På kvelden 17. oktober var norske medier på et øyeblikk fulle av gigantoverskrifter: Israel har bombet et sykehus. «Minst 500 er drept i et israelsk angrep,» var omkvedet. Mads Gilbert og Jan Egeland kastet seg straks inn i demoniseringen, og NRKs journalist Yama Wolasmal viderebrakte anklagene direkte på Dagsrevyen. Kampanjen varte i flere dager. To dager senere publiserte FN en uttalelse fra «FN-eksperter» hvor de hevdet 470 sivile var drept i «det dødelige angrepet mot Al Ahli arabiske sykehus i Gaza». De hevdet også at «hundrevis ble fanget under ruinene».
Men mediene hadde gått i en Hamas-felle. Allerede kl. 22.52 på kvelden 17. oktober publiserte MIFFs journalist Bjarte Bjellås en artikkel hvor IDF opplyser at eksplosjonen var forårsaket av en rakett fra Islamsk Jihad. Opplysningene ble bekreftet av uavhengige granskere som GeoConfirmed og Bellingcat. Da solen gikk opp over Gaza neste morgen, ble det klart at eksplosjonen ikke hadde rammet noen sykehusbygning. «Omfanget av skadene tyder helt klart på det Israel og andre kilder allerede hadde påpekt: De var forårsaket av en rakett fra Hamas eller Islamsk Jihad. Det var ingen krater som det ville vært ved en israelsk bombe, men ti utbrente biler og kun et lite nedslagsfelt i bakken,» skrev Bjellås kl. 12.59 18. oktober. Men de norske avisene fortsatte med sine anklager langt utover dagen, og har fortsatt med å så tvil om de israelske opplysningene.
Så sent som 27. november later fortsatt NRK som om det er uavklart hva som skjedde ved Al Ahli-sykehuset 17. oktober. «Det har vore usemje rundt kven som stod bak eksplosjonen ved al-Ahli-sjukehuset i Gaza 19. oktober,» skriver NRK.
Men så fortsetter de videre å henvise til en ny rapport fra Human Rights Watch, som sier at det mest sannsynlig var en palestinsk rakett som traff sykehusområdet. Vi gjengir hele slutten av NRKs notis:
«For det første blei palestinske missil fyrt av 43 sekund før sjukehuset blei treft, ifølge videoanalysar.
Palestinske grupper brukar rakettar, medan Israel brukar artilleri og bombar i si krigføring. På ein video av eksplosjonen høyrer ein typiske rakettlydar.
I tillegg viser HRW til at krateret utanfor sjukehuset ikkje liknar på krater som har kome av israelske bombar.
Dei fleste skadde skal ha hatt store brannskadar som følge av at brennbare objekt i nærleiken blei trefte, som ikkje er vanleg i eit meir konsentrert bombeangrep.
HRW viser også til at palestinske rakettar ofte er upresise og har stor feilprosent.
Sjølv om HRW meiner at mykje peiker i retning av at det kan ha vore eit palestinsk missil, har dei ikkje endeleg konkludert.
Dei ønsker å ta prøver av rakett-restane, men Hamas seier at det ikkje finst noko att.»
Det er tydeligvis vanskelig å innrømme at NRK falt for Hamas-propaganda 17. oktober. MIFFs rapportering står seg veldig godt, flere uker senere. Dødstallene i hendelsen var mye, mye lavere enn Hamas sine anklager – noe som også burde få journalister til å være mer kritiske til de samlede dødstallene som blir servert fra Hamas.
I Storbritannia gikk BBC i den samme fellen. Den britiske advokaten Natasha Hausdorff, som er en av lederne i UK Lawyers for Israel, forteller til The Telegraph hvordan hun opplevde dette på nært hold.
BBC kringkastet med overlegg falsk informasjon, selv om de ble advart, forteller Hausdorff. Det vet hun fordi hun var i BBC-studioet på kvelden 17. oktober.
«Jeg var booket til et intervju klokken 19:00 den kvelden for å ta opp og analysere anvendelsen av loven om væpnet konflikt på situasjonen under utvikling. Klokken 19.10, mens jeg ventet på linjen for direktesendingen, ble jeg oppringt fra George Mann, assisterende redaktør for BBC News Channel. Han sa at de måtte droppe å intervjue meg, for å gi løpende dekning av «Israelsk luftangrep» på sykehuset. Mann unnskyldte seg og insisterte på at jeg ville bli invitert tilbake så snart som mulig. Jeg på min side begynte å appellere til fornuft, sunn fornuft og grunnleggende journalistisk integritet.
Jeg hadde allerede fulgt dekningen den kvelden i vantro. Jeg forklarte at nå, mer enn noen gang, trengte kanalen meg på for å gi balanse. Det var et desperat behov for å holde seg til BBCs forpliktelser om tilbørlig nøyaktighet og upartiskhet. Jeg hadde allerede sett mange rapporter på nettet om at hendelsen hadde skjedd i sammenheng med en bølge av raketter fra Gaza mot israelske sivile samfunn. BBCs påstander stemte rett og slett ikke.
Jeg sa til BBC: Det er ting vi ikke vet og ting vi vet. For øyeblikket vet vi ikke hvem eller hva som traff det sykehuset (det viste seg senere å være bare parkeringsplassen som ble truffet). Vi vet imidlertid at Israel, i motsetning til Hamas, ikke retter sine militære aksjoner mot sivile eller beskyttede individer eller bygninger. Vi vet at Hamas og andre palestinske terrororganisasjoner holder våpenlager i og rundt skoler og sykehus. Vi vet at rakettene de skyter mot Israel ofte slår ned i Gaza, og dreper vilkårlig sivile der. Vi visste da også at BBC noen dager tidligere på samme måte feilaktig hadde gitt Israel ansvaret for en bombing av en sivil konvoi på vei til den sørlige delen av Gaza (USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan hadde tidligere samme dag bekreftet at dette hadde vært et Hamas-angrep). Jeg appellerte til fornuften. Jeg kunne forutsi hvilken konsekvenser spredning av desinformasjon om sykehuset ville ha på den arabiske verden. I timene som fulgte ble de oppildnet til opprør av disse falske rapportene.
Mine argumenter, selv om jeg ble informert om at de ble videresendt til redaktøren, falt for døve ører. Rapporter om rakettild mot Israel ble ikke sett på noen av tv-stasjonene var svaret. Jeg ble fortalt at BBCs historie var bekreftet av flere kilder. Likevel vet vi at enhver «palestinsk tjenestemann» i Gaza er en Hamas-tjenestemann, og ikke en kilde som enhver journalist med respekt for seg selv kan ta på alvor. Å gjøre seg til mikrofonstativ for Hamas-propaganda er ikke journalistikk. Samtalen ble brått avsluttet. Jeg ble fortalt at det ikke var tid til å diskutere dette videre.
Den falske påstanden om israelske krigsforbrytelser fortsatte. Skaden den har gjort er irreversibel.
Jeg opprettholdt et naivt håp om at sannheten ville komme frem med ytterligere muligheter til å adressere denne desinformasjonen på lufta. Men etter intervjuet mitt uken etter med Katya Adler, ble jeg avvist av BBC-produsenter og ledere, og deres promotering av Hamas-propaganda har fortsatt.
Konsekvensene av dekningen er tydelige og vises jevnlig i hatmarsjene på gatene i Storbritannia. London-politiet registrerte en økning på over 1000 prosent i antisemittiske hatforbrytelser i oktober. BBC gir ikke lenger service – de serverer propaganda [national broadcasting disservice].
–
MIFF har i flere prosjekter samarbeidet med UK Lawyers for Israel, og Natasha Hausdorff har flere ganger holdt foredrag for MIFF.
