Innslaget var knyttet til forestillingen Utafor, av regissør Svein Tindberg på Det Norske Teatret. Keilen har vært skuespiller i forestillingen.
Samtidig som NRK lot Keilen beskrive hvordan hans jødiske og israelske identitet hadde gjort livet vanskelig for ham i Norge, serverte de den vanlige NRK-historiefortellingen som er en av hovedgrunnene nettopp til at norske jøder føler de må holde en lav profil.
Denne gangen var det Cathrine Moe Thorleifsson, forsker ved Senter for Ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo, som leverte varene til NRKs narrativ.
NRKs reporter: Hvorfor var Tor redd for at folk skulle vite at han var jøde, og først og fremst vite at han var fra Israel. La oss spole tilbake, til da Midtøsten-konflikten tilspisset seg.
Thorleifsson: Da Israel ble opprettet i 1948, så var jo det på det som da var palestinsk land. Og så har det vært siden det, og spesielt siden 1967, hvor da Israel okkuperte Vestbredden, Gaza, Golan og Sinai, og siden det har det vært store konflikter om både landområder og ressurser.
MIFFs kommentar: Før andre verdenskrig og frem til 1948, da området var fjernstyrt fra London var både jøder og arabere i området palestinere. Jøder startet for eksempel avisen Palestine Post, som i dag heter Jerusalem Post. Israel ble ikke opprettet på palestinsk land, men på deler av et landområde som Folkeforbundet enstemmig hadde sagt skulle bli et jødisk nasjonalt hjemland, og som flertallet i FNs generalforsamling sa skulle bli en jødisk stat. Israel ble opprett i deler av det historiske, religiøse og kulturelle kjernelandet til det jødiske folk. Det har aldri vært noe Palestina (annet enn som et geografisk område og et britisk mandatområde). Palestinerne har derfor aldri vært nærmere noen nasjonal selvråderett enn det de er i dag.
På 1990-tallet ble de palestinske selvstyremyndighetene opprettet. Nesten alle palestinerne på Vestbredden og Gazastripen kom dermed under sivil palestinsk kontroll. De aller fleste også under palestinsk sikkerhetskontroll. Da palestinerne var okkupert av Jordan og Egypt fra 1948 til 1967 var selvstyre helt uaktuelt. Det internasjonale samfunnet står klar til å anerkjenne etableringen av staten Palestina så snart en endelig fredsavtale med naboene i Israel er på plass.
Thorleifsson: Det er mange som føler at sin identitet som jøde er mer utsatt, at de blir tilskrevet holdninger og at de må forsvare Israels politikk. Den nye antisemittismen er tett knyttet til anti-israelske holdninger, hvor du ser at jøder generelt blir holdt ansvarlig for staten Israels handlinger.
MIFFs kommentar: Riktig, og derfor er det så farlig å gi falske bilder av staten Israels handlinger, slik ekstremismeforskeren selv gir i dette innslaget.
Thorleifsson: Lenge har jo tostatsløsning vært det som har ligget på bordet som løsning på konflikten, men med det nåværende politiske klimaet i Israel, så er utsiktene til en fornyet fredsprosess, fordi sentrum har beveget seg langt mot høyre.
MIFFs kommentar: Her blir den jødiske staten holdt ansvarlig alene for at det ikke er kommet noen løsning på konflikten. Dette er standard NRK-framstilling, og blir ikke mer riktig av at det er forsker som sier det.
Her er noen avgjørende faktorer som hindrer en fredelig løsning.
- Frem til i dag avviser alle palestinske ledere at Israel kan forbli en jødisk stat. Selv definerer de sin egen stat som arabisk (nr. 22) og muslimsk (nr. 57), men står knallhardt fast på at verdens eneste jødiske stat må bort.
- Palestinerne forlanger at alle palestinere som flyktet fra Israel i 1948, og et raskt økende antall etterkommere i alle generasjoner, skal ha «rett til å vende tilbake» til selve Israel.
- Forsøk på å erstatte dårlige boforhold i palestinske flyktningleirer med noe som er mye bedre, er blitt forhindret.
- Palestinske flyktninger som har bodd på Vestbredden og i Gaza siden 1948, og alle deres etterkommere, skal ikke få lov til å bli statsborgere i den palestinske staten man arbeider for.
- Palestinske terrorister dyrkes som helter av Abbas’ styre. Terrorister framholdes som rollemodeller for ungdommen.
Det er riktig at israelerne har gått til høyre, men det har skjedd etter at palestinsk side svarte på store israelske innrømmelser i 2000-2001 med vold, etter at palestinsk side svarte på den israelske tilbaketrekning fra Gaza i 2005 med å skyte raketter og granater mot Israel, og å grave terrortunneler under grensen.
Samme hvor velment NRK Dagsrevyens innslag måtte være i kampen mot jødehat, blir en så ensidig historiefortelling som de lot denne forskeren servere, bare en ny dråpe i demoniseringen av det jødiske folkets nasjonalstat.
Det finnes tusenvis av nordmenn som har gode og svært gode kontakter i store deler av den palestinske eliten. Ikke en eneste av dem kan gi oss et navn på en palestinsk leder som er interessert i to stater for to folk som kan eksistere side om side i fred.
PS! En god del av den pro-palestinske bevegelsen i Norge støtter helt åpent en politikk der verdens eneste jødiske stat blir borte. De heier fram arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57, men staten Israel skal presses til å åpne grensene for millioner av palestinere slik at statens jødiske karakter blir utslettet. Dessverre blir norsk bistand til palestinerne kanalisert også gjennom slike organisasjoner.
Den farlige effekten
I februar 2019 utga MIFF rapporten Not To Believe – Nyhetsbyrået NTBs svik mot redaksjoner og lesere. Her gjengir vi DEL 3: Den farlige effekten av NTBs dekning:
I del 1 har MIFF lagt fram en lang rekke eksempler på NTBs ekstreme overdekning av Israel i forhold til andre mye større konflikter. I del 2 viste vi til en rekke eksempler hvor NTB har formidlet faktafeil, gitt ensidig framstilling og begått andre brudd på journalistikkens etiske retningslinjer.
Vi mener effekten av dekningen over tid er tydelig å se i HL-senterets siste rapport om norsk antisemittisme som kom 5. desember 2017.
- 32 prosent av den norske befolkningen mener det stemmer helt eller nokså godt at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig».
- 37 prosent sier det er «umulig å svare» på påstanden.
- Kun 31 prosent har kunnskap nok om dagens Midtøsten og/ eller andre verdenskrig til å ta avstand fra påstanden.
- Bare 22 prosent tror «israelske ledere ønsker oppriktig å få til en løsning på konflikten».
- 21 prosent mener at «så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred».
Tallene er resultatet av tre generasjoners propaganda mot det norske folk. Under andre verdenskrig ble seks millioner jøder – to tredeler av Europas jødiske befolkning – utryddet i et industrielt massemord, massehenrettelser og dødsmarsjer. De siste hundre årene med konflikt mellom jøder og palestinere – over halvparten av dem under militær kontroll av israelske styrker – har den palestinske befolkningen økt med en faktor på ti (fra om lag 600.000 til over seks millioner). Det er altså en grusom løgn som 3 av 10 nordmenn tror på, og som 4 av 10 nordmenn ikke kan ta stilling til.
Løgnen er livsfarlig, spesielt for norske jøder. Hele 12 prosent av den generelle norske befolkningen sier trakassering og vold rettet mot jøder kan forsvares når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne. I den norske muslimske befolkningen er støtten 21 prosent.
Nordmenn lar – mer enn andre europeere – sin holdning til jøder bli påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel. Ingen andre forklarer oftere vold mot jøder i eget land med anti-israelske holdninger. Den amerikanske organisasjonen Anti-Defamation League la 20. mars 2012 fram oppsiktsvekkende tall fra en meningsmåling gjennomført i ti europeiske land. Er din holdning til jøder påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel? lød ett av spørsmålene. Her svarer 39 prosent av nordmenn ja. Frankrike skiller seg ut i positiv retning, hvor kun 12 prosent svarer ja. Ellers ligger gjennomsnittet på 28 prosent blant deltakerne i målingen. 56 prosent mener vold mot jøder i Norge skyldes anti-israelske holdninger, kun 19 prosent mener det skyldes anti-jødiske holdninger.
Konklusjonen synes klar: Dersom NTB og andre norske media dekker Israel på en måte som skaper løgnbilder av den jødiske staten, vil det også sette den lille norske jødiske minoriteten i fare.
Sammen med NRK er NTB hovedansvarlig for at norske medier hele tiden gir en sterk overdekning av vold som kan knyttes til Israel sammenlignet med all annen voldsbruk i fjerne områder. Dersom vold fra muslimsk side hadde vært overdekket like systematisk, ville det blitt kalt rasisme eller andre negativt ladede begreper. Men når det er den jødiske staten som rammes, ser det ut til å være ønsket. Resultatet er at redaksjonene pisker opp hat mot Israel, mot jøder og mot Israels venner også i Norge. Det fikk vi tydelig se i forbindelse med volden mot fredelige pro-israelske demonstranter i Oslo i januar 2009.
Det blir negativ effekt av den ekstreme overdekningen selv om representanter for Israel eller Israels venner av og til får komme til orde med en forklaring, og selv om hvert eneste ord i reportasjene skulle være korrekt og ingen bilder manipulert. Dersom man ikke har tilsvarende dekning og ikke viser tilsvarende bilder fra andre konflikter, blir det en skjev dekning som fremmer hat.
Det er ikke bare det at krigføring som Israel er innblandet i dekkes langt, langt hyppigere enn andre lands krigføring mens den pågår. Israels «synderegister» gjentas stadig. Voldsbruk i nåtid og fortid behandles helt annerledes når Israel kan gis skylden enn annen voldsbruk, også fra vestlige land. Dersom en tilsvarende forskjellsbehandling hadde rammet andre nasjoner eller religiøse grupper, hadde alle forstått at dette er uforsvarlig og egnet til å piske opp hat. Men den grunnleggende fiendtligheten i Norge mot jødenes stat gjør at den skjeve dekningen godtas når den rammer jøder.
Israel behandles ofte som om det skulle være det eneste landet i verden. Det palestinske flyktningproblemet sammenlignes ikke med andre flyktningproblemer. Israels krigføring sammenlignes ikke seriøst med andre lands krigføring. Men Israel tåler å bli sammenlignet med hvem som helst som fører krig, det skulle en bare ikke tro ut fra dekningen.
Diskriminering av muslimene i Israel sammenlignes ikke med diskriminering av minoriteter i andre land. Til Israel stilles det ideelle krav, med kraftig kritikk når landet ikke lever opp til kravene. For eksempel får Israel kritikk for at muslimene i Israel har mindre utdanning enn jødene. Men forskjellen mellom muslimer og flertallsbefolkningen i Israel er mindre enn den er i mange land i Europa. Det ser ikke ut til å ha noen interesse. Israel kritiseres uten å sammenlignes med andre land.
Vi har aldri sett NTB eller noen fra de store media gi et seriøst svar på hvorfor det er en så grenseløs stor forskjell i dekning av konflikter hvor Israel er innblandet på den ene siden og alle andre konflikter på den andre, og på den oppsiktsvekkende mangelen på interesse for tragedier som til dels har dimensjon av å være folkemord. Men dersom alle konflikter skulle dekkes i forhold til tapstall og nød, ville Israels krigføring framstå slik den egentlig er: Mindre brutal enn andre lands krigføring, også vestlige. Ønsker NTB kanskje helst at folk ikke skal forstå det?
Så lenge NTB fortsetter å dekke konflikter hvor Israel er involvert mange ganger mer enn langt blodigere konflikter, blottstiller nyhetsbyrået seg også for anklager om de viser forakt for livet til irakere, afghanere, pakistanere og andre som er involvert i langt mer blodige konflikter. Så lenge NTB fortsetter, tegnes det nye streker i det falske bildet av Israel. Forakten og de falske strekene bidrar ikke til kampen mot radikalisering av norske muslimer, snarere tvert imot.
Effekten blir Israel-hat, og dermed også jødehat. Derfor må den ekstreme overdekningen og urettferdige behandlingen av Israel stanse nå.
