sammen, så fikk de forbud mot å stoppe på gaten, selv ikke for ett minutt. Hvis man stopper opp blir man truet med arrestasjon, sier en kilde bosatt på Gazastripen til Times of Israel.
Men selv om Hamas-regimet slår hardt ned på alle former for fysiske demonstrasjoner, så fortsetter protestene å spre seg i sosiale medier.
– Folk uttaler seg mye mer kritisk mot Hamas på sosiale medier nå enn de gjorde for ti eller fem år siden. Den gangen turte ingen å uttrykke sin meninger på nettet i frykt for gjengjeldelse, sier Rami Aman, en kjent Hamas-kritiker som har flyttet til Egypt på grunn av undertrykkelse.
Aman ledet en grasrotbevegelse på Gazastripen, men ble arrestert av Hamas flere ganger for sin aktivisme. Blant annet måtte han sone sju måneder i fengsel etter at han organiserte et digitalt Zoom-møte mellom israelere og innbyggere på Gazastripen i 2020. Hamas så på dette som en kriminell handling.
Aman har bodd i Kairo siden desember 2021, men han holder fortsatt kontakt med andre aktivister på den palestinske enklaven. Han er fortsatt svært kritisk til hvordan Hamas, som har styrt Gaza siden 2007, behandler sin egen befolkning.
– Det finnes ikke en eneste familie på Gaza som på en eller annen måte ikke har lidd på grunn av Hamas. Folk er lei av å ikke ha noen muligheter eller noen vei ut. Den eneste måten å tjene anstendig på er å være tilknyttet Hamas, forklarer han.
Arbeidsledigheten på Gazastripen er svært høy. Israel har prøvd å bøte på dette med å gi rekordmange palestinere på Gaza arbeidstillatelse i Israel. Over 17.000 gazanere har nå arbeid i Israel, hvor lønningene kan være opp mot ti ganger høyere. Det hjelper likevel bare noen familier. Fortsatt er det mange på Gaza som sliter med å få endene til å møtes.
– Samtidig bor Hamas-lederskapet i flotte villaer, kjører dyre biler og spiser på luksusrestauranter. Og topplederne bor ikke på Gaza engang, sier Aman. Den øverste ledelsen i Hamas bor blant annet i Qatar og Egypt, hvor de lever godt med sine formuer på flere milliarder.
Misnøyen mot Hamas-regimet på Gazastripen har ulmet i flere år. De største protestene fant sted i april 2015, januar 2017 og igjen i 2019. Hver gang har protestene blitt slått hardt ned på av sikkerhetsstyrkene til Hamas. Protestene har derfor ikke ført til de store endringene.
Denne sommerens protester ble blant annet utløst etter at en innbygger i Khan Younis, Shadi Abu Quta, døde da kommunen begynte å rive huset hans mens han befant seg inni det. Myndighetene mente at en del av huset hans stod for tett inntil en offentlig vei. Abu Quta skal angivelig ha dødd mens han holdt et dokument som bekreftet hans eierskap til bygget i hånden. Også mangel på strøm og gass driver protestene.
Nå er spørsmålet om protestene mot Hamas-regimet vil fortsette, ikke bare i sosiale medier, men også i gatene på Gazastripen. Eller vil arrestasjoner og vold mot demonstrantene nok en gang kvele innbyggernes krav om et bedre og friere liv?
