Etter 7. oktober-massakren i Israel har VG opprettet en artikkel som heter: Spørsmål og svar: Konflikten i Israel og Palestina. Fire ulike VG-journalister er satt opp som bidragsytere til artikkelen.
Her gjengir vi hele VGs artikkel med MIFFs kommentarer, tema for tema. Teksten i avsnittene «VG svarer» er hentet ut av MIFF omkring kl. 13.00 tirsdag 17. oktober. Vi håper VG oppdaterer og retter så raskt som mulig.
Hva er bakgrunnen?
Konflikten mellom Palestina og Israel omtales som en av verdens vanskeligste.
Angrepene som nå pågår er det blodigste på flere tiår – konflikten har pågått i over 70.
Grunnleggende dreier konflikten seg om hvem som har rett på landområdet.
Da staten Israel ble opprettet i 1948, brøt det ut krig som gjorde at palestinere ble tvunget vekk fra sine landområder. Siden har det vært en rekke kriger mellom Israel, arabiske land og palestinere.
Konflikten mellom israelere og palestinere er liten i global målestokk, både i landområder og antall skadde/døde. Det er lite som gjør denne konflikten mer vanskelig enn mange andre konflikter som har vart mye lengre, omfatter mye større landområder og involverer mange flere mennesker. Det sies for eksempel at det ikke finnes noen del av Kaukasus som ikke blir hevdet rett på av minst tre nasjoner. Ofte kan det virke som norske eksperter gjør konflikten vanskeligere enn det den er, ved for eksempel å se bort fra Hamas-charteret og deres drøm om massedrap på jøder.
«De som ikke forstår at Israel er den siste aktive fronten av andre verdenskrig, forstår verken dynamikken av den psykotiske episoden blant nasjonene for et århundre siden, eller hvordan disse dynamikkene har overlevd til denne dag i Midtøsten,» skriver historikeren Richard Landes.
Konflikten har pågått i over hundre år, og jøder har blitt undertrykt i dette området gjennom 1400 under muslimsk dominans.
Grunnleggende sett dreier konflikten seg om hvorvidt palestinske ledere godtar at Israel er kommet for å forbli som en jødisk stat.
VG tar feil, «palestinerne» som befolkningsgruppe hadde ikke «sine» landområder i 1948. Den gang var området styrt fra London, og tidligere fra Istanbul. Da FN foreslo å opprette en jødisk stat i deler av området, trappet den arabiske siden opp terror. Noen måneder senere gikk fem arabiske land til utslettelseskrig mot den gjenopprettede staten Israel.
Det var i hovedsak krigen som tvang araberne (den gang kalte de seg ikke for palestinere) bort – en krig som de arabiske statene startet. Det er en anakronisme å si at «palestinere» ble tvunget vekk. Ingen av dem anså seg som palestinere,- det kom først på 1960-tallet. I 1948 forstod man med «palestiner» en jøde med pass fra det britiske mandatområdet. Det er en alvorlig mangel at jødiske flyktninger fra de arabiske landene, som i dag utgjør over halvparten av den jødiske befolkningen i Israel, ikke blir nevnt med ett ord.
I 1948 var det ikke bare arabere som ble fordrevet. Det skjedde også med jødene som ble 100 prosent fordrevet av de arabiske styrkene, ikke minst fra Øst-Jerusalem og denne fordrivingen var ikke bare en følge av krigen. Det var en følge av en villet etnisk rensing. Grunnen til at det ikke skjedde over alt i området er at Israel vant krigen mot alle odds.
Da krigen i 1948, med store tap på begge sider, endte krigen med våpenhvilelinjer mellom Israel og alle sine naboer.
Det palestinske flyktningproblemet oppsto under krigen i 1948 da palestinere flyktet fra sine hjem i Israel, særlig til områder kontrollerte av Jordan (bl.a. Vestbredden) og Egypt (hovedsakelig Gaza). Men det er også flyktningleire for palestinere i Libanon og Syria. Samtidig måtte flere hundre tusen jøder flykte fra sine hjem. Øst-Jerusalem og Vestbredden ble helt tømt for jøder, men også flere hundre tusen av jødiske minoriteter i Egypt, Libanon, Syria, Tunisia, Algerie, flyktet i løpet av tiårene etter Israel ble opprettet.
Hva er Hamas?
Hamas ble dannet i 1987. Organisasjonen har siden starten kjempet for en selvstendig palestinsk og islamsk stat.
Hamas er en militær motstandsbevegelse for palestinerne som er undertrykt av Israel på Gazastripen. Flere land definerer Hamas som en terrororganisasjon.
I 2006 fikk Hamas regjeringsmakten i de palestinske områdene, men valget er ikke anerkjent av omverdenen.
Det er tvilsomt om opprettelse av en selvstendig palestinsk og islamsk stat er hovedmålet til Hamas. Hovedmålet er å utslette den jødiske staten Israel. Om det blir i en egen palestinsk statsdannelser er underordnet. Hamas er av EU, USA, Canada og en rekke andre land stemplet som en terrororganisasjon på grunn av sine uttalte mål om erstatte Israel med et islamistisk regime med alle tilgjengelige midler. Også Norges statsminister Jonas Gahr Støre har erklært at Hamas er en terrororganisasjon.
Hamas har røtter i Det muslimske brorskapet, som vokste fram i Egypt på 1920-tallet. Les hvordan jødene og Israel ble omtalt av religiøse ledere i den sunni-muslimske retningen i 1968.
Hvordan kan Israel undertrykke palestinerne på Gaza-stripen? Israel forlot området helt i 2005. Er undertrykkelsen at Israel har fortsatt å levere varer inn til området, men hatt kontroll på leveranser for å unngå at våpen kommer inn til Hamas?
Er det krig i Israel?
Lørdag 7. oktober erklærte Hamas starten på en ny militæroperasjon mot Israel. De sier de kjemper for et fritt Palestina.
I løpet av helgen gjennomførte Hamas massive angrep mot Israel, inkludert drap på sivile.
8. oktober erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu offisielt at landet er i krig.
På få dager er tusenvis av mennesker på begge sider blitt såret.
7. oktober var ikke en militæroperasjon, men en massakre. Hamas kjemper ikke for et Palestina som vil være fritt, men for et Palestina som vil være under sharia og muslimsk dominans.
VG toner ned bestialiteten i massakren ved å skrive «inkludert drap på sivile». Faktasaken bør oppdateres med reportasjer som VG har hatt om de ufattelige krigsforbrytelsene som Hamas utførte.
Når begynte konflikten?
Konflikten mellom Palestina og Israel handler om landområder. Den blir komplisert av politikk og religion.
Etter andre verdenskrig i 1945 flyttet flere europeiske jøder til området ved Middelhavet, ifølge FN.
Flere land støttet å lage en jødisk stat.
I 1947 foreslo FN å dele opp landområdene mellom palestinerne og jødene, det utløste den arabisk-israelske krigen året etter.
Kampen om eierskap til området, som er hellig for flere religioner, har pågått i flere hundre år.
I nyere tid handler konflikten blant annet om menneskerettigheter, kampen om eget land og undertrykkelse.
Her skriver VG «ifølge FN», men lenker til FN-sambandet, som er en norsk organisasjon uten koblinger til FN. FN-sambandets sider om Israel og Palestina inneholder en lang rekke feil, og MIFF har klaget dem inn til Utenriksdepartementet.
Det er feil, slik VG antyder, at konflikten begynte i 1945. Konflikten begynte egentlig da området ble okkupert og kolonisert av arabiske styrker på 700-tallet. I moderne tid har den forverret seg fra slutten av 1800-tallet. Den andre verdenskrig endret ikke noe på det,- det gjorde bare behovet for en egen jødisk stat mye klarere.
Greit at man nevner FNs delingsplan. Men her burde det vært opplyst at jødene aksepterte den mens araberne avslo og gikk til krig. Og så er det slik at Israel ikke ble etablert i og med denne planen som ikke var bindende, men kun hadde rådgivende kraft. Efter internasjonal rett er det bindende vedtaket fra Folkeforbundet og Versailles-traktaten, herunder Palestina-mandatet hvor britene skulle styre området, herunder sørge for tett jødisk bosetting og opprettelsen av et jødisk hjemland. Problemet var at araberne motsatt seg det – på tross av at de samtidig fikk en rekke arabiske stater – og motarbeidet sitt mandat til de til slutt måtte forlate området i skam i 1948.
I mellomkrigstiden hersket det borgerkrigslignende tilstander, som de britiske mandatmyndighetene forsøkte å løse på ulike måter, blant annet ved å sterkt begrense jødisk innvandring. Etter annen verdenskrig bestemte Storbritannia å gi opp mandatet, og FN sluttet seg til en foreslått delingsplan. De jødiske myndighetene godtok under protest planen, men alle arabiske land og organisasjoner forkastet den.
Hvorfor skjer angrepene nå?
Palestinere som VG har snakket med, mener aksjonen til Hamas kommer som et resultat av flere tiår med undertrykkelse fra israelske myndigheter.
Akkurat tidspunktet er ikke så viktig. Det viktige er hvorfor og her gjengir VG kun det palestinske narrativet. Blokaden har ikke på noen måte vært total. Israel kontrollerer, men det er i all hovedsak en våpenkontroll,- Israel kan ikke akseptere at det skal være fri flyt av våpen inn i Gaza. Derimot har det vært tilnærmet fri flyt av alt annet, ikke minst mat og medisiner. Men det er Hamas som har ansvaret for å skaffe inn alt dette,- det er ikke Israels ansvar og Israel hindrer det ikke. Når det gjelder strøm og vann beror det på infrastruktur som også er Hamas´ ansvar. Men her som på de fleste områder, har Hamas prioritert våpen, vold og terror fremfor egen befolkningsvelferd. Piggtrådgjerder og vakttårn er nødvendige tiltak for å holde terrorister borte fra Israel. Å omtale Gaza som verdens største fengsel er propaganda. Dersom det skal karakteriseres som et fengsel, er det Hamas som har skapt det ved sin okkupasjon av området.
Ingen kan si sikkert hvorfor angrepene mot Israel skjedde akkurat nå, men det spekuleres i at Hamas motsetter seg normaliseringsprosessen mellom Israel og arabiske land, samt at både Iran og Russland har interesse av å skape regional uro.
Støtter Norge Israel eller Palestina?
Norge har ikke tatt side i konflikten mellom Israel og Palestina, men har fordømt terrorangrepet fra Hamas.
Statsminister Jonas Gahr Støre har gjort det klart at bistanden til sivile på Gazastripen må fortsette, og at Norge er mot en blokade.
Den norske utenriksministeren har også uttalt seg om angrepene:
– Israel har rett til å forsvare seg mot væpnede angrep. Når det er sagt, alle selvforsvarstiltak må være nødvendige og forholdsmessige, slik folkeretten krever. Det er uakseptabelt å innføre en fullstendig blokade, stanse tilgangen til elektrisitet, vann, mat og andre varer som er uunnværlige for at sivilbefolkningen i Gaza skal kunne overleve.
Det langsiktige målet til Norge er å bidra til en løsning der både Israel og Palestina eksisterer som land, og lever side om side.
Norge mener at kun en slik løsning kan gi varig fred. Denne løsningen er anerkjent av store deler av det internasjonale samfunnet.
I tillegg er Norge til stede med flere organisasjoner som kan bidra med humanitær hjelp til begge sider.
Det hjelper lite hva Norge mener, når palestinerne gang på gang avviser løsningen.
Hva vil Hamas?
Hamas mener at en militær løsning er den eneste muligheten til å frigjøre Palestina. Organisasjonen har en militær gren med egne soldater.
Organisasjonen har uttalt at målet er å frigjøre «sitt hellige land».
Hamas har nok uttalt at målet er å frigjøre «sitt hellige land», men VG bør tilføye at det skal skje ved at Israel blir utslettet, fordi det er det grunnleggende problemet.
Målet om å utslette Israel gjorde Hamas klart i sitt charter fra 1988.
1. mai 2017 offentliggjorde Hamas et nytt politisk dokument. I artikkel 20 skriver Hamas at de avviser ethvert alternativ til en full og fullstendig frigjøring av Palestina, fra elven til havet. Med andre: Israel skal fortsatt utslettes.
Hvem leder Hamas?
Den øverste lederen var lenge Khaled Meshal. Flere ledere har tidligere blitt drept av israelske forsvarsstyrker.
I 2017 ble Ismail Haniyeh satt inn som leder av Hamas.
Det er imidlertid Mohammed Deif, lederen av organisasjonens militære gren, som pekes ut som mannen bak sjokkangrepet på Israel.
De øverste lederne bor ikke i Gaza og de har beriket seg voldsomt på bekostning av sine egne. Mange er milliardærer med flotte boliger i utlandet.
Hamas har siden opprettelsen på 80-tallet fremstått som et alternativ til den dominerende gruppen i PLO, som heter Fatah. Mange av lederne for Hamas bor i Qatar og Libanon. Hamas er også aktive på Vestbredden, der Fatah fortsatt holder på makten. Etter at Hamas vant valget i Gaza i 2006, brøt det ut en blodig borgerkrig mellom Fatah og Hamas i 2007. Siden da har det ikke vært valg hverken i Gaza eller på Vestbredden.
Hvem styrer i Israel?
Israels statsminister er Benjamin Netanyahu. Han har fått massiv kritikk det siste året for å endre på landets lover.
Ved sist valg ble Netanyahu utnevnt til Israels statsminister for sjette gang.
Selv representerer Netanyahu høyrepartiet Likud. I tillegg består koalisjonen av flere høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partier.
Regjeringen kalles for Israels mest ytterliggående og høyrevridde regjering noensinne.
Israel er et demokrati, hvor regjeringer som folket er misfornøyd med blir fjernet ved neset valg, om ikke tidligere ved dannelse av nye koalisjoner. Sannsynligheten for at Netanyahu må avgå ved neste valg var stor før 7. oktober.
Hva er Hizbollah og hva er forskjellen fra Hamas?
Hizbollah er en kjent støttespiller til Hamas. De er et islamistisk parti, sosial bevegelse og militær organisasjon med røtter i Iran.
Mens Hamas opererer i Palestina og retter sine militære angrep mot Israel, holder Hizbollah til i Libanon.
Hizbollah har størst oppslutning i Libanons befolkning sør i landet.
Bevegelsen ble etablert i 1982, og har siden mottatt økonomisk og politisk støtte fra Iran og Syria.
Et angrep fra Hizbollah det Israel frykter mest, ifølge en Midtøsten-forsker.
Dette er klargjørende av VG.
Hva er Gazastripen?
Gaza er en region i Palestina. Gaza har rundt 2,4 millioner innbyggere, hvorav 1,7 millioner er registrert som flyktninger, ifølge Store norske leksikon.
Stripen er 40 kilometer lang og utgjør et areal på totalt 360 kvadratmeter. Det tilsvarer størrelsen på Hamar kommune.
Området er altså blant verdens mest tettbefolkede områder.
Gaza har vært under israelsk blokade siden 2007.
Folkeretten definerer blokade som avsperring av en fiendtlig kyststrekning som del av en væpnet konflikt. Det betyr at nesten ingenting – hverken varer eller mennesker – kommer inn eller ut.
Nå har Israel skjerpet Gaza-blokaden ytterligere. Dermed slippes heller ikke vann, bensin og mat inn på området.
Fra 1967 til 2005 var Gaza okkupert av Israel. Noen omtaler Gaza som verdens største fengsel.
VGs tall betyr at Gaza gjennomsnittlig er 9 km bredt. Noen ser ut til å tro at Gaza er helt bebygget og de påstår at det er verdens tetteste befolkning. Denne påstanden er ikke sann, og det er fullt mulig å evakuere området i nord til syd hvor det er forholdsvis store åpne områder. Spørsmålet er om Hamas vil tillate sivilbefolkningen å komme seg i sikkerhet på denne måten.
VG fremstiller det som om Israel har nektet varer og mennesker å komme inn og ut fra Gaza siden 2007. Dette er feil. Israel har hatt kontroll av vareleveranser for å hindre våpenimport, og restriksjoner på bevegelse inn og ut – men sivile varer har kommet inn og i den siste tiden hadde Israel økt for antall arbeidere fra Gaza som fikk slippe inn til arbeid i Israel.
Hvor ligger Gaza?
Området som kalles Gaza grenser til Israel, Egypt og Middelhavet. Hovedbyen heter Gaza by.
De siste dagene har det vært flere angrep i området. Her er et kart over det som har skjedd:
[kart]
Israel har varslet en bakkeinvasjon av Gaza i flere dager. Det kan bli et mareritt for alle involverte.
Ja. Ansvaret for dette marerittet vil tilhøre Hamas.
Hva er Vestbredden?
Vestbredden er et 6000 kvadratkilometer stort område vest for Jordan-elven og Dødehavet. Her bor det omtrent tre millioner palestinere.
Vestbredden utgjør kjernen av det som er tiltenkt en fremtidig palestinsk stat.
Området er okkupert av Israel – i strid med folkeretten.
I 1967 var Israel tvunget til å forsvare seg mot angrep fra arabiske naboland. Etter at Israel vant Seksdagerskrigen kom store landområder under israelsk kontroll. I alle disse områdene – Sinai, Gaza, Vestbredden (Judea og Samaria) og Golan – etablerte Israel etterhvert militære baser og sivile boligområder. Dersom folkeretten blir anvendt rettferdig, er det ikke grunnlag for å si at bosetningene er ulovlige. Fakta viser at de israelske bosetningene heller ikke er det største hinderet for fred. De israelske bolig- og landsbruksområdene på Vestbredden dekker kun 2,7 prosent av arealet.
Les mer på temasiden: Hva du trenger å vite om israelske bosetninger
Hvem støtter Israel?
Etter Hamas sitt angrep på Israel har flere politiske ledere gitt sin støtte.
USA mener Israel har rett til å forsvare seg, og landet har sendt verdens største hangarskip og annen militærhjelp til Israel.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre fordømmer angrepene på israelske sivile. Han krever umiddelbar stans av angrep, og mener konflikten må løses med dialog.
EU støtter Israel og kaller angrepene for terror.
Her er et eksempel på den klare støtten Israel har fått fra vestlige ledere.
Er Israel medlem av Nato?
Israel har en samarbeidsavtale med NATO, men er ikke medlem.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier Israel «ikke står alene».
Forsvarsalliansen har fordømt terrorangrepet fra Hamas, men har også bedt Israel om å svare med «proporsjonalitet».
Mange, særlig norske journalister, ser ut til å misforstå proporsjonalitetsprinsippet.
Hvem støtter Palestina?
Qatar har gitt Israel ansvaret for opptrappingen av konflikten. De støtter det palestinske folk.
Den sjiamuslimske militsen Hizbollah, som holder til i Libanon, har gratulert Hamas med operasjonen.
Iran har også støttet Hamas sitt angrepet på Israel. I tillegg mener regjeringen at det skjer etter flere tiår med undertrykkelse.
Når VG ukritisk gjengir anklager fra Iran om at andre undertrykker, bør det sannsynligvis ringe en alarmbjelle i redaksjonen.
Er Palestina og Hamas det samme?
Nei.
Det finnes to politiske enheter i Palestina: Palestinas selvstyremyndighet (PA) og Hamas.
PA og Hamas er to vesentlig forskjellige organisasjoner.
De to gruppene er i bitter konflikt med hverandre. Forholdet deres preges av en årelang maktstrid over palestinske områder.
- Mens PA styrer på Vestbredden, er det Hamas som har kontroll på Gaza.
- Det er imidlertid PA som representerer palestinerne i internasjonale forum som FN. Det er også PA-leder Mahmoud Abbas som regnes som Palestinas president.
- PA ledes av PLO og ble opprettet i 1994 som følge av Oslo-avtalen.
- I motsetning til Hamas, er PLO i hovedsak en sekulær organisasjon.
Palestina anerkjennes som en egen stat av noen land, blant annet Sverige. Norge har ikke godkjent Palestina som en selvstendig stat.
Hamas har stor folkelig støtte i Gaza, og også på Vestbredden. Det er grunnen til at PA som styres av PLO/Fatah ikke har vært villig til å avholde valg siden 2006.
I fiendskap til Israel konkurrer Fatah skarpt med Hamas, og de skryter jevnlig av sin dødelige terror mot jøder i Israel.
Hva er sionisme?
Sionisme er en politisk bevegelse som oppsto mot slutten av 1800-tallet som svar på økende antisemittisme i Europa.
Målet var å danne en egen stat for jøder – og aller helst i sitt bibelske hjemland. Dette er de samme arealene som nå utgjør staten Israel.
Synet på hvordan den jødiske staten skal se ut, og hvilken form sionismen skal ha varierer.
Noen mener at religion ikke skal spille en rolle i utformingen av staten Israel, mens andre vil har en religiøs stat.
Det finnes omlag 80 land hvor kulturen historisk sett har vært preget av kristendom og 57 muslimske land (disse er organisert i Organisation for Islamic Cooperation). Jødene har bare én stat. Den er i areal mindre enn en kvart prosent av arealet til «den arabiske verden».
Gjennom sin fire tusen årige historie har jødene ikke vært i flertall noe annet sted enn i Israels land. Det er det eneste stedet hvor jødene har kunnet styre seg selv og forsvare seg, det eneste stedet hvor jødene har kunnet forme sin egen skjebne og skape et samfunn etter sine egne verdier.
Les mer om jødenes tilknytning til Israel, også lenge før 1800-tallet.
Hva er løsningen på konflikten?
Marte Heian-Engdal er historiker og assisterende direktør ved senter for internasjonal konfliktløsning.
Dette tror hun om hva som skjer videre – og hva som kan være en løsning:
Heian-Engdal hevder i videoen at folk på Gaza ikke har bomberom å gjemme seg i. Men det er kilometervis med tuneller under Gaza. Hamas lar ikke sivile bruke dem eller andre tilfluktsrom. Beskrivelsen av situasjonen er veldig feil og frikoblet fra Hamas´ ansvar.
Hva skjer i Israel?
Siden Israel erklærte krig mot Hamas, har regjeringen har kalt inn omkring 300.000 reservestyrker for å bistå i kampen mot Hamas.
Mange av de israelske landsbyene langs grensen til Gaza er evakuert. Disse områdene har blant annet blitt utsatt for rakettangrep fra Hizbollah, som holder til i Libanon.
Fortsatt skytes raketter inn mot Israel fra Gaza, men mange av de blir skutt ned av rakettforsvaret.
Rakettangrepene til Hamas er alle massakreforsøk. Hvis ikke Israel hadde hatt et effektivt rakettforsvar, ville tusenvis av raketter drept ufattelige mange mennesker i Israel. Vi lar oss overraske av de dødelige infiltrasjonsangrepene, men med sine stadig mer avanserte raketter har Hamas prøvd på massedrap av jøder i alle de tidligere runder av konflikter.
Hva skjer i Gaza?
Innbyggerne i Gaza er stadig på flukt. Flere tusen er drept av israelske raketter og mange bygg er jevnet med jorden.
Innbyggere i nord har fått varsel av israelske myndigheter om å dra lenger sør.
Israel har innført en total blokade. Det vil si at hverken mat, vann, eller drivstoff kommer inn til området.
De har også kuttet vannforsyningen og strømmen i området.
Sykehusene melder om en uhåndterbar situasjon.
Det kommer ikke nødhjelp inn i området, og flere land er bekymret for dette. Følg situasjonen her.
Israel har gjort det klart at blokaden vil opphøre når de israelske gislene er frigitt. Det er et vesentlig poeng som ikke gjengis av VG.
Befolkningen i Gaza kan flytte på seg så mye de vil innenfor eget landområde. Det er bare avhengig av dem som styrer der, nemlig Hamas. Israel er ikke på noen måte forpliktet til å la folk fra Gaza komme inn i Israel. Likevel har Israel tillatt betydelige bevegelser ut og inn av Gaza. Det er i dag ca 20.000 personer med arbeidstillatelse i Israel som har passert grensen daglig eller ukentlig. Velferdsreiser som til sykehus osv går greit. Det er grunnen til at vi i mange år har sett ca 10 fotballag med trenere og det hele i Norway Cup. Antall grensepasseringer til Egypt har siden 2006 passert mer enn 2 millioner.
Israel har innført restriksjoner på innbyggerne på Gaza som de mener er nødvendige for å hindre Hamas fra å ruste opp og forberede seg til angrep mot Israel. Fiskere fra Gaza kan bare fiske noen kilometer ut fra strandlinjen, sjø- og lufthavn er stengt for godstrafikk.
