Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 250 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hovedkvarteret deres er i Beirut. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 
I september 2024 trappet Israel opp sitt militære motsvar mot Hizbollah, og fredag 27. september ble Hizbollah-leder Hassan Nasrallah drept. Nesten hele Hizbollahs militære ledelse er satt ut av spill, og en stor del av deres mest avanserte våpensystemer ødelagt.

Til sammen er dette resultater som israelerne håper vil vise seg å være en varig strategisk seier. Hizbollahs kapasitet til å skade Israel er betydelig svekket (i stedet for tusenvis av raketter i retur, kommer det nå bare noen titalls i døgnet), Israels avskrekningsevne er gjenopprettet og etterretningsstyrkene som sviktet så kraftig før 7. oktober-massakren har bevist at de var usedvanlig godt forberedt til et oppgjør med Hizbollah. Iran har bygget opp Hizbollah og Hamas som et strategisk våpen i kampen på å utslette Israel. De har også ønsket å bruke dem fra skremme Israel fra å gjennomføre et forhåndsangrep mot landets atominstallasjoner, før Iran utvikler atomstridshoder som de også kan true Israel med. Når Hizbollah og Hamas allerede er nedkjempet, har Israel allerede oppnådd en betydelig positiv endring i maktbalansen i krigen mot Iran.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

 

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Enstemmig kritikk mot NRK

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen på torsdagens møte i Kringkastingsrådet. (Foto: Skjermdump fra NRK)
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen på torsdagens møte i Kringkastingsrådet. (Foto: Skjermdump fra NRK)
NRK får enstemmig kritikk av Kringastingsrådet for ikke i stor nok grad å ha satt fokus på Hamas sin rolle i Gaza-konflikten, og for ikke å ha skilt godt nok mellom propaganda og dokumenterbar informasjon.

Kringkastingsrådet tok opp NRKs dekning av sommerens konflikt mellom Israel og Hamas i sitt møte torsdag. Bakgrunnen for saken var rundt 50 klagebrev mottatt av rådet. Konklusjonen ble en enstemmig uttalelse der NRK fikk kritikk for ikke å ha satt nok kritisk søkelys på Hamas, og for ikke alltid å ha skilt mellom propaganda og dokumenterbar informasjon. Rådet konkluderer sin uttalelse med en oppfordring til NRK om i større grad å formidle bakgrunnsinformasjon om Midtøsten mellom konfliktene, og presiserer at de har en forventning om at NRK skal ha ”et bevisst forhold til grensegangen mellom nyhetsrapportering og kommentarvirksomhet”.

Her er uttalelsen i sin helhet:

”Kringkastingsrådet har motatt rundt 50 klager på dekningen av Gazakrigen i sommer. Langt de fleste har vært kritiske. Klagene gjelder både enkeltutsagn, kildebruk og balanse generelt.

Rådet erkjenner at det er en svært krevende oppgave å rapportere fra et krigsområde som dette, hvor engasjementet i den norske befolkning er så stort. Rådet registrerer også at NRK har bestrebet se på å skape balanse i dekningen gjennom valg av kilder fra begge sider av konflikten.

Kringkastingsrådet mener likevel at NRK i for liten grad har satt kritisk søkelys på Hamas sin rolle.

I en tidlig fase av konflikten lyktes ikke NRK godt nok med å skille partenes krispropaganda fra dokumentarbar informasjon. Rådet har med tilfredshet registrert at NRK underveis fikk fram flere stemmer og at dekningen ble mer nyansert.

Kringkastingsrådet oppfordrer NRK til i større grad å formidle bakgrunnsinformasjon om Midtøsten mellom konfliktene.

Rådet forventer at NRK har et bevisst forhold til grensegangen mellom nyhetsrapportering og kommentarvirksomhet.»

 

– Meningsløst å ikke ha debatten

Kringkastingsrådets leder, og tidligere mangeårig generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold ledet drøftingen.

– Det ville være fullstendig meningsløst å ikke ha denne debatten, når dekningen av Gaza har dominert nyhetsbildet og engasjert det norske folk så til de grader, sa han i starten.

Han opplyste at den første halvparten av klagene kom fra Israels venner og også fra folk som ”på et nøytralt grunnlag mener at NRK har vært ubalansert”. Etter hvert kom også 25 klagebrev fra Palestinakomiteen og palestinavenner.

 

– Skyt ikke pianisten

Tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, Kjell Dragnes, og forfatter og journalist i Dagens Næringsliv, Bjørn Gabrielsen, hadde hver sin innledning til debatten.

– Skyt ikke på pianisten hvis du ikke liker musikken, siterte Dragnes fra saloonene i det ville vesten.

– Det skytes friskt på pianistene i sommer. Alle NRKs journalister som har dekket Gaza har omfattende erfaring i å dekke konflikter, og kritikken er urettferdig og uholdbar, hevdet han.

– Journalistikk er også øyeblikksbilder, og de kan noen ganger vise seg etterpå å ikke holde stikk, forklarte han.

– På direktesendinger har man ikke mulighet til å veie sine ord på gullvekt. Alle blir påvirket av å se lidelse. At det da iblant kan glippe ord og uttrykk som man senere kunne ønske usagt er bare naturlig, sa han, og konkluderte med at journalistene fortjener honnør og ikke kritikk.

 

– Politiske avgjørelser i dekningen

Bjørn Gabrielsen var derimot kritisk til flere elementer ved NRKs dekning.

– Hamas og Israel er enige om at Gaza ikke er okkupert. Likevel sier NRKs journalister at dette er okkupert land, påpekte han.

Gabrielsen poengterte også den sterke overdekningen NRK har hatt av konflikten mellom Israel og Hamas i en tid som er dramatisk i hele regionen, ikke minst i Syria og Irak.

– Å dekke Israel såpass intenst nå, er en politisk avgjørelse i seg selv, sa han.

Han kritiserte også utenriksjournalistene for å ha blandet reportasje og kommentar ved flere anledninger.

– Odd Karsten Tveit sier ting som man tror at ørene skal falle av, sa han, og mente samtidig at Sidsel Wold har fått ufortjent store andeler av kritikken.

Her kan du lese et fyldigere referat av Gabrielsens innledning.

 

NRK tok selvkritikk om Hamas

Nyhetsdirektør i NRK, Per Arne Kalbakk, startet med å ta selvkritikk på at kanalen ikke har vært kritisk nok mot Hamas.

– De første ukene av konflikten var vi ikke flinke nok til å problematisere Hamas’ rolle i konflikten, eller til å gå inn i bakgrunnen for konflikten og Hamas’ stilling. Jeg mener vi lyktes bedre med dette de siste ukene, ikke minst ved at vi brukte en kilde som Terje Rød Larsen mye. Dette var viktig for å få inn andre perspektiver, sa Kalbakk.

Han kom også med en erkjennelse av at Israel ga journalistene mye friere spillerom enn det som er vanlig i andre krigssituasjoner.

– Israel er det eneste landet som faktisk slipper inn krigsjournalister i et krigsområde i Midtøsten. Derfor har vi en annen tilgang til bilder, førstehåndsinformasjon og møter med ofrene, enn vi har i Syria eller overfor IS, fortalte han.

Kalbakk forklarte at denne åpenheten også kan føre til mer kritikk av Israel. Han gjorde det klart at NRK vurderer det slik at de forventer mer av Israel enn av de andre involverte i konflikten.

– Jeg tror alle forventer at et demokrati skal være mer humant enn et diktatur i sin måte å føre krig på, og at vi alle vil stille større krav til en demokratisk stat til hvilke metoder og sivile tap som aksepteres i en krig, sa Kalbakk.

 

– Skyter Israel på sivile?

Rådsmedlem Sigvald Oppebøen Hansen spurte om NRK-ledelsen kunne fortelle om det er fakta at Israel bevisst skyter på sivile.

– Fra den ene siden påstås det at Israel sikter seg inn på sivilbefolkningen, mens andre sier at det er Hamas som skjuler seg blant de sivile. Jeg sitter igjen med at reportasjene er vinklet som at Israel bevisst sikter på de sivile, jeg har ikke sett faktaopplysninger om dette, bemerket han.

– Det finnes jo ikke en sannhet her, svarte Kalbakk.

– Men når FN-skoler og sykehus rammes av raketter, har det grusomme konsekvenser. Er det da en rimelig løsning å bombe når de mener det finnes raketter lagret under skolen? Det er disse angrepene som i størst grad har rammet barn, og også pasienter og personell ved sykehus, sa nyhetsdirektøren.

 

Klagebrevene oppsummert

Rådets leder Per Edgar Kokkvold underrettet om at en del av de 50 klagebrevene ikke ville bli tatt opp til behandling, på grunn av at de primært inneholdt personangrep og kritikk man oppfattet som usaklig. Rådet tok heller ikke opp problematiseringen av mengden oppmerksomhet NRK har gitt til denne konflikten sammenlignet med andre konflikter i verden. De klagene som ble tatt opp til debatt, ble oppsummert i syv punkter:

 

1. Enkeltutsagn av Sidsel Wold og Odd Karsten Tveit

Eksempler er at Wold har rapportert at ”Hvis Hamas ikke sender raketter på et år eller to, blir jo palestinerne i Gaza nærmest glemt”, og at ”nervøse israelske soldater skyter på alt som rører på seg”. Den sistnevnte uttalelsen har Wold gått langt i å beklage i ettertid. Tveit har blant annet uttalt at det ikke er rakettene eller tunnelene til Hamas som er årsaken til krigen, og at Israel ikke bryr seg om dødstallene i Gaza, ”for det er jo bare arabere likevel”.

 

2. Det nyeste korrespondentbrevet fra Gro Holm på Nrk.no

I brevet antydet USA-korrespondenten at jødisk eierskap i amerikanske medier er forklaringen på at den amerikanske mediedekningen er mer pro-israelske enn den norske. Da hun etterpå forsvarte påstanden i debattråden, linket hun til et nazistisk nettsted som førte statistikk over hvem som er jøder eller ”mistenkt” for å være det. Linken til dette nettstedet har både hun og NRK senere beklaget.

– Det er rasistisk å hevde at jøder ikke kan dekke konflikter hvor Israel er involvert, sa Kokkvold.
– Kan muslimer dekke konflikter der muslimer er involvert, eller kvinner dekke saker om andre kvinner? Spurte han retorisk.

– Premisset hennes er at etnisitet eller religion kan gjøre deg uegnet til å jobbe med noe, sa Elin Ørjaseter.

 

3. Utilbørlig bruk av Mads Gilbert, nærmest som kommentator

– Bruken av Gilbert har vært tvilsom i den forstand at hans politiske misjon ikke har blitt stilt spørsmål ved, sa Frank Rossavik.

– Man har ikke gått klart inn på hans politiske agenda i dette. Han skal ha ros for legegjerningen sin, men NRK har ikke tatt høyde for at han samtidig er en politisk aktivist. Det måtte en dansk journalist til for å få det frem, sa Rossavik.

NRKs nyhetsdirektør tok selvkritikk på dette punktet.

– I 2009 brukte vi Mads Gilbert og Erik Fosse nærmest som korrespondenter. Med tanke på Gilberts sterke engasjement som Palestina-aktivist og Rødt-politiker ga vi ham en for omfattende rolle. Vi presenterte ham tydeligere denne gangen, men vi burde også ha gått mer kritisk inn på dette i intervjuene etter at han kom hjem, sa Kalbakk.

 

4. Spørsmålet om Hamas hadde lagt begrensninger på NRKs reportasjer fra Gaza

Sidsel Wold, var i Gaza som reporter deler av sommeren, hevdet at NRK ikke hadde møtt på trusler eller press fra Hamas, slik andre reportere har fortalt at de har. TV2s Pål T. Jørgensen har rapportert om at dette har skjedd, og blant annet britisk og australsk presse har også omtalt Hamas’ forsøk på å styre journalistene.

– Vi kunne jobbe hvor vi ville, og det var ikke noe press, sa Wold.

Hun forklarte at hun hadde sagt nei til å være med på ”selfie” (foto man tar av seg selv med mobilkameraet) sammen med en talskvinne for Hamas, fordi hun ikke visste hvordan et slikt foto ville kunne bli brukt. Grunnen til at man ikke filmet Hamas’ stridende terrorister eller utskytningsrampene deres, var at dette var vanskelig tilgjengelig og farlig, forklarte hun.

– Vi bevege oss fort ut og fort inn, fordi det var farlig å være ute. Vi så ikke Hamas-folk noe sted. Den som oppholder seg ved Hamas’ utskytningsramper ber selv om bli skutt av neste israelske luftangrep, sa hun.

 

5. Ukritisk fremstilling av Hamas

Kokkvold påpelte at Hamas med rette må karakteriseres som en terrororganisasjon, og at det er en journalistisk plikt å sette et kritisk søkelys på hva denne organisasjonen står for.

– Vi må gå andre steder enn til NRK for å finne ut hva Hamas er for noe, sa Elin Ørjaseter.

– Vi får ikke gode nok svar om Hamas, sa Rossavik.

– Vi hører påstander om at internasjonal hjelp blir brukt til å bygge angrepstunneler og at de bruker sivile som skjold. Noen sier at de ønsker å utslette jødene, mens andre sier de kun er imot staten Israel. Dette blir hengende i luften. I det store og det hele føler jeg at Hamas ikke blir gått ordentlig på klingen, fortsatte han.

Også presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum sluttet seg til denne kritikken.

– Hovedinntrykket er at vi får vite for lite om Hamas, og at Hamas får for lite kritikk. Utsagn blir hengende i luften. Vi får høre utsagn fra representanter på israelsk side som ikke tas på alvor og etterprøves, og som blir stående som krigspropaganda – den historien man forteller i Israel – i stedet for at man undersøker om dette virkelig er propaganda eller om det faktisk stemmerm, sa Stavrum.

En rekke flere av rådsmedlemmene etterlyste også mer bakgrunnsstoff og undersøkende journalistikk om Hamas.

– Vi var ikke gode nok til å sette Hamas som islamistisk organisasjon inn i en kontekst, erkjente Kalbakk, som mente dette gjaldt særlig i første del av sommerens militæroperasjon.

 

6. Uklart skille mellom kommentar og reportasje

Flere bemerket at det ikke alltid er åpenbart om NRKs reportere uttaler seg som reporter, eller om det de forteller er analyse- eller kommentarstoff.

– Problemet er ikke at en reporter også kan være kommentator. Men seerne og lytterne skal ikke være i tvil om når man er hva, sa Kokkvold.

– Det er en person jeg ikke har særlig tillit til lenger, og det er Odd Karsten Tveit, sa Elin Ørjaseter, som samtidig mente Sidsel Wold har fått for stor andel av kritikken.

– Jeg synes Tveit har kommet med ganske sleivete kommentarer, ikke bare ute i felten, men også under helt rolige forhold på Marienlyst, som gir meg et inntrykk av at han har bestemt seg, sa hun, og kommenterte spesielt uttalelsen om at Israel ikke er opptatt av dødstallene blant palestinerne.

– Det gjelder jo for alle som er i krig at man ikke er så opptatt av de på den andre siden, bemerket hun.

– Det er et ledelsesansvar å beklage overtramp, og om det skjer gjentatte ganger er det et ledelsesansvar å endre personalet som skal rapportere fra disse områdene, sa Erlend grimstad.

 

7. Det overordnede synet på om dekningen er balansert eller ubalansert

Flere etterlyste en bredere og mer systematisk dekning av hva som skjer i Midtøsten mellom konfliktene, for at publikums forståelse av forholdene skal være bedre når konflikter eskalerer.

– Er det en villet retning i nyhetsdekningen at fakta blir borte i følelsene som oppstår ved at man fokuserer på døde barn og på enkelthistorier om ofrene på palestinsk side? Spurte Ingvill Tybring-Gjedde.

– Det skulle ha tatt seg ut om jeg svarte ja til det. Vi må gi et så bredt bilde som mulig, svarte Kalbakk.

– Jeg synes fremstillingen har vært ubalansert, og at den ene parten har kommet ufortjent dårlig ut, nemlig Israel. Det har ikke blitt formidlet hva slags motpart de står overfor, sa Finn Egil Holm.

– Jeg sitter igjen med et inntrykk som tv-seer av at NRK nærmest har tatt part i denne konflikten, fortsatte han.

Kringkastingssjefen sa at kanalen ville lytte til rådene.

– Når vi hører denne debatten er det åpenbart at dette er en komplisert og kompleks konflikt, og at det er områder vi hele tiden kan bli bedre på, og vi lytter til råd, sa NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

Israel blir utsatt for angrep fra alle kanter – vis at du er en venn!

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart