Tirsdag 19. desember – i ordinær arbeidstid – arrangerte Asker kommune førjulssamling for sine ansatte i Asker kulturhus. Det var «glade jul», «lys i stille grender», musikkinnslag, krimlesning, julehilsen fra ordfører Lene Conradi og «deilig jord og prektig himmel».
Men så var det også «politisk propaganda», blir MIFF fortalt. Propagandaen ble servert av Askers nye kirkesjef John Grimsby. Framstillingen blir bekreftet av flere ansatte som var til stede på samlingen.
– Jeg følte ubehag, og hadde lyst til å forlate samlingen, men satt inneklemt. Jeg ble så stresset, at jeg husker ikke alt hva kirkesjefen sa, men jeg husker at han hevdet «muren er en hindring til fred i Midtøsten», sier en ansatt i Asker kommune til MIFF.
– Jeg synes det var veldig trist at kirkesjefen skulle bruke en slik anledning til å komme med politiske budskap jeg ikke er enig i. Det passer ikke inn i en julesamling!! skriver en annen ansatt. Vedkommende mener å huske at kirkesjefen brukte uttrykket «en grotesk mur» da han snakket om det som nå står på Betlehems-markene.
Fra år 2002 har Israel bygd en sikkerhetsbarriere på Vestbredden. Bare noen få prosent av traséen består av murblokker, resten er gjerde. Etter at barrieren ble bygget er konfliktnivået i området betydelig redusert, og antall drepte palestinere og israelere på Vestbredden og i angrep fra Vestbredden har vært mye lavere i årene etter at barrieren ble bygget enn i årene forut for byggingen. Det er uklart hvordan «Israels mur» hindrer en fred som kan stanse blodbadet i Syria og Jemen, eller bringe ro i Irak og Libya. Kirkesjefen i Asker får grunne på det i sitt hjerte i juleferien.
I Asker er det ikke bare kirkesjefen som er problemet. Der har de også en sokneprest som henger ut Israel som syndebukk på konfirmasjonsleir, får med prestekollegaer på boikott av Israel og ber om «Fri Palestina» i dåpsgudtjenesten.
Askers kirkesjef startet i jobben i høst. I et intervju med Budstikka sa han at han ønsker å være «inviterende og inkluderende». «Kirken blir til i møtet med mennesker. Der hviler det et stort ansvar på oss,» sa Grimsby. Spørsmålet blir om han vil lytte til dem han møtte og skapte ubehag hos i Asker kulturhus i går.
Dersom Asker kommune for framtiden vil gjøre sine førjulssamlinger til en god og hyggelig opplevelse for alle sine ansatte – især for dem som tilhører en av Norges minste og mest utsatte minoriteter – bør de nok tenke nøye over hvilke lokale prester de velger å invitere.
Kirkesjefens propaganda mot Israel fant sted torsdag formiddag mens MIFF skrev artikkelen Svalbard-prestens ellevte bud: Du skal ikke dele ut det norske flagget i utlandet! Der skrev vi:
«I det jødiske folkets historie har det vært en fast tradisjon: Når de kristne har sine høytider, har de verbale og fysiske angrepene mot jødisk liv og eiendom intensivert seg. Også på dette feltet følger det moderne Israel-hatet samme mønster.
De siste årene har vi sett at julen og norske juletradisjoner bli brukt som utgangspunkt for angrep mot Israel – i form av pepperkakehus-propaganda, giftige julehilsener, avisreportasjer, politiske julekort, andakt i menighetsblad, adventshilsen, adventskalender og nok en adventskalender. Hittil har ingen toppet juleangrepet fra palestinske kristne, som i 2015 pyntet juletre med bilder av dømte terrorister.»
Tradisjonen forblir ubrutt i 2017.
Tillagt mening
Kirkesjef John Grimsby mener han er tillagt en mening og så angrepet for den. MIFF har mottatt kopi av en e-post hvor han har limt inn ordlyden i sin tale:
«Takk også til Asker kommune og til alle frivillige som bidrar til at Kirkens feltarbeid nå kan holde åpent hver dag og hver kveld hele jula. 365 dager i året har vi åpent. Varmestua, overnattingen og arbeidsvirksomhetene er for de av oss kanskje ikke gleder seg like mye til jul som mange andre. For også der skal kirken være. Kanskje aller mest der. Slik barnet i Betlehem var det, født på fremmed jord, på et jordgulv, på de markene hvor det i dag står en grotesk mur som med all ønskelig tydelighet forteller at det fortsatt er skiller og ufred mellom mennesker. Der, midt i ufreden og alt som vil true livet, der ble Barnet født. Det barnet som vår kirke gjenkjenner som det guddommelige og som vi i julen feirer som en utømmelig kilde til glede, undring og forpliktelse. Ikke minst forpliktelsen til å dele. For menneskeverd, det er en fødselsgave. Uten unntak. Uten gradering. Derfor tenner vi lys. Dette lyset er laget på Lysfabrikken i Heggedal – ett av flere arbeidstiltak i Kirkens feltarbeid for de av oss som i en kortere eller lengre periode trenger litt ekstra for å få noe av det samme.»