President Isaac Herzog kom 15. mars med et kompromissforslag i den betente striden om rettsreformen i Israel. I en tale til nasjonen advarte presidenten begge sider «om å ikke ødelegge landet» i en kamp om rettsvesenet.
Herzog advarte om at de steilene frontene river landet i stykker og at faren for borgerkrig er mer reell enn noen gang i landets historie.
– De siste ukene har revet oss fra hverandre. Det skader Israels økonomi, sikkerhet, politiske bånd og spesielt samholdet. Sabbatsmåltidene har blitt en kamparena hvor venner og familie har blitt rivaler, sa Herzog.
Presidenten har i flere uker ledet kompromissforhandlinger mellom opposisjonen og regjeringen bak lukkede dører. Juridiske eksperter fra hele det politiske spekteret har deltatt i forhandlingene i håp om å komme frem til en bred nasjonal enighet, skriver Times of Israel.
– Dette rammeverket beskytter hver og en av dere, innbyggerne i Israel. Dette rammeverket beskytter Israel som en jødisk og en demokratisk stat, sa presidenten om kompromissforslaget, som han omtalte som en gylden middelvei.
Men allerede kort tid etter at presidenten hadde offentliggjort sitt kompromissforslag ble det avvist av statsminister Benjamin Netanyahu.
– Tingene som presidenten har foreslått har ikke koalisjonen vært enige om og sentrale elementer i forslaget hans bare opprettholder den eksisterende situasjonen. Den gir ikke den nødvendige balansen mellom de utøvende grenene, sier statsministeren.
Til tross for avslaget sier presidenten at forslaget er et godt utgangspunkt for videre diskusjoner mellom partene.
Heller ikke opposisjonsleder Yair Lapid fra Yesh Atid har omfavnet kompromisset, men gratulerer likevel presidenten med forslaget.
– Vi må tilnærme oss presidentens forslag med respekt for alt arbeidet som ligger bak og for verdiene som ligger til grunn for det, sier han.
Men en annen leder av opposisjonen, tidligere forsvarsminister Benny Gantz, sier han aksepterer presidentens kompromiss «som en basis for lovgivningen» i stedet for koalisjonens omstridte rettsreform.
Det siste ti ukene har det vært store demonstrasjoner i gatene i Israel mot regjeringens planlagte reform. Demonstrasjonene pågår fortsatt.
Den israelske regjeringen ønsker å gjennomføre en juridisk reform som vil gi politikerne makt til å utnevne nye dommere. Reformen vil også begrense høyesteretts mulighet til å legge ned veto mot lover de mener bryter med Israels grunnleggende lover, en slags kvasi-konstitusjon.
Reformens forkjempere mener det er galt at dommere, som ikke er folkevalgte, har makt til overprøve beslutninger tatt av folkevalgte.
Kritikerne av reformen mener regjeringen vil ende opp med for mye makt og flere mener reformen truer hele det israelske demokratiet.
En meningsmåling viser at flertallet av israelerne er imot store deler av reformen, også mange av statsminister Netanyahus egne velgere.
Flere av Israels ledende økonomer advarer om at reformen kan svekke landets økonomi, men reformen har også sine støttespillere. Blant annet har 120 akademikere har signert et opprop til støtte for reformen.
Deler av reformen har hatt sin første behandling i parlamentet. Det er ventet at reformen behandles videre i slutten av mars.
