I slutten av februar satte Gro Harlem Brundtland navnet sitt
under et
opprop fra 46 tidligere europeiske ledere. Der advarer de EUs nåværende
ledere mot å gi sin støtte til Trump-planen.
Her kommenterer MIFF oppropet avsnitt for avsnitt.
Oppropet: «Planen er i strid med internasjonalt
vedtatte parametere for fredsprosessen i Midtøsten, relevante FN-resolusjoner,
herunder sikkerhetsrådets resolusjon 2334, og de mest grunnleggende prinsippene
i folkeretten.»
Det kommer skjevt ut helt fra starten. Trump-planen er ikke i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjon 242 fra 1967. Denne resolusjonen understreket at Israel har rett på sikre og anerkjente grenser, og det er nettopp dette Trump-planen legger opp til.
Trump-planen legger opp til at Israel skal beholde Jordan-dalen og bosetningene på Vestbredden. Gro Harlem Brundtland applauderte da Rabin fikk fredsprisen, og Rabin understreket at Israel måtte beholde kontrollen over Jordan-dalen. I likhet med Trump, gikk president Barack Obama inn for at «noen bosetninger bli del av Israel for å ta hensyn til de endringene som har funnet sted de siste 49 årene, inkludert nye demografiske realiteter på bakken».
Brundtland og co henviser til resolusjon 2334, men de
glemmer at den ble vedtatt under FNs charter kapittel 6, og derfor ikke er bindende
for Israel.
Slik Israel ser det, har de all
rett etter folkeretten til å bygge på Vestbredden. Ingen større nye
bosetninger er etablert på Vestbredden siden 1997. Til tross for at Israel har
bygd i over 40 år, dekker bosetningene kun tre (3!) prosent av arealet.
Trump-planen legger opp til at Israel skal kunne annektere omkring 30 prosent
av Vestbredden, men at palestinerne får erstatningsområder i Negev. Dette skjer
etter at palestinerne
gjentatte ganger har avvist tilbud som ga dem større andel av Vestbredden.
Oppropet: «Istedenfor å fremme fred risikerer
planen å fyre ytterligere opp under konflikten – på bekostning av både
israelske og palestinske sivile og med alvorlige implikasjoner for Jordan og
regionen. Planen er blitt møtt med utbredt motstand i regionen, i Europa og i
USA.»
De som fyrer opp under konflikten er dem som oppmuntrer
palestinerne til å holde seg borte fra forhandlinger. Trumps plan er en skisse
for hvordan det kan bli fred. Trump-planen slår fast at det er «israelere og
palestinere selv som må ta valget om å skape en varig fred i sammen». «De
endelige, spesifikke detaljene av en israelsk-palestinsk fredsavtale må bli
utarbeidet direkte mellom partene.» Trump-planen sier også: «Visjonen
presenterer en pakke av kompromisser som begge sider bør vurdere, for å bevege
seg fremover og søke etter en bedre fremtid som vil tjene begge parter og andre
i regionen.»
Oppropet: «Permanent israelsk militær kontroll. Planen
åpner for annektering av store og viktige deler av det okkuperte palestinske
territoriet og legitimerer og oppmuntrer til ulovlig israelsk
bosettingsaktivitet. Den anerkjenner bare den ene sides krav på Jerusalem og
tilbyr ingen rettferdig løsning på spørsmålet om palestinske flyktninger.»
For det første er ikke
israelsk bosettingsaktivitet ulovlig.
For det andre peker Trump-planen på den eneste rettferdige løsningen på spørsmålet om palestinske flyktninger. På dette området vil palestinernes krav gjøre slutt på verdens eneste jødiske stat, og erstatte den med arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Det er ikke rettferdig at jøder som har flyktet og blitt presset ut av hele den arabiske verden, igjen skal komme under dominans av arabiske og muslimske krefter som de flyktet fra. Før 1948 utgjorde jødene en minoritet på opp mot 2 prosent i de arabiske landene. Israels areal, uten Vestbredden og Gaza, utgjør 0,18 prosent av arealet til araberne. Det vil være dypt urettferdig om Brundtland og co skal kunne skyve etterkommere av palestinske flyktninger foran seg for å gjøre slutt på den vellykkede og demokratiske staten som det jødiske folket har skapt på en knøttliten flekk av Midtøsten.
Oppropet: «Den legger opp til en fremtidig
palestinsk «stat» uten kontroll og suverenitet over det fragmenterte
territoriet. Kartet som er omtalt i planen, foreslår palestinske enklaver under
permanent israelsk militær kontroll, noe som fremkaller skremmende
assosiasjoner til Sør-Afrikas bantustaner.»
Feil. Trump-planen legger opp til at palestinerne skal ha
full sivil og militærkontroll over sitt område. Trump-planen legger opp til at
alle områdene skal være godt forbundet av veier og andre transportårer. Kartet fremkaller
ikke assosiasjoner til Sør-Afrika, men til enklaver
med fredelige grenser i Europa – som det er mange av.
Trump-planen legger opp til at Israel skal beholde militær
kontroll over området. Den legger også opp til at palestinske grupper skal
avvæpnes. Dette vil bety en enorm forbedring i sikkerhet og levekår for den
palestinske sivilbefolkningen. Bare de som ønsker at krigen skal fortsette
ønsker slike «fredsløsninger» at palestinerne kan fortsette sin krig mot den
jødiske staten. Israelerne avslørte dette hykleriet etter Oslo-prosessen. En
hovedstyrke i Trump-planen er at amerikanerne nå også gjør det samme.
Oppropet: «Ligner på apartheid. «Peace to
Prosperity» er ikke et veikart for en levedyktig to-statsløsning, og heller
ikke til noen annen legitim løsning på konflikten. Planen legger opp til en
formalisering av den nåværende virkeligheten på det okkuperte palestinske
territoriet, der to folk bor side om side uten like rettigheter. En slik
løsning har karaktertrekk som ligner på apartheid – et begrep vi ikke tar lett
på å bruke.»
Her går Brundtland og co over i ren demonisering av Israel.
Trump-planen legger opp til at palestinerne skal få rettigheter – demokratiske rettigheter
som Brundtlands palestinske venner aldri har gitt dem – i sin egen stat ved siden
av Israel.
Svertekampanjen om Israel som apartheid-stat begynte
allerede under den kalde krigen, og det er en hån mot forstanden at 46 europeiske
ledere mer enn 40 år senere gjentar sovjetisk propaganda. Sammenligninger
mellom apartheid i Sør-Afrika og situasjonen i Israel og Vestbredden viser at
anklagen er grunnløs.
– Røde Kors kjenner veldig godt til det regimet som
styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som
anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke noe apartheid i Israel. Det er
ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende
menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte
underlegenhet. Det er en blodig nasjonal konflikt, hvor det mest fremtredende
og tragiske er en årelang okkupasjon. Men det er ikke noe apartheid, sa sveitsiske
Jacques De Maio, som leder Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Israel og i
de palestinske selvstyremyndighetene, i 2017.
Oppropet avsluttes slik: «Det internasjonale
samfunnet, særlig EU, må forhindre at et slikt scenario utspiller seg for å
bevare palestinernes verdighet og rettigheter, det israelske demokratiets
fremtid og den videre internasjonale regelbaserte ordenen.
Bevar den internasjonale regelbaserte ordenen
Vi gleder oss over uttalelsen fra EUs høye representant
Josep Borrell, som understreker EUs fortsatte forpliktelse overfor en
tostatsløsning basert på 1967-grensene, i samsvar med de internasjonale
parameterne. Vi er helt enige med EU i at israelske «skritt mot annektering,
hvis de blir implementert, ikke kan passere uten å bli utfordret», da de ville
svekke den grunnleggende internasjonale normen som forbyr å ta over territorium
med makt.
Gitt den prekære situasjonen ber vi Europa om å avvise
den amerikanske planen som et grunnlag for forhandlinger og ta umiddelbare og
effektive skritt for å motvirke trusselen om annektering – og derved bevare den
internasjonale regelbaserte ordenen.»
Brundtland har satt navnet sitt under oppropet med tidligere ledere fra en rekke europeiske land – hvor de fleste gjennom historien har tatt over territorium med makt. Brundtland ser ut til å glemme at Israel vant kontroll over Judea og Samaria i en forsvarskrig, og at dette området var en del av Palestinamandatet hvor Norge og et enstemmig Folkeforbund ga britiske myndigheter i mandat å legge til rette for et jødisk nasjonalt hjemland med tett jødisk bosetning.
Gitt situasjonen, burde Brundtland og co oppfordret palestinske
ledere til å komme til forhandlinger, fordømt og tatt til orde for avvæpning av
islamistiske og nasjonalistiske terrororganisasjoner, krevd at palestinerne straks
avslutter belønningssystemet for terror og påpekt hykleriet i at «Palestina»
definerer seg som arabisk og muslimsk, mens palestinske ledere avviser at
Israel kan være jødisk.
Gitt situasjonen, burde Brundtland og co støttet
Trump-planen, som inneholder alle disse elementene, og flere til, som kan skape
bevegelse mot en ekte fred.
