8. juni publiserte NRK en sak hvor det blir oppfordret til politisk kamp mot Israel på mange plan – blant annet å gi penger til anti-israelske organisasjoner, mobilisere til motstand mot Israel på arbeidsplassen og skole, få politikere til å engasjere seg mot Israel og å boikotte Israel.
NRK pisker opp folket til kamp mot den jødiske staten, skrev MIFF 9. juni. Med sin oppfordring til boikott av Israel har NRK mistet «troverdighet som uavhengig nyhetsformidler», skrev MIFF 10. juni. I dag sender vi en omfattende klage til Kringkastingsrådet, og vi oppfordrer flest mulig andre til også å sende klage.
Klage på NRK-sak «Sju ting du kan gjere om du vil hjelpe»
Med Israel for fred er en av Norges største utenrikspolitiske interesseorganisasjoner med over 14.500 medlemmer og 25 lokalforeninger.
Saken vi klager til Kringkastingsrådet
- juni publiserte NRK denne saken:
https://www.nrk.no/trondelag/krigen-i-gaza_-sju-ting-du-kan-gjere-om-du-vil-hjelpe-1.16909065
PDF-utskrift vedlagt.
Saken ble presentert slik på forsiden av nrk.no:
Saken er også presentert av NRK på Instagram:
https://www.instagram.com/nrknyheter/p/C73r9OFomtB/?img_index=1
Bruddene på NRK-plakaten og Vær Varsom-plakaten
Denne saken bryter flere punkter i NRK-plakaten og Vær Varsom-plakaten. Vi lister opp punktene med våre kommentarer.
Bryter med NRKs uttrykte policy
Kringskastingssjef Vibeke Fürst Haugen sa i mai 2024 «Hvis vi skulle ta initiativ til en kulturboikott av Israel, så ville vi mistet vår troverdighet som uavhengig nyhetsformidler.»
I denne saken har NRK tatt til orde for boikott av Israel. Det blir listet opp en rekke ulike boikottaksjoner under overskriften «ting du kan gjøre om du vil hjelpe».
NRK § 13 «NRK skal ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne. NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.»
Den offentlige samtalen blir ikke fremmet av at allmennkringkasteren publiserer partsinnlegg som fremmer aksjonsformer som kan svekke demokratiske prosesser. Den anti-israelske agitasjonen i Norge har lenge lagt et lokk på ytringsfriheten og skapt dårlige ytringsvilkår for borgerne. Især har dette blitt forverret etter 7. oktober 2023. Markeringer er blitt forsøkt forhindret, blitt forstyrret og utsatt for voldelig angrep. I flere tilfeller har Israel-venner blitt utsatt for trakassering, vold, hatefulle ytringer og hensynsløs adferd. Volden har også gått ut over journalister (eksempelvis i Skien 26. mars). Flere av disse forbrytelsene har kommet etter at folk er blitt oppflammet til aksjoner lignende de NRK anbefaler sine lesere. Det fremmer ikke demokratiske prosesser, men ødelegger dem.
Når Palestinakomiteens aksjonspunkter presenteres med redaksjonell tilslutning av NRK, er det verken balansert eller uavhengig. Se mer under i drøftingen av dette opp mot Vær Varsom-plakaten.
NRK § 26 «NRK skal ha et særlig ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner.»
Etter 7. oktober har det vært en enorm oppmerksomhet i mediene, anført av NRK, på alle aksjonsformene som er listet i saken. Det er ingenting av dette som er nytenkning i forhold til det som allerede er blitt rikelig dekket av norske media.
Der NRK på den annen side har en blindsone, er å omtale de kravene og aksjonene som Israel-venner i Norge har hatt. Vi lister dette under ifm. drøftingen av VVP 4.14.
VVP 3.2. «Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»
NRK bryter god presseskikk i denne saken, og har gjort seg til ensidig mikrofonstativ for én part i en konflikt. Alle de fire kildene konkurrerer om å straffe Israel i ulik grad. Line Khateeb er leder i Palestinakomiteen, Eskil Roos Mangrud er pro-palestinsk aktivist, Anna-Linnéa Rundberg kjemper for boikott av Israel som lokalpolitiker for Senterpartiet i Fjaler og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (også hun Senterpartiet).
Mange av aksjonene ved utdanningsinstitusjoner har dreid seg om å begrense akademikeres og studenters frie valg av kilder i form av kontakt med israelske institusjoner og kollegaer. Det er kritikkverdig at en allmennkringkaster mobiliserer ungdom til å motvirke bredde og relevans i valg av kilder som er grunnlaget for god presseskikk. Å oppfordre til aksjoner hos arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner er omstridt med tanke på akademisk frihet. Slike aksjoner har også vist seg å være en sikkerhetsrisiko for studenter og ansatte ved flere akademiske institusjoner internasjonalt. Politisk aksjonering på arbeidsplasser er en omstridt aksjonsform som kan skade arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass og føre til utfrysing av ansatte.
VVP 4.1 «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»
Ikke med et ord antydes det at noen av NRKs lesere, lyttere og seere kan ha en annen tilnærming til «krigen i Gaza» enn hva Palestinakomiteen lister opp som sine foretrukne aksjonsformer. Den manglende bredden i synspunkter er så gjennomført at oppslaget blir usaklig.
Aksjonslisten er satt sammen uten omtanke for den utsatte jødiske minoriteten i Norge. Dette er bekymringsfullt. I en måling fra HL-senteret publisert i mai 2024 sier 33 prosent at deres syn på jøder er negativt påvirket av konflikten. 51 prosent sier seg helt eller delvis enige i påstanden om at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig». NRK burde lage saker som kunne hjulpet denne halvdelen av befolkningen, og særlig den unge målgruppen som NRK påberoper seg, til å få kontakt med virkeligheten. I stedet bærer de ved til bålet ved å lage slike ensidige oppfordringer til aksjoner som denne..
En måling fra 2021 fant at over 80 prosent av norske jøder mener Palestinakomiteen bidrar til antisemittisme. «Argumentasjonsmønsteret og metodene til BDS-bevegelsen er antisemittisk,» heter det i teksten som fikk støtte av et stort flertall i det tyske parlamentet i 2019. Dette jødehatet gjorde NRK seg til ensidig talerør for.
VVP 4.2. «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.»
Listen og artikkelen fremstår i sin helhet som en kommentar, en liste over hva journalistene ønsker at leserne skal gjøre. Det er derfor feil når NRK fremstiller artikkelen som en vanlig nyhetsartikkel.
Nareas Sae-Khow, redaktør i NRK Trøndelag, skriver til MIFF: «Men jeg mener at denne saken er et direkte og ærlig forsøk på å adressere den maktesløsheten som mange av våre lesere, lyttere og seere (spesielt unge) har uttrykt at de har – på grunn av de ufattelige sivile lidelsene i Gaza-krigen. Det betyr ikke at NRK går ut og anbefaler disse tiltakene gjennom å publisere denne saken.»
Dette vitner om at NRK-redaksjonen mangler grunnleggende kommunikasjonsforståelse. Saken var en liste over anbefalte tiltak. Formen på saken er ikke en vanlig nyhetssak, men både vinkling og ordlyd viser at NRK-journalistene og redaksjonen stiller seg bak tiltakene og anbefaler dem. Dette er særlig alvorlig når det er spesielt rettet mot unge.
Dette er i strid med NRKs tidligere uttalte holdning, se over.
VVP 4.14. «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Allerede i ingressen blir Israel utsatt for sterke beskyldninger: «Tusenvis av barn har blitt drepne, og mange i Noreg kjenner seg makteslause.» Det finnes ikke bevis på at Israel har gjennomført vilkårlig bombing eller gjort sivile i Gaza til mål. Ikke en eneste aksjon, skrev den amerikanske eksperten på urban krigføring, John Spencer, i mars. Andelen sivile tap på Gaza-stripen er historisk lav for moderne urban krigføring. Barn er kraftig underrepresentert blant de drepte i forhold til sin andel av befolkningen. Hamas sine dødstall er ellers lite troverdige.
Oppslaget er ensidig og den israelske siden kommer ikke frem, på tross av at saken ikke er siste nytt.
NRK unnlater å ta med forslag til aksjoner som er basert på et mere Israel-vennlig narrativ og kunne fått en rask slutt på Gaza-krigen:
- Krev at de israelske gislene løslates.
- Krev at Hamas-ledelsen overgir seg, så lidelsene for de sivile palestinerne kan ta slutt så raskt som mulig.
- Krev at Hamas ikke skal bruke skoler, sykehus og moskeer til militære formål.
- Krev at Hamas ikke gjemmer seg bak sivile.
- Krev at Hamas ikke går til angrep på sivile mennesker og mål i Israel.
VVP 1.3 «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»
NRK lister opp «sju ting du kan gjøre», men bruker bare fire kilder som alle konkurrerer om hvordan de kan straffe Israel mest.
Nareas Sae-Khow, redaktør i NRK Trøndelag, skriver til MIFF: «Men at NRK presenterer denne lista, er ikke det samme som at NRK tar stilling til tiltakene, konflikten og de stridende partene som sådan. Jeg mener det er en god kildebredde gjennom hele saken, nettopp for å få med nødvendig kontekst. Men så vil det alltid være en diskusjon om vi burde ha hatt med flere kilder – og flere perspektiv – som det er i alle saker.»
Denne saken fikk bare ett perspektiv: Hvordan mobilisere NRKs lesere til politisk kamp mot Israel – på skolen, i arbeidslivet, i politikken og i samfunnet. Det er ingen kildebredde og den nødvendige konteksten er tilsvarende mangelfull. Konteksten er også at Hamas bruker sine egne sivile og barn som skjold, bruker skoler, sykehus og moskeer for sine baser, våpen og utskytningsramper og gjennomførte et enormt angrep på sivile israelere i strid med folkeretten og krigens rett. 7. oktober angrep Hamas uten varsel og uten provokasjon israelske sivile mål, der de myrdet hele familier, voldtok, torturerte og myrdet forsvarsløse ofre, lemlestet lik og bortførte og holdt som gisler israelske sivile. Siden har de lovet at de vil gjenta massakren så ofte de kan. Intet av dette fremkommer i artikkelen.
VVP 2.1 «Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet.»
Her har anti-israelske aktivister alene fått legge hele premisset for saken. Det kan ikke sees at NRK har opptrådt fritt og uavhengig. Tvert imot har NRK gjort seg til mikrofonstativ for anti-israelske aktivister.
VVP 2.6 «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold.»
NRK § 25 NRKs allmennkringkastingstilbud skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter.
Artikkelen fremstår som tekstreklame for Palestinakomiteen. Det er intet skille mellom det journalistiske arbeidet og reklame for Palestinakomiteens politiske holdninger. I VVP punkt 2.6 pekes det særlig på den kommersielle siden ved saken. Denne saken har også slike hensyn idet oppslaget må antas å føre til økt interesse for bl.a. medlemskap i Palestinakomiteen og således styrke dem kommersielt. Men det er enda verre at artikkelen fremstår som reklame for det politiske budskapet uten noen problematisering av et kontroversielt budskap.
