MIFF har de siste årene satt søkelys på de palestinske selvstyremyndighetenes økonomiske belønningssystem for palestinske terrorister som er dømt og sitter i fengsel i Israel. Etter at Palestinian Media Watch (PW) i 2011 avslørte at de palestinske selvstyremyndighetene (PA) betalte høye lønninger til terrorister i israelske fengsler, kom det i årene 2012 til 2014 fordømmelser og krav fra vestlige giverland (inkludert Norge) om at PA måtte stoppe ordningen. Hvis ikke kunne bistanden bli kuttet.
I august 2014 forsikret PA giverlandene at de hadde stanset finansieringen av fangelønn. Heretter skulle PLO finansiere disse lønningene med midler som ikke kom fra vestlige land, ble det sagt.
PMW har 27. april publisert en rapport som beviser at PAs forsikringer om at de hadde stoppet finansieringen av fangelønn, er løgn. Rapporten dokumenterer at PAs finansdepartement fortsatt bestemmer størrelsen og utbetaler lønnen til terroristene og deres familier. Den eneste forskjellen er at pengene overføres til PLOs konto før den utbetales til terroristenes kontoer. Itamar Marcus, direktør for PMW, ga en forsmak på rapporten da han holdt foredrag under MIFFs europeiske Israel-konferanse 17. april.
Under sitt Norges-besøk ble Marcus også intervjuet av journalist Tormod Strand i NRK Dagsrevyen. Intervjuet ble sendt i Søndagsrevyen 24. april, og politiske reaksjoner kom i Kveldsnytt samme kveld.
Onsdag 27. april beveget saken seg videre – til spontanspørretimen i Stortinget. Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) stilte spørsmål til utenriksminister Børge Brende (H) om hvilke konsekvenser avsløringen måtte få for den norske bistanden. Astrid Aarhus Byrknes (KrF) og Anniken Huitfeldt (A) stilte oppfølgingsspørsmål til Brende.
Stortingets referat
Slik er referatet fra den muntlige spørretimen om denne saken hentet fra Stortingets nettside:
Hans Olav Syversen (KrF):
Mitt spørsmål går til utenriksministeren.
Vi har før i denne sal diskutert hvordan palestinske selvstyremyndigheter belønner dem som begår terror mot Israel. Barth Eide, Brendes forgjenger, tok opp dette med de palestinske selvstyremyndighetene og krevde at ordningen måtte opphøre – noe som også ble lovet. Det er ikke småsummer vi her snakker om. Det er flere hundre millioner kroner årlig som altså går til personer som har begått terror i Israel. Og jo mer alvorlig terrorangrepet har vært, jo mer lønn har man fått.
Hvis man går litt systematisk igjennom det, hylles det også av personer og grupperinger som står selvstyremyndighetene svært nær, og man oppfordrer skoler og andre organisasjoner til å oppkalle fotballturneringer, basketballturneringer og hva det enn skulle være, i terroristenes navn. Dette er vi kjent med.
Hva har man gjort fra palestinernes side? Jo, man har bare skrudd ned et skilt med «Ministeriet», og så har man skrudd opp et annet med «Fangekommisjon» – men det er de samme pengene som går til akkurat de samme personene, og som etter min og Kristelig Folkepartis mening undergraver det som skal bygge fred mellom Israel og Palestina.
Så mitt spørsmål er: Hvilke konsekvenser mener utenriksministeren at dette må få for den norske bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene?
Utenriksminister Børge Brende (H):
Takk til representanten Syversen for å ta opp et viktig spørsmål, som også gir anledning til å sette det inn i en litt bredere sammenheng.
Først må jeg si at de palestinske selvstyremyndighetene med utgangspunkt i Ramallah gjør et utrolig viktig arbeid på vegne av palestinerne, som er under press. De disponerer ikke sitt eget område. Vi vet at det er mye urett som begås mot palestinerne generelt, og det har vært en viktig oppgave for Norge, sammen med mange andre europeiske land og USA, å støtte opp under selvstyremyndighetene – ikke minst deres arbeid innenfor helse og utdanning og for å bygge de nødvendige statsorganene, også i Ramallah.
Det er mange palestinere som faktisk sitter fengslet i israelske fengsel uten grunn, og hvor man kan sette store spørsmålstegn ved rettssikkerheten. Disse midlene som representanten Syversen viser til, går også til disse grupperingene. Men for Norge er det selvsagt helt uaktuelt at norske bistandsmidler skal gå til familiene til dem som har utført straffbare handlinger mot israelere, altså palestinere som sitter i israelske fengsel. Det er helt uaktuelt. Senest i forrige uke fikk jeg en bekreftelse fra finansminister Bishara om at dette ikke skjer.
Så må man være klar over at de palestinske selvstyremyndighetene har skatteinntekter. De har egne inntekter, de får refundert inntekter også fra Israel, slik at de disponerer egne inntekter som de kan bruke på ulike formål. Jeg har ikke hørt at verken EU, USA eller andre, heller ikke israelerne, skal stoppe overføring av rettmessige skatteinntekter til palestinerne fordi de har en slik ordning. Men jeg lover at jeg skal ta opp dette igjen og øke trykket på palestinerne, for dette er ikke noe som tjener de palestinske selvstyremyndighetene.
Hans Olav Syversen (KrF):
Man kan trygt si at det ikke tjener dem, for det som skjer, er at man motarbeider det som egentlig er målet også med norske bistandspenger. Paradokset er – utenriksministeren viser til at penger bør gå til helse og utdanning – at færre midler går til nettopp helse og utdanning fordi man bruker penger på denne virksomheten. Man kan kalle det hva man vil, men det er bare en mellomstasjon som nå kalles Kommisjonen for fanger. Pengene er økt i samme grad som det var innenfor ministeriet, akkurat den samme pengesummen går videre. Sammenlikningen med Israel går bare ikke. Det er etter Oslo-avtalen, og det er palestinernes egne midler. Det får de gjøre som de vil med. Vi har et ansvar for at de pengene Norge gir, skal gå til helt andre ting enn å subsidiere terrorisme.
Så mitt spørsmål er: På hvilken måte vil nå utenriksministeren følge opp, eller er det bare å si at man liker det ikke, og så er man ferdig med det?
Utenriksminister Børge Brende (H):
Jeg har slått fast at dette er en uakseptabel praksis fra palestinske myndigheters side. I et brev til Norge i 2013 fikk vi garantier for at norske midler ikke skal brukes til de ordningene som palestinerne har etablert for palestinere som sitter inne i israelske fengsel. Jeg tok opp igjen dette i forrige uke, meget klart, krystallklart, med finansminister Bishara, og han sa at det går ikke én krone av de norske bistandsmidlene til dette. Men jeg la til at jeg også synes de bør slutte med den ordningen.
Neste uke er det lagt opp til at jeg skal ha møte med president Abbas, og jeg skal love representanten Syversen at ikke bare skal jeg igjen få gjentatt garantiene om at norske bistandspenger ikke går til dette – noe de ikke gjør – men jeg vil også benytte anledningen til å si til president Abbas, med alle de utfordringene som palestinerne nå står overfor, ikke minst på grunn av manglende mulighet til utvikling på Vestbredden, at de er svært tjent med å avskaffe denne ordningen for sin egen legitimitets skyld.
Presidenten:
Det blir oppfølgingsspørsmål – først Astrid Aarhus Byrknes.
Astrid Aarhus Byrknes (KrF):
Det er veldig bra at dette temaet vil bli teke opp med president Abbas. Gjennom alle tider har hovudmålet med norsk bistand vore utvikling og fattigdomsnedkjemping. Bistanden til dei palestinske områda har derimot hatt eit anna politisk utgangspunkt, nemleg å byggja opp om arbeidet for fredelege konfliktløysingar basert på at Israel og Palestina skal leva i lag som gode naboar. Då er det veldig trist å høyra om desse pengebelønningane til fengsla terroristar, dømde terroristar som får utbetalingar høgare enn statstenestemenn sitt lønnsnivå. Dei blir hylla – ved idrettsturneringar, på ungdomssamlingar – og Fatah bruker aktivt både sine Facebook- og Twitter-kontoar på dette området. Då lurar eg på: Meiner utanriksministeren at dette lèt seg foreina med hovudmålet for norsk Palestina-bistand, som er å arbeida for gjensidig tillit og grunnlag for ein fredsprosess med Israel?
Utenriksminister Børge Brende (H):
Nå er det slik at Norge har et godt forhold både til Israel og til palestinerne. Når jeg er i møte med israelske myndigheter, er det mange spørsmål vi må ta opp, ikke minst den manglende etableringen av en tostatsløsning. De økende israelske bosettingene på Vestbredden skaper også et klima i Ramallah på Vestbredden som er svært krevende. Men det er ingen unnskyldning for en etablering av en ordning hvor man gir penger til innsatte palestinere i israelske fengsel som også omfatter de som har begått straffbare handlinger. Det bør palestinerne slutte med nå – det har vi bedt om. Men det som er helt avgjørende, er at norske bistandspenger ikke skal gå dit.
Så kan man selvsagt tenke høyt om man på grunn av at denne ordningen eksisterer, og for at ikke norske penger skal gå dit, skal slutte å gi bistand overhodet til Palestina og palestinerne? Hvis vi skal begynne på en sånn retning, tror jeg vi vil se at det er ganske mange bistandsland som har ulike ordninger som vi ikke er enig i. Så det blir en veldig krevende operasjon, som jeg tror vi skal tenke nøye igjennom, og som verken USA eller Israel selv har tatt til orde for.
Presidenten:
Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A):
Jeg vil gi uttrykk for støtte til utenriksministerens arbeid for å styrke de palestinske selvstyremyndighetene, men også til de krav som utenriksministeren ganske tydelig framfører overfor palestinerne. Det som er en fare nå, er at mye av det ansvaret som de palestinske selvstyremyndighetene har for skolegang og for helsetilbud, er under sterkt press. Det er ofte andre land i Midtøsten nå som mottar finansiering fra Vesten. Samtidig ser vi at det er et stort og omfattende arbeid som må gjøres på Gaza for å gi folk et skikkelig helsetilbud og utdanning, og det er i seg selv med på å forebygge ekstremisme. Hva vil utenriksministeren gjøre for å styrke velferdstilbudet på palestinsk side?
Utenriksminister Børge Brende (A):
Det var et spørsmål med et motsatt utgangspunkt. Nå er de palestinske selvstyremyndighetene en av de største mottakerne av norsk bistand, men det vi gir bistand til, er først og fremst til konkrete prosjekter innenfor helse og utdanning som går til gjenoppbygging av ødelagte områder i Gaza. Jeg er helt enig med representanten Huitfeldt, vi skal ikke undervurdere faren for økt voldelig ekstremisme og radikalisering hvis det ikke er en politisk horisont og et politisk håp om etableringen av en tostatsløsning. Hvis det fortsetter å utvikle seg i en så vanskelig humanitær retning som vi nå ser i Gaza, er det ikke bare en verkebyll, men en kruttønne som kan eksplodere når som helst, og vi har sett i denne regionen at vi har undervurdert faren knyttet til sårbare stater.
Conrad Myrland bidro til denne saken.
