Klokken 02.00 natt til fredag israelsk tid trådte en våpenhvile mellom Israel og Hamas i kraft. Da hadde det i over elleve dager pågått kamphandlinger mellom partene. Siden våpenhvilen trådte i kraft har rakettene stilnet.
Den siste runden med konflikt startet på ettermiddagen 10. mai, da Hamas avfyrte flere raketter mot Israels hovedstad Jerusalem. Det var første gang siden 2014 at Jerusalem ble angrepet. Fra 10. mai og frem til våpenhvilen trådte i kraft ble det avfyrt over 4000 raketter mot sivilbefolkningen i Israel.
Klikk her for en fullstendig tidslinje bak opptrappingen til konflikten.
12 personer ble drept i Israel og over 350 ble skadet i løpet av de elleve dagene. Ni av de drepte var israelere og tre var fremmedarbeidere, to fra Thailand og en kvinne fra India. Ifølge Hamas ble 232 personer drept og 1600 skadet i de flere tusen israelske luftangrepene mot Hamas og Islamsk Jihad, i tillegg til ble 1600 skadet. Flere av de drepte var mindreårige.
Noen analytikere tror Hamas oppgir et lavere dødstall enn hva som er reelt. De tror langt flere terrorister fra Hamas og Islamsk Jihad har blitt drept. Ifølge det israelske forsvaret er 225 medlemmer av terrorgrupper drept.
Det israelske forsvaret sier også at flere av de drepte sivile på Gaza er drept av feilskutte Hamas-raketter, som har ikke har nådd Israel, men eksplodert på Gazastripen. En familie på åtte ble drept av en feilskutt rakett fra Hamas. 700 Hamas-raketter er blitt feilskutt og har eksplodert inne på Gazastripen.
Våpenhvilen gjør livet nok en gang å returnerer til normalen igjen i Israel, men skoler og utdanningsinstitusjoner vil være stengt enn så lenge i det sørlige og sentrale Israel. Både skole og barnehage ble truffet i rakettregnet, men disse var heldigvis stengt og ingen barn var til stede da rakettene traff.
Mens våpenhvilen feires som en seier av Hamas er enkelte skuffet i Israel. Ordføreren i byen Ashkelon, som i løpet av de siste elleve dagene har vært under et konstant bombardement av raketter, sier han kunne ønske «Hamas ble tatt hånd om» en gang for alle. Men han sier at det viktigste nå er at de får penger av myndighetene til å kunne sikre byens innbyggere bedre ved fremtidige rakettangrep. Flere personer ble drept og skadet i Ashkelon.
Ordfører i byen Sderot, Alon Davidi, har også ambivalente følelser til våpenhvilen. Byen og innbyggerne har måtte leve med rakettangrep fra Gazastripen i over 15 år. Sderot er byen som ligger nærmest Gaza-grensen og har derfor svært ofte blitt utsatt for angrep fra terroristene på Gaza.
– Det virker som om ingen ønsker å beseire Hamas, sier ordføreren.
Også flere politikere på høyresiden i israelsk politikk kritiserer våpenhvilen og mener det burde vært stilt betingelser til Hamas. Det har også kommet kritikk for at våpenhvilen ikke har inkludert returen av to sivile israelere, som holdes fanget av Hamas, i tillegg til levningene etter to israelske soldater som ble drept i Gaza-krigen i 2014.
Men mange er også glad for at våpenhvile. En innbygger i Ashkelon sier til Channel 12 at for første gang på ti dager kan han og hans fire barn gå ut av hjemmet. De har måtte holde seg i nærheten av bomberom siden 10. mai.
Det israelske forsvaret sier at de har påført terrorgruppene Hamas og Islamsk Jihad et hardt slag og at mye av deres militære evner er slått ut. Store deler av terrorgruppenes rakettproduksjon, underjordiske tuneller og utskytningsramper skal være ødelagt i de israelske luftangrepene.
