Lederartikkelen ”Narrespillet fortsetter” ble publisert på Dagbladet.no mandag 14. april. Der omtales fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne som et narrespill. Redaktørene i Dagbladet mener det virkelig store hinderet for fred er ”Israels ufravikelige krav om at palestinerne skal anerkjenne Israel som en jødisk stat”, selv om det ”offisielt” sies at ”det er spørsmålet om jødiske bosettinger på okkupert område, palestinske flyktninger, Jerusalems status og framtidige grenser som gjør at forhandlingene står i stampe”. Det er altså jødenes helt urimelige krav om å få ha sin egen stat som er problemet.
Snudd på hodet?
Dagbladet skriver: «Kravet kommer israelerne med for å sikre seg at de ikke skal bli tvunget til en enstatsløsning med palestinerne, at Israel vil sikre sin jødiske framtid og at palestinske flyktninger ikke skal kunne få vende tilbake. Men palestinerne ser det annerledes. Hva med rettighetene til de over én million palestinere som bor innenfor Israels anerkjente grenser?»
Bekymring for de israelske araberne er årsaken til at det er umulig å akseptere Israel som en jødisk stat. Dagbladet ser ut til å glemme at de arabiske borgerne i Israel allerede lever i en jødisk stat, og der har de langt bedre kår enn andre arabere i Midtøsten som ikke er del av en oljerik elite.
Dagbladet fortsetter: ”Sett saken på hodet: Hva om palestinerne hadde krevd at Israel skulle anerkjenne en ren palestinsk stat? Ikke minst ut fra de historiske erfaringene under Adolf Hitler vil da ordet ”judenrein” bli brukt av israelerne, både følelsesmessig og politisk.”
Men dette er ikke å sette saken på hodet. Er Dagbladets redaksjonen ukjent med at Mahmoud Abbas innledet forhandlingsperioden 30. juli 2013 med å erklære et fremtidig Palestina som forbudt område for israelere?
Handler om å overleve
Det er ikke slik å forstå at de palestinske selvstyremyndighetene har noe prinsipielt imot at en stat skal ha sitt grunnlag i etnisk eller religiøs tilhørighet. Dagens selvstyremyndigheter har allerede i sine grunnleggende lover (Basic Law) at Palestina er arabisk og med muslimsk sharia-lov som utgangspunkt for lovverket sitt. Likevel står den arabiske verden samlet mot at én eneste stat skal få anerkjennelse som jødisk.
Israels krav om anerkjennelse som jødisk stat handler om å overleve. Det jødiske folket vil ellers ikke kunne bevare et uavhengig hjemland i Israel. Etter århundrer med forfølgelse og diskriminering burde ønsket om et nasjonalhjem være helt ukontroversielt.
Palestinske lederskikkelser og medier lefler stadig med ideen om å utslette Israel. Det er ikke lenge siden opprettelsen av en palestinsk stat ble offentlig omtalt som det første steget i en større plan, med nettopp Israels utslettelse som mål.
Fantasifullt om ”israelske krav”
Dagbladets gjenfortelling av hvordan fredsforhandlingene ”brøt sammen for snaut to uker siden”, er full av utelatelser og basert på faktafeil.
De skriver: ”29. mars nektet israelske myndigheter å løslate 26 palestinske fanger som avtalt. Statsminister Benjamin Netanyahu kom plutselig med et nytt krav for å løslate fangene, ikke til palestinerne, men til USA. Han ville ha den spiondømte israeleren Jonathan Pollard løslatt fra et amerikansk fengsel.”
Dette er ikke noe annet enn fri fantasi. Betingelsen for fangeløslatelsene har hele tiden vært at palestinerne skulle vise vilje til å bli værende ved forhandlingsbordet. Det eneste kravet Israel stilte for å løslate de 26 siste fangene, var at forhandlingene som i praksis har vært fastlåst siden november, ikke skulle avsluttes for godt 29. april. Hvis palestinerne ville bli værende ved forhandlingsbordet etter den først planlagte sluttdatoen, ville Israel ikke bare løslate de 26 avtalte fangene, men også 420 andre fanger.
Ideen om løslatelse av spiondømte Jonathan Pollard var en del av et amerikansk forslag til pakkeløsning for å få til en fortsettelse av forhandlingene. Israel skulle både innføre delvis byggestans i bosetningene og løslate hundrevis av palestinske fanger, amerikanerne skulle til gjengjeld frigi Pollard, og palestinerne skulle sette seg tilbake til forhandlingsbordet.
Utelater palestinske krav
Dagbladet nevner ingenting om at Mahmoud Abbas sine 15 søknader til internasjonale organisasjoner var et markant brudd på avtalen som ble inngått i fjor sommer. De palestinske selvstyremyndighetene forpliktet seg da til ikke å ta ensidige skritt i forhandlingsperioden frem til 29. april.
På samme måte som NTB og NRK, fortier også Dagbladet at de palestinske forhandlerne ikke bare nekter å trekke søknadene, men at de også har lagt frem en lang rekke krav de vil ha oppfylt for i det hele tatt å være med på å fullføre forhandlingsperioden ut april. De palestinske lederne har gjort det klart at det kun er ett samtaleemne de vil ta opp dersom de skal holde avtalen om å forhandle ut april, nemlig fordeling av grenser mellom Israel og en palestinsk stat.
Men selvfølgelig er det jødene som er problemet. For Dagbladet.
