Etter Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober og den påfølgende krigen er det ingen av de store partiene i Israel som for øyeblikket snakker om etablering av en palestinsk stat, da det ville blitt sett på som belønning av terrorisme.
Det er likevel mulig at om en stund, og etter amerikansk press, så vil en fremtidig israelsk regjering gå med på å etablere en palestinsk stat. Det tror vi kan føre til en eksistensiell trussel mot Israel, fordi en slik stat raskt vil bli en plattform for Iran og deres motstandsakse mot Israel, skriver doktor Yossi Mansharof og Moshe Fuzaylov i et innlegg hos organisasjonen Misgav.
Mansharof er ekspert på Iran og sjiaislamsk politikk og har doktorgrad om pro-iranske nettverk i Persiagulfen. Fuzaylov har hatt flere høytstående roller i den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet og i det israelske politiet.
Duoen mener at Hamas, med sin popularitet på Vestbredden, enkelt vil ta kontroll over området hvis Israel trekker seg ut og det blir opprettet en palestinsk stat der. Hamas vil få makten uten engang å måtte bruke vold. Når Hamas først har fått kontrollen over området vil de i samarbeid med Iran bruke det til å nå deres felles mål: Israels utslettelse.
Mansharof og Fuzaylov prøver her å forklare gjennom fem punkter hvordan en palestinsk stat vil bli brukt til å fjerne verdens eneste jødiske stat.
A: Irans modus operandi: Omringe Israel med eksistensielle trusler
Helt siden den iranske revolusjonen i 1979 har utslettelse av Israel vært en sentral og ideologisk kampsak for det iranske regimet. Men Irans handlinger, utenom et direkte angrep på Israel i april, tyder på at de er mer interessert i å være en støttespiller for terrorgrupper som er i konflikt med Israel, fremfor å ta opp kampen med Israel selv.
Ved å gi penger, våpen og opplæring til terrorgrupper som Hizbollah, Hamas, Islamsk Jihad og andre grupperinger, så får de dem til å gjøre jobben for seg. Denne strategien gjør at Iran kan føre krig mot den jødiske staten uten å risikere de største konsekvensene selv.
Uttalelser fra ledere i den iranske revolusjonsgarden tyder på at denne strategien gradvis har utviklet seg til en plan om å omringe Israel, med iransk-støttede militser på alle kanter av Israel, i Libanon, Syria, Irak, Jemen og på Vestbredden og Gazastripen.
I de palestinske områdene er det Hamas og Islamsk Jihad som i dag er spydspissen i Irans plan om å utslette den jødiske staten.
B: Det avanserte iranske terrornettverket og faren det utgjør for Israel
Iran har et stort terror-nettverk som bidrar med opptrening, våpensmugling, finansiering og andre former for støtte til iransk-støttede militser og terrorgrupper, inkludert palestinske. Hvis en palestinsk stat ble opprettet ville en av hovedoppgavene til dette nettverket vært å smugle våpen til den palestinske staten og bidra med planlegging av terrorangrep mot nabostaten Israel – med det ultimate målet om utslettelse.
I tillegg til dette nettverket brukes også Irans diplomatiske representasjon i regionen som et dekke for den iranske revolusjonsgarden. Derfor er rollen som ambassadør i land som er viktige i Irans proxy-krig mot Israel besatt av offiserer fra revolusjonsgarden.
For eksempel har alle iranske ambassadører til Irak siden fallet til Saddam Hussein vært høytstående offiserer i revolusjonsgarden. Ved opprettelse av en palestinsk stat ville den iranske revolusjonsgarden kunne etablere seg der under dekke av å være diplomatiske utsendinger – uten at Israel kunne forhindret det.
C: Erfaringene fra Gazastripen og hvordan Iran hjalp Hamas med å bli et terror-monster
Helt siden Hamas ble opprettet har Iran støttet dem penger og militær og teknologisk opplæring. Denne støtten økte betraktelig etter at Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005 og etter at Hamas to år senere kuppet makten i en blodig borgerkrig på den palestinske enklaven.
Da ble våpen og teknologi smuglet inn til Gazastripen gjennom et sofistikert nettverk av smuglere som primært benyttet de underjordiske tunellene i Philadelphikorridoren, som går langs grensen mot Egypt. I mai fikk det israelske forsvaret kontroll over denne korridoren for første gang på 19 år.
Yahya Sinwar, som nylig ble valgt til ny leder for Hamas, var på begynnelsen av 2010-tallet ansvarlig for at forholdet mellom Iran og Hamas styrket seg ytterligere. I februar 2012, bare noen måneder etter at han ble løslatt fra israelsk fengsel i forbindelse med Gilad Shalit-utvekslingen, dro han til Iran og møtte deres øverste leder Ayatollah Ali Khamenei.
Da Sinwar ble valgt til Hamas-leder på Gazastripen i 2017 ble forholdet til Iran enda tettere, til tross for de ideologiske og religiøse skillelinjene. Mens Hamas er en sunnimuslimsk terrorgruppe er Iran et sjiaislamsk regime. Deres felles front mot Israel forener dem mer enn religionen skiller dem.
Etter 7. oktober-massakren erkjente flere iranske tjenestemenn at landet hadde spilt en viktig rolle i oppbyggingen av Hamas. I forbindelse med den pågående krigen på Gazastripen har det israelske forsvaret funnet våpenfabrikker hvor Hamas produserte presisjonsstyrte raketter under iransk veiledning.
D: Hvordan en palestinsk stat vil bli etter overtakelse av Hamas
Spørreundersøkelser viser at Hamas er svært populære på Vestbredden og at de har stor støtte for angrepet på Israel 7. oktober. Samtidig er palestinerne på Vestbredden svært negative til de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Med tanke på Hamas sin popularitet er det sannsynlig at en hypotetisk palestinsk stat enkelt ville havnet i hendene på Hamas.
Med en gang Hamas hadde fått makten ville de innført et autoritært styre som undertrykker all motstand, slik de gjorde på Gazastripen.
Med makten over en palestinsk stat ville Hamas raskt henvendt seg til Iran med tanke på deres felles visjon om å utslette Israel. Iran ville presset Hamas og andre palestinske terrorgrupper til å gjennomføre massakrer som 7. oktober. Fra Vestbredden kan Hamas angripe Israel fra alle kanter.
Med Israel ute av Vestbredden ville Hamas dessuten kunne skyte raketter herfra mot strategiske områder i Israel. Med tanke på topografien, med Vestbredden som ligger i høyden, ville Hamas enkelt kunne ramme store deler av Israel. Selv enkle raketter mot kort rekkevidde ville utgjort en stor trussel.
Ben Gurion-lufthavn, metropolen Tel Aviv og ikke minst atomreaktoren Dimona ville vært enkle mål for den palestinske terrorgruppen.
Selv om Israel skulle beholdt kontrollen langs grensen mot Jordan, så ville det likevel blitt enkelt for Iran å smugle inn våpen til den palestinske staten. Det er noe Iran allerede har gjort i flere år og som ville blitt forsterket med etableringen av en palestinsk stat.
E: Israel må ikke presses til å si ja til en palestinsk stat
Selv om etablering av en palestinsk stat ville betydd normalisering med Saudi-Arabia og andre arabiske land, så rettferdiggjør ikke det å ta den enorme risikoen det er å etablere en palestinsk stat i hjertet av Israel. Hamas sin betydelige popularitet på Vestbredden og deres omfattende samarbeid med Iran er en oppskrift på katastrofe, som setter hele Israels eksistens i fare.
Vi tror heller ikke at opprettelsen av en palestinsk stat ville betydd slutten på konflikten mellom Israel og palestinerne. Tvert imot tror vi at en palestinsk stat ville fungert som et springbrett for Hamas og Iran sitt mål om å utslette Israel.
I stedet for må Israel føre en langvarig kamp mot Hamas for å ødelegge organisasjonens lederskap, infrastruktur, deres økonomiske apparat og deres påvirkningskraft både på Gazastripen og Vestbredden. Som det fremgår av erklæringer etter 7. oktober har Hamas planer om å gjenta slike massakrer om igjen og om igjen. Det eneste som har forhindret det er krigen Israel fører mot dem.
Israel og deres støttespillere må få verdenssamfunnet til å forstå at en palestinsk stat vil bli sett på som en betydelig belønning for palestinsk terrorisme, utført med iransk støtte. De må også få arabiske land til å forstå at en palestinsk stat, styrt av Hamas med støtte fra Iran, vil styrke den iranske aksen og utgjøre en trussel også mot sunnimuslimske land.
Dessuten vil en palestinsk stat på Gazastripen gjøre israelske seire over Hamas så langt for meningsløse. Da vil Hamas gradvis kunne bygge opp igjen sine kapasiteter, med iransk støtte, og gjenoppbygge sitt nettverk av tuneller og rakettarsenal.
Israel må beholde kontrollen over Philadelphikorridoren, som er en viktig livlinje for Hamas, og ikke la en utenlandsk styrke få ansvaret for den. Videre må Israel forfølge Hamas sine økonomiske hjelpere og støttespillere for å gjøre det vanskelig for dem å gjenoppbygge seg.
Men Israel kan ikke fokusere utelukkende på Hamas og Islamsk Jihad uten å gå til kilden deres: Iran. Å begrense konfrontasjonen til å bare gjelde Iran sine støttespillere er ikke en varig nasjonal sikkerhetsstrategi. Israel må også gjøre noe med den iranske trusselen.
Israel må stanse de iranske våpenleveransene før de i det hele tatt når frem til de palestinske terrorgruppene. De må effektivt utnytte Irans svakhet – som hovedsaklig er at de ikke ønsker en direkte krig med Israel, skriver Mansharof og Fuzaylov.
