Tirsdag 19. mars var Jan Benjamin Rødner, nestleder i MIFFs hovedstyre, og Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, invitert til møte i Utenriksdepartementet. Utenriksminister Espen Barth Eide benyttet anledningen til å ta tydelig avstand fra trakassering og vold som Israel-venner er blitt utsatt for den siste tiden. I Sandefjord ble et kjærestepar med Israel-flagg brutalt angrepet på kvinnedagen 8. mars, og deres flagg påtent. I Trondheim er to MIFF-ansatte blitt utsatt for trakassering, hatytring og hensynsløs adferd, med store plakater på offentlig sted.
– Vi setter pris på invitasjonen til UD, og tar spesielt med oss som noe positivt at Barth Eide i løpet av møtet understreket Israels «evige rett til å eksistere», sa Jan Benjamin Rødner.
Møtet var preget av en åpenhjertig meningsutveksling, holdt i en god tone. MIFF formidlet bekymring over debattklimaet i Norge, hvilket også Barth Eide uttrykte bekymring over.
MIFF benyttet møtet til å ta opp med utenriksministeren en rekke aktuelle saker. De siste månedene har vi kritisert hans utspill og politikk en rekke ganger, det var ikke tid til å komme inn på alt. Men vi løftet blant annet fram hvordan UD bidrar til demonisering av Israel gjennom FN-sambandet (en klagesak vi tok opp med UD like før Barth Eide ble utenriksminister høsten 2023) og at Barth Eide sier feil når han hevder Israels okkupasjon er ulovlig. Vi påpekte også at «Israels evige rett til å eksistere», ikke er selvsagt i Midtøsten, og heller ikke blant palestinernes støttespillere i Norge. Og det er hovedproblemet i konflikten.
Advokat Jan Benjamin Rødner utfordret særlig utenriksministeren sterkt på fraråding av kjøp av varer fra israelske bosetninger, noe som straks fikk Vinmonopolet til å stanse import av vin fra Golan og Samaria.
Vi drøftet også flere andre saker i møtet, blant annet flere punkter i det skriftlige notatet under. Det ble ikke tid til å ta opp alle punktene i notatet, men det ble overlevert til utenriksministeren. Vi ga ham også bøkene Venstresidens isfront mot Israel, Fordrivelsen og Krigen for å vende tilbake.
Notat til utenriksminister Espen Barth Eide overlevert i møtet 19. mars
Med Israel for fred (MIFF) er en av Norges største utenrikspolitiske interesseorganisasjoner med 14.000 medlemmer og 25 aktive lokalforeninger. MIFF driver også et raskt voksende arbeid i Danmark og Sverige, og vi har også noen frivillige på Island.
Sikkerhet
MIFF opplever at regjeringen uttaler seg på en måte som ikke demper hat og vold mot venner av Israel.
Eksempler: 8. mars-hendelsen i Sandefjord og Oslo, plakater i Trondheim, trakassering av deltakere på markeringer og møter. Utestenging fra møtelokaler.
Regjeringen må kommunisere tydelig at støtte til Israel er legitimt og at man ikke kan godta hensynsløs adferd, trakassering og vold mot Israel-venner i debatten og det offentlige rom.
Søndag 12. mai arrangerer Felleskomiteen for Israel en stor markering mot Israelhatet utenfor Stortinget. Det ville være et godt signal om utenriksministeren var representert og tok avstand fra hatet og volden som norske jøder og Israel-venner blir offer for.
Det har vokst fram en giftig stemning som gjør det vanskelig å være jøde i Norge og å stå opp for Israels legitime rettigheter. Det er uheldig at dette styrkes ved at utenriksministeren skrur til kritikken mot Israel enda noen hakk med fraråding av varer fra Golan og Vestbredden. Regjeringen har satt seg som mål å motarbeide antisemittisme. Dette arbeidet blir svekket med slike utspill.
Det som brenner mest
Det viktigste nå er å unngå en opptrapping i krigen mellom Israel og Hizbollah. Her har vi sendt spørsmål og brev til UD. Vi gjentar essensen: Regjeringen må ta offentlig til orde med krav om full tilbaketrekning av Hizbollah fra grensen mot Israel og fjerning av rakettene som terroriserer den israelske sivilbefolkningen og har ført til over 50.000 internt fordrevne israelere i nord i tillegg til 150.000 fordrevne i sør.
Hamas, houthiene og Iran
Kritikken mot Israel i forhold til Hamas har vært ubalansert.
UD uttaler seg som om Hamas ikke eksisterer. Sammenligninger mellom Russlands aggressive krig mot et demokratisk land og Israels forsvarskrig mot en islamistisk terrorgruppe som har som mål å utslette Israel og dets jødiske innbyggere er lite treffende.
Det vises liten forståelse for hva som er Hamas sitt mål, og regjeringen fordømmer det ikke.
I en situasjon hvor dansk politi ruller opp terrorplaner som knyttes til Hamas, houthiene i Jemen angriper skandinaviske skip, rakettangrepene fra Gaza fortsetter daglig, kampene raser på Israels nordgrense og Irans klokke for Israels utslettelse teller ned, har Norge valgt å legge ensidig press på Israel og godsnakke med Vestens fiender.
Hamas søker allianser med Russland, Kina, Iran og Nord-Korea. Skal vi tro Irans utenriksdepartement, «takket» Barth Eide «for Irans tiltak for å skape fred i regionen». Dette er feil signal å sende til den største kilden for aggresjon i regionen.
FN-sambandet
19. september 2023 sendte MIFF en fyldig klage hvor vi viste at FN-sambandet demoniserer et medlem av FN, bryter tilskuddsavtalen med UD og omtaler MIFF på en nedsettende måte samtidig med at en ekstremistisk organisasjon som Palestinakomiteen får rosende omtale.
FN-sambandets framstilling av konflikten er uten det israelske narrativet. Ved drøfting av viktige begreper som apartheid blir det bare vist til anti-israelske kilder. FN-sambandets ansatte og styremedlemmer er svært partiske mot Israel.
Det er uheldig at UD helfinansierer med 33 millioner kroner i året et organ som skulle vært leverandør av objektiv kunnskap til allmennheten og spesielt til skoler, mens FN-Sambandet i realiteten er et propagandaorgan for ensidig og hatefull Israel-kritikk.
MIFF ble tilbudt møte med UD om saken, som senere ble trukket. MIFF ønsker fortsatt en gjennomgang med UD av våre funn om FN-Sambandet.
Frarådingen av varer fra Golan og Vestbredden forsterker en stemning som styrker antisemittismen i Norge
Vinmonopolet er særlig aktuelt. De selger vin fra diktaturer som eksempelvis Etiopia, Syria, Aserbajdsjan, Libanon, Tyrkia, Venezuela, Kina og Haiti.
Det er beklagelig at regjeringen sender signaler som får Vinmonopolet til å utestenge vin fra jødisk-eide vingårder på Golan og Vestbredden, men ingen reaksjoner mot disse andre landene.
Når vi spør UD om grunnlaget for å erklære Israels bosetninger «ulovlige i henhold til folkeretten», henvises det til FNs sikkerhetsråds resolusjoner 465 og 2334. Men disse resolusjonene er vedtatt etter FN-charteret kapittel VI og er derfor ikke bindende og er ikke folkerett. Slike FN-resolusjoner er resultatet av politiske hestehandler, hvor muslimske stater med sine allierte stort sett kan vedta det de vil. Derfor er det ingen tilfeldighet at andre demokratier ikke har lagt seg på samme linje som Norge og at rettspraksis i land som Frankrike og England er kommet til et annet resultat.
Alkoholloven § 3-1. Retten til salg av alkoholholdige drikker 4.ledd sier: «AS Vinmonopolet skal ikke forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland.» Videre bestemmer Forskrift om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv. § 7-1. Omfang at «Vinmonopolet er overfor forbrukere forpliktet til å levere på bestilling alle produkter som ikke er representert i produktutvalget, jf. § 1-4, men som kan leveres av en grossist.» Det er ironisk at forbudet rammer palestinske bønder som leverer til jødiske vinprodusenter.
Rett før jødisk påske har utenriksministerens «tilråding» gjort det svært vanskelig å fremskaffe kosher vin til høytiden.
Hva Norge bør gjøre for å bidra til en fredelig løsning
Norge må presse PA til å avvikle deres skalerte belønningssystem for terrorister og deres familier.
Norge må presse PA og UNRWA til å fjerne antisemittisme, hatopplæring og voldsromantikk fra skolebøkene.
Norge må støtte Israel som et nasjonalt hjemland for jøder
Norge må bevisstgjøre om Israel som nødhavn, særlig for jødiske flyktninger fra arabiske land som i dag utgjør halvparten av Israels jødiske befolkning.
Norge må avvise palestinernes krav til såkalt «rett til å vende tilbake»
Norge må støtte dyptgripende reformer av UNRWA og ta avstand fra å definere palestinske flyktninger på en helt annen måte enn flyktninger blir definert og behandlet overalt ellers.
