Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 250 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hovedkvarteret deres er i Beirut. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 
I september 2024 trappet Israel opp sitt militære motsvar mot Hizbollah, og fredag 27. september ble Hizbollah-leder Hassan Nasrallah drept. Nesten hele Hizbollahs militære ledelse er satt ut av spill, og en stor del av deres mest avanserte våpensystemer ødelagt.

Til sammen er dette resultater som israelerne håper vil vise seg å være en varig strategisk seier. Hizbollahs kapasitet til å skade Israel er betydelig svekket (i stedet for tusenvis av raketter i retur, kommer det nå bare noen titalls i døgnet), Israels avskrekningsevne er gjenopprettet og etterretningsstyrkene som sviktet så kraftig før 7. oktober-massakren har bevist at de var usedvanlig godt forberedt til et oppgjør med Hizbollah. Iran har bygget opp Hizbollah og Hamas som et strategisk våpen i kampen på å utslette Israel. De har også ønsket å bruke dem fra skremme Israel fra å gjennomføre et forhåndsangrep mot landets atominstallasjoner, før Iran utvikler atomstridshoder som de også kan true Israel med. Når Hizbollah og Hamas allerede er nedkjempet, har Israel allerede oppnådd en betydelig positiv endring i maktbalansen i krigen mot Iran.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

 

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Hva vil skje med Jerusalem dersom byen blir delt?

Omslaget til boken "Jerusalem - Delusions of Division. (Foto: Skjermdump fra Jcpa.org)
Dersom palestinske myndigheter skulle få oppfylt sitt ønske om å få Øst-Jerusalem som hovedstad i en palestinsk stat, ville det by på store problemer for både jøder og arabere, argumenterer Nadav Shragai.

En ny bokutgivelse fra Jerusalem Center for Public Affairs gir en analyse av hva som ville skje med Jerusalem dersom ideen om å dele byen i to skulle bli gjennomført. Palestinerne ønsker som kjent å gjøre Øst-Jerusalem til hovedstad i en palestinsk stat, og dele byen langs den grønne linjen (våpenhvilelinjen fra 1949, som fungerte som grense mot de jordansk-okkuperte områdene fram til 1967). Forslaget om å dele jødenes historiske hovedstad har aldri hatt noen stor grad av støtte blant israelere. For det jødiske folk har tross alt byen hatt en helt spesiell betydning i tre tusen år. Når enkelte israelere likevel argumenterer for at Israel burde akseptere en deling av byen, fører de i hovedsak to argumenter for det:

– Demografien: For å bevare et jødisk flertall i Vest-Jerusalem må de arabiske bydelene skilles ut.

– Sikkerheten: Man vil få slutt på opptøyer og terrorangrep i Jerusalems gater ved å dele byen – både fordi man etterkommer palestinernes krav, og fordi palestinske innbyggere som fortsatt vil gå til angrep ikke vil ha fri adgang til gatene i Vest-Jerusalem.

Den nye boken ”Jerusalem – Delusions of Division” av Nadav Shragai forklarer hvorfor begge disse argumentene er feilslåtte, og presenterer fem argumenter for at jødisk liv og fredelige tilstander i Jerusalem best kan sikres ved å la byen forbli udelt og israelsk. Boken ble først utgitt for syv år siden med tittelen ”The Dangers of Division”, men er nå ute i revidert og oppdatert utgave. Forfatteren har vært journalist i avisen Ha’aretz fra 1983 til han gikk av med pensjon i 2009.

 

Undersøkelse: Flertallet vil bli i Israel, og støtter vold

Som bakteppe for nyutgivelsen av boken presenteres en meningsmåling som det palestinske instituttet Palestine Center for Public Opinion utførte blant arabere i Øst-Jerusalem i samarbeid med The Washington Institute for Near East Policy i juni i år. Resultatene av undersøkelsen ble kjent i august. Der kom det fram at mer enn halvparten av Jerusalems arabiske innbyggere heller ville foretrekke å bli boende i Israel enn å bli palestinske borgere dersom en palestinsk stat skulle bli opprettet. 52 prosent sier de ville velge å bli israelske borgere med like rettigheter som den øvrige befolkningen i landet. Bare 42 prosent sier de ville velge å bli palestinske borgere.

Samtidig sier 60 prosent av de støtter væpnet motstandskamp mot Israel. 55 prosent sier at de ville fortsette å kjempe ”for frigjøring av hele det historiske Palestina” selv etter at en tostatsløsning skulle bli realisert. 39 prosent er dessuten tilhengere av Hamas, som har i sitt charter at målet er å utslette Israel.

Dette får Shragai til å konkludere med at terrorkrigen mot Israel ikke vil bli avsluttet ved å opprette en palestinsk stat. Han merker seg også at en viss andel av dem som sier de ønsker å forbli borgere i Israel, samtidig støtter bruk av vold mot Israel.

Shragai gir fem argumenter for at Jerusalem må forbli udelt:

 

Demografien: Hva vil skje med jødisk liv i Vest-Jerusalem dersom byen deles?

Dersom palestinerne får suverenitet over Øst-Jerusalem, betyr det ikke bare slutten på alt jødisk liv i gamlebyen og i de arabisk-dominerte bydelene. Det vil også bety at det vil bli svært vanskelig å opprettholde et jødisk flertall i Vest-Jerusalem over tid. I praksis risikerer jødene at Jerusalem enda en gang går tapt, og at de mister befolkningsflertallet som de har hatt de siste 150 årene, argumenterer Shragai.

Mange jøder ville forlate byen dersom bydelen de bor i ble liggende på grensen mot en palestinsk stat. Det viser historien, mener forfatteren. Da byen ble delt etter opprettelsen av staten Israel i 1948, flyttet en fjerdedel av de jødiske innbyggerne. Da sikkerhetsbarrieren ble opprettet i 2005, flyttet en stor andel av jødene som bodde like ved traseen. Jerusalem sliter allerede med at om lag 18.000 jøder årlig forlater byen, hovedsakelig på grunn av boligkrisen. Det er liten tilgang på boliger, og skyhøye priser.

Samtidig som titusener av jøder ville flykte fra byen, ville titusener av arabere flytte fra Øst-Jerusalem til Vest-Jerusalem for å kunne forbli israelske borgere. Slik var det også i 2005. Da sikkerhetsbarrieren ble bygget, flyttet store mengder av befolkningen til den israelske siden av gjerdet, av frykt for å miste borgerrettighetene som israelere.

Hvis målet er å bevare et jødisk flertall i et bysamfunn i Jerusalem, er det altså ingen løsning å dele byen i to, ifølge denne analysen. Forfatteren foreslår i stedet hvilke alternative tiltak han mener israelske politikere bør gjøre: Det ene er å gjennomføre storstilt boligutbygging. Det andre er å opprette en egen israelsk kommune for de israelske araberne som bor utenfor sikkerhetsgjerdet, og dermed ivareta deres borgerrettigheter uten å måtte fortsette å knytte dem til Jerusalem. Det tredje er å gjøre det lettere å bevare borgerskapet for arabere som ønsker å flytte fra Jerusalem til andre steder i Israel.

 

Sikkerheten: Vil Jerusalems jødiske innbyggere være tryggere dersom byen blir delt?

Etter en deling av byen vil store andeler av palestinerne fortsatt støtte terrorangrep mot jøder. Det viser en rekke undersøkelser. Mange jødiske bydeler ville være lett tilgjengelige for skyteangrep og andre terroraksjoner, siden de ville bli liggende på grensen. Et eksempel på hva de kan ha i vente, er situasjonen i den jødiske bydelen Gilo under den andre intifadaen, da palestinske terrorister jevnlig skjøt mot boligene der fra den arabiske byen Beit Jala ved Betlehem. Terroristene vil dessuten ha langt lettere tilgang på våpen og ressurser enn i dag, når ikke de israelske sikkerhetsstyrkene får ha kontrollen. Skal man ta terrortrusselen mot Israel på alvor, må man unngå å dele Jerusalem, konkluderer forfatteren.

 

De hellige stedene

Et annet viktig spørsmål er hvordan de jødiske, kristne og muslimske hellige stedene i Jerusalem og omegn best vil bli ivaretatt, og hvilken løsning som sikrer religionsfriheten ved at troende fra de tre religionene fortsetter å få tilgang til sine helligdommer. All erfaring tilsier at det er grunn til å være bekymret for om jødenes og de kristnes rett til å besøke sine hellige steder ville bli ivaretatt i en palestinsk og muslimsk stat. Jødiske og kristne helligdommer har ved en rekke tilfeller blitt angrepet av palestinere. Israelsk nærvær ved hellige steder resulterer i at angrep avverges og religionsfriheten ivaretas.

 

Dagliglivet i byen

Gjennom de siste 48 årene har alle praktiske sider ved bysamfunnet i Jerusalem vært basert på at byen er én. Å forsøke å gjøre en by om til to, ville by på en nærmest endeløs rekke med praktiske problemer. Samfunnsstrukturen i byen baserer seg på jødisk-arabisk samarbeid om både handel, arbeidsliv, turisme, forretninger, helsevesen og fritidsaktiviteter. Ved å oppløse alle disse strukturene, risikerer man å oppløse hele bysamfunnet, advarer forfatteren.

I tillegg har Jerusalem felles utbygd infrastruktur for transport, vann, strøm, telefon, kloakk og helse. Det å adskille disse nettverkene ville være umulig å gjennomføre uten at innbyggerne ville lide av det.

 

Juridiske hindringer

Et vedtak om å dele Jerusalem ville heller ikke være lett å gjøre rettskraftig, mener forfatteren. En av Israels grunnleggende lover som ble vedtatt i 2014 gjør det umulig for landets myndigheter å oppgi landområder i Jerusalem. Samlingen av de grunnleggende lovene har en lignende posisjon i det israelske lovverket som grunnloven i det norske.

I tillegg har de israelske araberne helt klart retten på sin side dersom de skulle ønske å forflytte seg til israelsk side av den framtidige grensen før delingen ville tre i kraft.

 

Konklusjon

Konklusjonen til Shragai er at det jødiske folkets sterke tilhørighet til Jerusalem gjennom tre tusen år ikke er det eneste argumentet for å la byen forbli Israels udelte hovedstad. En deling av byen ville kunne gjøre slutt på at det finnes et samfunn i Jerusalem med jødisk flertall. En deling ville være sikkerhetsmessig uforsvarlig. Det ville ganske sikkert ramme religionsfriheten hardt. Alle byens innbyggere ville komme til å lide under store praktiske problemer. Og det ville være umulig å gjennomføre en hensiktsmessig deling uten å samtidig komme i konflikt med gjeldende lov og rett.

Israel blir utsatt for angrep fra alle kanter – vis at du er en venn!

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart