LOs falske kampanje for å kvele investeringer i Israel

Denne uken har en kampanjegruppe med 24 palestinske, arabiske og europeiske organisasjoner publisert en ny rapport hvor de, ifølge seg selv, «avslører den finansielle strømmen inn til ulovlige israelske bosetninger». Norge har fem organisasjoner representert i gruppen: LO, Fagforbundet, Norsk Folkehjelp, Handel & Kontor og Fellesforbundet.

På sin nettside skriver Fagforbundet i overskriften: «Oljefondet har investert 14 milliarder dollar på okkupert land». Denne overskriften er fullstendig misvisende. I ingressen blir det delvis rettet opp: «Oljefondet har investert 14 milliarder dollar i selskaper som er tilknyttet aktivitet på okkupert land.» Sannheten er at dette i stor grad er store, internasjonale selskap, hvor bare en mikroskopisk andel av deres aktivitet kan knyttes opp til Vestbredden.

Steinar Krogstad, nestleder i LO, mener det er «svært problematisk» at Oljefondet investerer i israelske banker «som finansierer bygging av bosettinger på okkupert palestinsk land».

– Du skal ikke ha investeringer som gagner en okkupasjonsmakt, sier Krogstad til E24.

Her avslører LO, Fagforbundet, Norsk Folkehjelp, Handel & Kontor og Fellesforbundet en skrikende dobbeltstandard. For de har jo ingen kampanjer for å få Oljefondet til å trekke sine investeringer fra eksempelvis 42 tyrkiske selskap (Nord-Kypros), 678 kinesiske selskap (Tibet etc.), 681 britiske selskap (Chagos Archipelago m.m.), 33 egyptiske selskap (Hala’ib Triangle) eller de mange andre land hvor Oljefondet er tungt inne og som kontrollerer omstridte landområder.

Økonomisk aktivitet lovlig

Det er heldigvis ingen fare for at Oljefondet skal bøye av for LOs krav om å trekke investeringer ut av israelske banker og internasjonale selskap som leverer tjenester til israelere på Vestbredden. «Etikkrådet har trukket en grense ved selskaper som fysisk bygger bosettinger. Det er fastlagt at terskelen for utelukkelse skal være høy. Terskelen kommer til uttrykk både ved en kvalifisering av normbrudd og ved bedømmelsen av selskapers medvirkning til normbruddene,» skrev Mestad-utvalget i 2020.

MIFF skrev i 2014: «Folkeretten forbyr ikke handel med varer produsert i bosetninger. Vanlige praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.»

Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er involvert i økonomisk aktivitet i bosetninger i omstridte områder over hele verden – for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone, Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i okkuperte områder.

I 2017 (og muligens fortsatt) hadde for eksempel Telenor et datterselskap som leverte mobil- og internett-tjenester til bosettere. Som for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten, leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske navnet til regionen som bosetterne foretrekker. Vi har aldri registrert at LO bryr seg.

Et stort antall nordmenn står åpent fram som bosettere. Men siden Fagforbundet ikke lager sak på det, så forstår du sikkert at det ikke gjelder israelske bosetninger.

MIFFs brev til Oljefondet

Etter at Oljefondet trakk seg ut av to israelske selskap i 2021, sendte MIFF et brev til fondets ledelse hvor vi blant annet påpekte:

• Den fjerde Genève-konvensjon Artikkel 49 (6) utelukker ikke det jødiske folkets rettigheter til å bosette seg i Judea og Samaria. FNs charter Art.80 bekreftet i 1945 disse folkerettslige bestemmelsene. Jøder bosatt i Judea og Samaria (Vestbredden) har flyttet dit frivillig, ikke under tvang slik Artikkel 49 (6) ble vedtatt for å forhindre. Les mer på temasiden: Hva du trenger å vite om israelske bosetninger.
• I Artikkel 49 (6) heter det at «Okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer.» Selv om israelske myndigheter eller den militære ledelse skulle bli ansett å være «okkupasjonsmakt» i Judea og Samaria, forbyr ikke artikkelen økonomisk aktivitet generelt. Den forbyr således ikke private foretagenders oppføring og salg av boliger.
• En okkupasjonsmakt har ansvar for å legge forholdene til rette for normal økonomisk aktivitet på et okkupert område. Kommersiell aktivitet er ofte gunstig for befolkningen som er beskyttet av fjerde Genève-konvensjon, og dette gjelder ikke minst i Judea og Samaria.
• Ansettelse av palestinere i israelske bedrifter i Judea og Samaria fremmer også og forsoning gjennom de gode relasjonene som blir skapt mellom israelere og palestinere som jobber sammen.
• Etikkrådets resonnement er basert på en feilslutning med opphav i en språklig kortslutning. Betegnelsen «ulovlig bosetning» uttrykker på en forkortet måte at etableringen av bosetningen (angivelig) omfatter okkupasjonsmaktens forbudte overføring av befolkningen. Det er imidlertid feil ut fra betegnelsen å anta at alle bygninger, gjenstander og aktivitet i eller nær en bosetning er ulovlig.
• Ved å behandle israelske selskaper annerledes enn andre, diskriminerer Norges Bank israelere på bakgrunn av etnisitet som er brudd på lov om likestilling og forbud mot diskriminering §6.

Les brevet hvor disse punktene er utdypet mer i detalj.