I forrige uke skrev storavisen The New York Times at Israel jobbet med planer om et angrep på iranske atomanlegg som ville krevd amerikansk assistanse. Men ifølge avisen skal USAs president Donald Trump ha avvist de israelske planene, etter at flere i Trump-administrasjonen uttrykte sin bekymring.
Ifølge NYT skulle det israelske angrepet etter planen finne sted allerede i neste måned. Målet var å ødelegge atomanleggene til den islamske republikken, for å forhindre dem i å kunne utvikle sine egne atomvåpen. Avisen skriver at USAs etterretningsdirektør Tulsi Gabbard uttrykte bekymring for at angrepsplanene ville trekke USA inn i en større konflikt med Iran, en konflikt de ikke ønsker.
I tillegg til Gabbard skal visepresident JD Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og Susie Wiles, stabssjef i Det hvite hus, vært skeptiske til planene. Det endte til slutt med at Trump tok beslutningen om at han ikke ville støtte det israelske angrepet. Han vil heller forhandle med det iranske regimet.
At Trump setter foten ned for de israelske planene, og at angrepsplanene blir lekket til pressen, har skapt politisk uro i Israel. Enkelte har kalt lekkasjene for de verste lekkasjene i Israels historie. USA anklages for å stå bak lekkasjen.
– De fleste har forstått at forberedelsene til et angrep var på gang, men disse lekkasjene er høyst uvanlig. Hvem hadde interesse av lekke det? Bare USA, sier en militærkilde til avisen Israel Hayom.
Den rådende oppfatningen i Israel at lekkasjen har forårsaket betydelig skade på det diplomatiske presset som ledes av statsminister Benjamin Netanyahu. Israel jobber for å opprettholde det internasjonale presset mot Iran. Det viktigste kortet for Israel er en reell militær trussel mot Irans atomprogram.
– Nå sier Trump i realiteten at det er han som bestemmer, sier en forsvarskilde.
Det er ikke første gang israelske angrepsplaner lekkes til pressen. Også i februar skrev amerikanske medier om israelske angrepsplaner mot Iran.
At Israel har vurdert et slikt angrep er ingen hemmelighet i seg selv. Israelske ledere har vært klare på at de ikke vil akseptere at Iran utvikler atomvåpen. Det iranske regimet har gjentatte ganger truet med å utslette Israel.
Frykten for at Iran skal kunne få atombombe har gjort at den jødiske staten i årevis har hatt overordnede planer om å angripe de iranske atomanleggene. Problemet for Israel er at de trenger assistanse fra USA for å gjennomføre et slikt angrep. For eksempel trenger man amerikanske bombefly, som kan frakte bomber som er kraftige nok til å ødelegge de underjordiske anleggene.
Israel kan i ytterste konsekvens gjennomføre et angrep alene, men det er langt fra sikkert at det vil bli en suksess. Det kan koste Israel dyrt om angrepet feiler.
Derfor ønsker Israel at USA blir med på et slikt angrep. Det er noe alle tidligere presidenter har sagt nei til. Den politiske ledelsen i Israel hadde derimot et håp om at de ville få assistansen de trenger med Donald Trump i Det hvite hus. De forventet en mer aggressiv holdning mot regimet i Iran med Trump, som blant annet beordret drapet på den iranske generalen Qassem Soleimani i 2020.
Men nå er signalet fra Trump tydelig. Han ønsker heller å forhandle med Iran og vil ikke gi Israel den assistansen de trenger til å gjennomføre angrepet. I alle fall ikke i denne omgang.
Israel Hayom skriver at det på dette stadiet er usikkert om Israel fortsatt har noen verktøy for å kunne overbevise den amerikanske administrasjonen til å støtte et militært angrep på Iran eller til å fremme en atomavtale som vil bedre tjene Israels interesser. USA og Iran snakker nå om ny potensiell atomavtale, noe som har ført til uro blant mange land i Midtøsten – ikke bare Israel.
En av Israels største bekymringer rundt utkastet til avtale som nå diskuteres er at det foreløpig ikke er noe krav fra USA om at Irans atomprogram på sikt skal avvikles. Israels største innvending mot den forrige atomavtalen, som ble inngått under USAs tidligere president Barack Obama, var at den ikke forhindret Iran i å utvikle atomvåpen. Den bare satt utviklingen på pause.
Israel frykter at USA vil gå med på nok en avtale som ikke løser utfordringen med det iranske atomprogrammet, men bare forskyver problemene igjen.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har tidligere advart om at Iran har nok anriket uran til å kunne produsere minst seks atombomber. De sier at Iran anriket uran med en renhet som ikke har noen sivile formål – kun militære.
Iran på sin side sier at de ikke har planer om atomvåpen og at atomprogrammet kun har sivile formål. Men i 2018 offentliggjorde Israel dokumenter som de mener beviser at Iran har hatt et hemmelig atomvåpenprogram i årevis.
Israel frykter mulighetsvinduet for et angrep på de iranske atomanleggene er i ferd med å lukkes. Et viktig moment er at den amerikanske generalen Michael Kurilla, som leder USAs sentralkommando, innen noen måneder vil forlate sin posisjon. Kurilla er en av Israels viktigste allierte i det amerikanske militæret.
Kurilla er også den mest fremtredende stemmen i det amerikanske militæret som støtter et felles israelsk-amerikansk angrep på Irans atomanlegg. Når generalen om få måneder blir erstattet er det ikke sikkert at hans etterfølger vil opprettholde den samme aggressive holdningen mot Iran. Dermed kan mulighetsvinduet til å ramme Irans atomanlegg bli lukket med hans avgang.
