På morgenen torsdag 7. mars frarådet regjeringen handel og næringsvirksomhet med israelske bosettinger. Det gjorde utenriksminister Espen Barth Eide samtidig som han serverte en serie faktafeil.
Allerede samme dag avholdt Vinmonopolet et ekstraordinært styremøte der de bestemte at de ikke lenger vil selge viner produsert på Golanhøydene eller Judea og Samaria.
– Vinmonopolet legger regjeringens tydelige fraråding til grunn, og Vinmonopolets styre har fredag morgen besluttet å stanse distribusjon og salg av produkter fra israelske bosettinger, med umiddelbar virkning, sier Elisabeth Hunter, administrerende direktør i Vinmonopolet i en pressemelding.
Vinmonopolet ekstreme entusiasme over å følge opp regjeringens råd, kom tydelig fram i pressemeldingens siste avsnitt: «Kunder som har bestilt disse produktene og venter på levering vil heller ikke få disse utlevert. Kunder som ønsker å levere tilbake produkter fra de berørte områdene, kan henvende seg til en av våre butikker.»
Fredag 8. mars møtte MIFFs organisasjonssekretær Kjetil Ravn Hansen opp på et vinmonopol i Telemark for å hente en vin fra Golan. Dagen før hadde vinmonopolet.no opplyst at vinen var på lager i butikken, og Hansen hadde reservert den. Kl. 09.37 fikk han melding om at vinen kan hentes, men kl. 13.30 nektet Vinmonopolets kundebehandler å utlevere vinen til Hansen. Instruksen som var kommet fra sentralt hold var at vinen ikke kan utleveres.
Hansen understreket at betalingen for vinen var trukket fra hans konto, og at han hadde fått SMS med beskjed om at den kan hentes. «Jeg får ikke lov til å selge dem, alle varene er sperret i butikkene i hele Norge,» svarte kundebehandleren.
«I går kunne jeg selge dem. I dag kan jeg ikke selge dem. Dessverre,» la kundebehandleren til.
– Vinmonopolet bør skamme seg, sier MIFFs organisasjonssekretær. Han reagerer særskilt på at Vinmonopolet fjerner varer som er helt lovlige, bare på bakgrunn av en politisk uttalelse fra regjeringen. Han reagerer også sterkt på timingen av vedtaket, kort tid før de jødiske høytidene Purim og Pesach hvor vin inngår i feiringen.
Repetisjon om bosetninger
Det er grunn til å minne om hva MIFF skrev i går:
Drift av næringsliv på Vestbredden med tillatelse av israelske myndigheter er fullt lovlig etter folkeretten, slik det er blitt slått fast i Storbritannias Høyesterett i Richardson v DPP [2014] UKSC 8 og av Cour d’Appel de Versailles in AFPS v Alstom. Israelsk næringsliv på Vestbredden gir arbeid til titusener av palestinere med lønnsnivå flere ganger høyere enn det som blir gitt palestinere ved tilsvarende arbeidsplasser hos palestinske arbeidsgivere. De palestinske arbeidstakerne får arbeidsvilkår og rettigheter etter israelsk lovgivning. Disse jobbene gir livsgrunnlag for flere hundretusen palestinere.
Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er involvert i økonomisk aktivitet i bosetninger i omstridte områder over hele verden – for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone, Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i okkuperte områder.
I 2017 (og muligens fortsatt) hadde for eksempel Telenor et datterselskap som leverte mobil- og internett-tjenester til bosettere. Som for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten, leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske navnet til regionen som bosetterne foretrekker. Vi har aldri registrert at Barth Eide bryr seg.
Et stort antall nordmenn står åpent fram som bosettere. Men siden utenriksministeren ikke lager pressemelding på det, så forstår du sikkert at det ikke gjelder israelske bosetninger.
