En ny bokutgivelse fra Jerusalem Center for Public Affairs gir en analyse av hva som ville skje med Jerusalem dersom ideen om å dele byen i to skulle bli gjennomført. Palestinerne ønsker som kjent å gjøre Øst-Jerusalem til hovedstad i en palestinsk stat, og dele byen langs den grønne linjen (våpenhvilelinjen fra 1949, som fungerte som grense mot de jordansk-okkuperte områdene fram til 1967). Forslaget om å dele jødenes historiske hovedstad har aldri hatt noen stor grad av støtte blant israelere. For det jødiske folk har tross alt byen hatt en helt spesiell betydning i tre tusen år. Når enkelte israelere likevel argumenterer for at Israel burde akseptere en deling av byen, fører de i hovedsak to argumenter for det:
– Demografien: For å bevare et jødisk flertall i Vest-Jerusalem må de arabiske bydelene skilles ut.
– Sikkerheten: Man vil få slutt på opptøyer og terrorangrep i Jerusalems gater ved å dele byen – både fordi man etterkommer palestinernes krav, og fordi palestinske innbyggere som fortsatt vil gå til angrep ikke vil ha fri adgang til gatene i Vest-Jerusalem.
Den nye boken ”Jerusalem – Delusions of Division” av Nadav Shragai forklarer hvorfor begge disse argumentene er feilslåtte, og presenterer fem argumenter for at jødisk liv og fredelige tilstander i Jerusalem best kan sikres ved å la byen forbli udelt og israelsk. Boken ble først utgitt for syv år siden med tittelen ”The Dangers of Division”, men er nå ute i revidert og oppdatert utgave. Forfatteren har vært journalist i avisen Ha’aretz fra 1983 til han gikk av med pensjon i 2009.
Undersøkelse: Flertallet vil bli i Israel, og støtter vold
Som bakteppe for nyutgivelsen av boken presenteres en meningsmåling som det palestinske instituttet Palestine Center for Public Opinion utførte blant arabere i Øst-Jerusalem i samarbeid med The Washington Institute for Near East Policy i juni i år. Resultatene av undersøkelsen ble kjent i august. Der kom det fram at mer enn halvparten av Jerusalems arabiske innbyggere heller ville foretrekke å bli boende i Israel enn å bli palestinske borgere dersom en palestinsk stat skulle bli opprettet. 52 prosent sier de ville velge å bli israelske borgere med like rettigheter som den øvrige befolkningen i landet. Bare 42 prosent sier de ville velge å bli palestinske borgere.
Samtidig sier 60 prosent av de støtter væpnet motstandskamp mot Israel. 55 prosent sier at de ville fortsette å kjempe ”for frigjøring av hele det historiske Palestina” selv etter at en tostatsløsning skulle bli realisert. 39 prosent er dessuten tilhengere av Hamas, som har i sitt charter at målet er å utslette Israel.
Dette får Shragai til å konkludere med at terrorkrigen mot Israel ikke vil bli avsluttet ved å opprette en palestinsk stat. Han merker seg også at en viss andel av dem som sier de ønsker å forbli borgere i Israel, samtidig støtter bruk av vold mot Israel.
Shragai gir fem argumenter for at Jerusalem må forbli udelt:
Demografien: Hva vil skje med jødisk liv i Vest-Jerusalem dersom byen deles?
Dersom palestinerne får suverenitet over Øst-Jerusalem, betyr det ikke bare slutten på alt jødisk liv i gamlebyen og i de arabisk-dominerte bydelene. Det vil også bety at det vil bli svært vanskelig å opprettholde et jødisk flertall i Vest-Jerusalem over tid. I praksis risikerer jødene at Jerusalem enda en gang går tapt, og at de mister befolkningsflertallet som de har hatt de siste 150 årene, argumenterer Shragai.
Mange jøder ville forlate byen dersom bydelen de bor i ble liggende på grensen mot en palestinsk stat. Det viser historien, mener forfatteren. Da byen ble delt etter opprettelsen av staten Israel i 1948, flyttet en fjerdedel av de jødiske innbyggerne. Da sikkerhetsbarrieren ble opprettet i 2005, flyttet en stor andel av jødene som bodde like ved traseen. Jerusalem sliter allerede med at om lag 18.000 jøder årlig forlater byen, hovedsakelig på grunn av boligkrisen. Det er liten tilgang på boliger, og skyhøye priser.
Samtidig som titusener av jøder ville flykte fra byen, ville titusener av arabere flytte fra Øst-Jerusalem til Vest-Jerusalem for å kunne forbli israelske borgere. Slik var det også i 2005. Da sikkerhetsbarrieren ble bygget, flyttet store mengder av befolkningen til den israelske siden av gjerdet, av frykt for å miste borgerrettighetene som israelere.
Hvis målet er å bevare et jødisk flertall i et bysamfunn i Jerusalem, er det altså ingen løsning å dele byen i to, ifølge denne analysen. Forfatteren foreslår i stedet hvilke alternative tiltak han mener israelske politikere bør gjøre: Det ene er å gjennomføre storstilt boligutbygging. Det andre er å opprette en egen israelsk kommune for de israelske araberne som bor utenfor sikkerhetsgjerdet, og dermed ivareta deres borgerrettigheter uten å måtte fortsette å knytte dem til Jerusalem. Det tredje er å gjøre det lettere å bevare borgerskapet for arabere som ønsker å flytte fra Jerusalem til andre steder i Israel.
Sikkerheten: Vil Jerusalems jødiske innbyggere være tryggere dersom byen blir delt?
Etter en deling av byen vil store andeler av palestinerne fortsatt støtte terrorangrep mot jøder. Det viser en rekke undersøkelser. Mange jødiske bydeler ville være lett tilgjengelige for skyteangrep og andre terroraksjoner, siden de ville bli liggende på grensen. Et eksempel på hva de kan ha i vente, er situasjonen i den jødiske bydelen Gilo under den andre intifadaen, da palestinske terrorister jevnlig skjøt mot boligene der fra den arabiske byen Beit Jala ved Betlehem. Terroristene vil dessuten ha langt lettere tilgang på våpen og ressurser enn i dag, når ikke de israelske sikkerhetsstyrkene får ha kontrollen. Skal man ta terrortrusselen mot Israel på alvor, må man unngå å dele Jerusalem, konkluderer forfatteren.
De hellige stedene
Et annet viktig spørsmål er hvordan de jødiske, kristne og muslimske hellige stedene i Jerusalem og omegn best vil bli ivaretatt, og hvilken løsning som sikrer religionsfriheten ved at troende fra de tre religionene fortsetter å få tilgang til sine helligdommer. All erfaring tilsier at det er grunn til å være bekymret for om jødenes og de kristnes rett til å besøke sine hellige steder ville bli ivaretatt i en palestinsk og muslimsk stat. Jødiske og kristne helligdommer har ved en rekke tilfeller blitt angrepet av palestinere. Israelsk nærvær ved hellige steder resulterer i at angrep avverges og religionsfriheten ivaretas.
Dagliglivet i byen
Gjennom de siste 48 årene har alle praktiske sider ved bysamfunnet i Jerusalem vært basert på at byen er én. Å forsøke å gjøre en by om til to, ville by på en nærmest endeløs rekke med praktiske problemer. Samfunnsstrukturen i byen baserer seg på jødisk-arabisk samarbeid om både handel, arbeidsliv, turisme, forretninger, helsevesen og fritidsaktiviteter. Ved å oppløse alle disse strukturene, risikerer man å oppløse hele bysamfunnet, advarer forfatteren.
I tillegg har Jerusalem felles utbygd infrastruktur for transport, vann, strøm, telefon, kloakk og helse. Det å adskille disse nettverkene ville være umulig å gjennomføre uten at innbyggerne ville lide av det.
Juridiske hindringer
Et vedtak om å dele Jerusalem ville heller ikke være lett å gjøre rettskraftig, mener forfatteren. En av Israels grunnleggende lover som ble vedtatt i 2014 gjør det umulig for landets myndigheter å oppgi landområder i Jerusalem. Samlingen av de grunnleggende lovene har en lignende posisjon i det israelske lovverket som grunnloven i det norske.
I tillegg har de israelske araberne helt klart retten på sin side dersom de skulle ønske å forflytte seg til israelsk side av den framtidige grensen før delingen ville tre i kraft.
Konklusjon
Konklusjonen til Shragai er at det jødiske folkets sterke tilhørighet til Jerusalem gjennom tre tusen år ikke er det eneste argumentet for å la byen forbli Israels udelte hovedstad. En deling av byen ville kunne gjøre slutt på at det finnes et samfunn i Jerusalem med jødisk flertall. En deling ville være sikkerhetsmessig uforsvarlig. Det ville ganske sikkert ramme religionsfriheten hardt. Alle byens innbyggere ville komme til å lide under store praktiske problemer. Og det ville være umulig å gjennomføre en hensiktsmessig deling uten å samtidig komme i konflikt med gjeldende lov og rett.