Søndag 27. august ble det arrangert en panelsamtale med norske og israelske journalister hvor temaet var: «Hvorfor er det så vanskelig å snakke om Israel?»
Panelet bestod av fremtredende journalister som Michael Hausner Tov fra den israelske avisen Ha’aretz, politisk redaktør i VG Hanne Skartveit, tidligere Midtøsten-korrespondent for NRK Sidsel Wold, Antonia Yemin fra den tyske avisen Bild, Erling Rimehaug fra Vårt Land og fotojournalist Nora Savosnick. Ordstyrer var forfatter Bjørn Gabrielsen.
Leif Knutsen innledet samtalen med å dele resultater fra en uhøytidelig spørreundersøkelse han hadde gjennomført med 122 norske jøder. Hans undersøkelse viste at norske jøder har svært lav tillit til norske medier. Bare noen få prosent av de spurte mener mediene er flinke til å skape kontekst og få frem flere synspunkter i den israelsk-palestinske-konflikt.
Panelet snakket innledningsvis om den aktuelle situasjonen i Israel, med store interne uenigheter og demonstrasjoner, og hvordan dette påvirker synet på landet. Etter hvert ble samtalen mer personlig.
Norsk-jødiske Nora Savosnick jobber som fotojournalist og har de to siste årene dekket krigen i Ukraina. Hun har tidligere dekket den israelsk-palestinske konflikten for Aftenposten.
Hun fortalte om hvordan den israelsk-palestinske konflikten påvirket henne allerede som tenåring da hun vokste opp i Oslo.
– Jeg var i tidlig tenårene da det var en stor demonstrasjon mot Israel noen kilometer fra hvor jeg bodde. Denne demonstrasjonen endte opp med å bli voldelig og folk som ropte «drep sionistene». Jeg forstod ikke helt hva det betydde den gangen, fortalte Savosnick.
For noen år siden var hun på en middag med andre norske journalister, hvor hun skulle få en opplæring i hvordan hun skulle dekke konflikten. Da fikk hun selv oppleve medienes anti-israelske slagside.
– Det første jeg får høre er at jødene dreper palestinerne. Da svarte jeg, hva er det du sier? Da sa de at lederne i IDF, som er jøder, dreper palestinerne. Da sa jeg videre at jeg er jødisk og jeg dreper ikke palestinere. Da ble bare svaret «shit, er du jødisk? Det visste jeg ikke, så la oss snakke om noe annet», fortalte journalisten om sin opplevelse.
Sidsel Wold fortalte at hun begynte å jobbe som korrespondent for NRK samtidig som sosiale medier som Twitter (nå X) og Facebook begynte å bli populære. Der kom det mange reaksjoner på dekningen hennes.
– Det kom fra kristne-sionistiske grupper, fra pro-palestinske grupper. Alle blir sinte på deg. Det er ikke noe tema som gjør folk mer opprørte enn dette temaet, sa Wold, og sa det kom spesielt mange reaksjoner under Gaza-krigen i 2014.
– Det var så mye debatt og diskusjoner at det gjorde meg sprø, sa NRK-journalisten.
Hun sa videre at hun ble desillusjonert når hun så hva som skjedde på Vestbredden og mener få israelske medier dekker det som skjer der.
– Jeg føler Ha’aretz er den eneste avisen som dekker det jeg så på Vestbredden, sier hun om den venstreorienterte israelske avisen.
Ha’aretz er en svært populær avis for norske medier å sitere, til tross for at den har en marginal andel av det israelske avismarkedet.
VGs politiske kommentator Hanne Skartveit mener mange nordmenn kun ser på Israel gjennom konflikten med palestinerne.
– Det er mulig å være balansert og si at begge parter i konflikten har gjort noe galt, sa Skartveit. Hun påpekte også at siden Israel er et demokrati er det mye interne uenigheter og debatt. Det ser man ikke i de palestinske områdene.
Ordstyrer Bjørn Gabrielsen mente at hvis det ikke var for konflikten ville ikke mediene skrevet noe særlig om verken Israel eller palestinerne.
– Da ville det vært som Kypros, sa Gabrielsen, som sa videre at han ikke tror yngre generasjoner er like opptatt av denne konflikten.
Skartveit mente at mange unge politikere har arvet synet på konflikten fra sine forgjengere, uten selv å ha satt seg godt inn i den.
– Jeg kunne ønske at flere kunne se litt mer av det komplekse i denne konflikten. Det er ikke én angriper og ett offer her, sa hun.
Til tross for det betente temaet var det en gemyttlig tone den første timen av panelsamtalen. Det endret seg da publikum begynte å ta ordet.
– Jeg har ikke noe håp for norske medier. De er en total fiasko. De er drevet av en ideologi om at alle skal være pro-palestinsk. NRK og Sidsel [Wold] har bidratt til å skape en bred misforståelse av Israel, sa den første som tok ordet i salen.
Wold reagerte på anklagen og ba om å få et eksempel. Undertegnede tok etterpå ordet og viste til den nylige konflikten i Jenin, som fikk bred omtale i norske medier. Norske mediers fremstilling av den israelske antiterror-operasjonen fremstilte blant annet israelske soldater som barnemordere.
Mens Islamsk Jihad driver terrorkrig mot Israel, driver mediene en propagandakrig, skrev MIFF i en kommentar om dekningen.
Wold hadde selv en reportasje på Dagsrevyen hvor en militant 16-åring feilaktig ble fremstilt som en uskyldig 14-åring. I tillegg nevnte Wold og NRK ingenting om at 16-åringen deltok i kamper med israelske soldater. NRK måtte senere beklage innslaget.
MIFF ba Wold eller andre i panelet om å kommentere denne hendelsen, uten at noen valgte å kommentere den konkrete saken.
Mange av tilhørerne på det utsolgte arrangementet var norske jøder. Flere som tok ordet pekte på at dekningen av konflikten påvirket dem personlig. Mange jøder opplever at ensidig demonisering av Israel gjør det utrygt for dem i gatene.
Holocaust-senterets rapport fra 2017 viste at én av fem norske muslimer mener vold og trakassering mot jøder kan forsvares, «når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne». Over 1 av 10 nordmenn generelt mener det samme.
– Når noen blir drept i konflikten må dere bli bedre til å forklare hva det er som skjer og få frem en større kontekst. Jeg tror at dere kan gjøre en bedre jobb, så jeg kan gå rundt i gatene med en skjorte for et israelsk fotballag ute å bli trakassert, sa en av dem.
Det påpekte også den tysk-israelske journalisten Antonia Yemin fra Bild.
– Hver gang det er krig mellom Israel og Gazastripen så føler jødene i Europa det i gatene. Dekningen vår påvirker det jødiske miljøet, sa hun.
Arrangementet var en del av Kos og Kaos sin nye tenketank-serie og ble arrangert i samarbeid med organisasjonen Moishe House.
