I høst kunne IMPACT-se, et institutt som gransker ulike lands skolepensum opp mot UNESCOs standarder for fred og toleranse i opplæring, vise at nye palestinske skolebøker er mye mer ekstreme enn før. Vold, martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole. MIFF har oversatt 44 eksempler til norsk som dokumenterer dette.
Da Aftenposten så innholdet i de palestinske skolebøkene var konklusjonen klar: «Norge støtter skolepensum som fremmer jihad». «Palestinske skolebøker motarbeider fred,» konkluderte avisen i en lederartikkel.
5. desember kom regjeringspartiene, med støtte fra Senterpartiet, med en merknad i budsjettinnstillingen hvor det varsles at dialog med palestinske myndigheter ikke lenger er det eneste virkemiddelet. De fem partiene skriver: «Flertallet imøteser resultatene fra den pågående granskningen fra Georg Eckert Institute og ber regjeringen redusere eller holde tilbake økonomisk støtte til PA dersom de ikke sørger for tilfredsstillende utbedringer i skolemateriellet innen rimelig tid. Det signaliseres til PA at det norske parlamentet har stilt krav om at støtte må holdes tilbake dersom anbefalingene i rapporten ikke følges opp på en tilstrekkelig måte.»
Våre penger kan ikke gå til et undervisningssystem som oppfordrer til vold og fremmer antisemittisme, sa stortingsrepresentant Christian Tybring Gjedde (FrP) i sitt innlegg under debatten om utenriksbudsjettet på Stortinget torsdag ettermiddag 12. desember.
Etter utenriksministerens innlegg kom det replikker med spørsmål om skolebøkene fra stortingsrepresentantene Jette Christensen (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Hele utvekslingen med ministeren er gjengitt under.
Stortingsrepresentant Jette Christensen, Arbeiderpartiet
President. Det er langt sør til Betlehem. Likevel må de samme prinsippene gjelde der som her. Det man lærer i historiebøkene skal være sant, og det man lærer om mennesker skal være at man skal respektere dem og ikke å hate dem. Derfor er jeg glad for at utenriksministeren har dialog med palestinske selvstyremyndigheter om innholdet i pensum. Det er selvsagt og gledelig at mange av de eksemplene som vi også har hørt i salen i dag, allerede er fjernet og at Norge har vært aktive med i diskusjonene og forberedeselen til studien som Georg Eckert Institute gjennomfører som grunnlag for forbedring av pensum. President, utenriksministeren har jo tydelig opplyst Stortinget om at norsk støtte til Palestina, ikke går til utvikling eller trykking av skolepensum. Derfor lurer jeg på, president, hvordan leser utenriksministeren merknaden fra flertallet om at man nå skal redusere støtten eller holde tilbake støtten til palestinske selvstyremyndigheter, all den tid den ikke blir gitt?
Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, Høyre
For det første er regjeringen veldig klare på at vi tar sterk avstand fra ethvert uttrykk for antisemittisme, og det ligger til grunn for all vår politikk. Vi er også veldig opptatt av at den jobben vi, sammen med andre givere har gjort overfor palestinske selvstyremyndigheter både når det gjelder spørsmålet om fangelønn, men også spørsmålet om skolepensum, er et arbeid som både har vært viktig og også kommer til å fortsette. Jeg er i likhet med representanten Jette Christiansen veldig enig i poenget som hun tar opp, nemlig at den uavhengige gjennomgangen som nå skal skje er viktig, og selv om Norge ikke støtter pensum eller trykking av skolebøker, så er det viktig for oss at det likevel skjer en nødvendig opprydning og derfor er det også viktig for oss å signalisere til palestinske selvstyremyndigheter at vår generelle støtte også er avhengig av at det skjer endringer og forbedringer på disse områdene.
Stortingsrepresentant Jette Christensen, Arbeiderpartiet
President, etter som vår støtte ikke går til pensum, hvilken del av støtten er det da man kan forvente skal bli kuttet? Er det den støtten vi gir til opplæring av lærere, inkludert kursing i etikk, menneskerettigheter og ikke-vold som vi kan se for oss vil bli kuttet eller holdt tilbake som følge av denne merknaden som kommer til å bli vedtatt i dag?
Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, Høyre
Det er viktig å ta ting i riktig rekkefølge. Som merknaden sier ønsker flertallet på Stortinget og regjeringen å vente på at denne gjennomgangen faktisk har skjedd, og bruke den som grunnlag for videre oppfølging. Vi ønsker å være en konsistent og stabil partner og giver også for de palestinske selvstyremyndighetene, men vi må samtidig stille krav på områder der vi og andre givere finner at en praksis ikke er akseptabel. Det har vi gjort når det gjelder spørsmål om fangelønn, og det har vi også fått forsikringer om gjentatte ganger fra selvstyremyndighetene om at norske midler ikke går til fangelønn. Men det forhindrer oss likevel ikke fra å fortsette å jobbe for at det systemet avsluttes, fordi vi mener det er en uakseptabel ordning, og det er på samme måte vi tenker når det gjelder skolepensum.
—
Stortingsrepresentant Audun Lysbakken, SV
Jeg vil også følge opp saken med flertallets merknad om mulig kutt i bistand til palestinske selvstyremyndigheter. SV er veldig tydelige på, som vi også står sammen om med hele Stortinget, i innstilligen vår, en knallhard kritikk av det innhold i palestinske læremidler som har kommet fram, som både fremmer antisemittisk tankegods og hat. Og veldig tydelig vårt krav om at dette må endres. Det er også verdt å legge til at det på ingen måte tjener palestinernes sak at man fremstiller seg selv på denne måten.
Men vi frykter likevel konsekvensene av det som flertallet har gått inn på, fordi noe av det viktigste for å gi en mulighet til en mer demokratisk utvikling, statsbygging og så videre, er den dialogen som norske bistandsmidler gir Norge muligheten til. Derfor etterlyser jeg et klarere svar fra utenriksministeren på hvordan det flertallet nå har skrevet skal gjennomføres.
Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, Høyre
Norge har en veldig god og tydelig dialog med palestinske selvstyremyndigheter, det har vi tradisjonelt hatt i mange år. Et eksempel på den dialogen var da president Abbas var her i september, og dette var en viktig del av diskusjonene våre, både fangelønn og pensum, hvor de også redegjorde for de tiltakene de har iverksatt internt for å rydde opp i det som er igjen av utfordringer, særlig når det gjelder pensum.
Så tror jeg ikke man skal underslå at vi, sammen med andre givere, spiller en ganske viktig rolle når vi har den dialogen. En av årsakene til at vi kan ha den dialogen, er at vi er en langsiktig og stabil partner over tid. Det handler både om økonomi, men det handler også om å gi tydelig beskjed når ting ikke er som det skal. Hvis vi opplever at det er for eksempel korrupsjon, så er det noe vi selvsagt tar opp og forventer at opphører, på samme måte med fangelønnsordningen, på samme måte som de deler av pensum som fremmer antisemittisme.
Stortingsrepresentant Audun Lysbakken, SV
Det er bra. Jeg opplever det utenriksministeren sier som at man har den dialogen, legger dette presset, og at det er grunn til å håpe at utviklingen går i riktig retning. Derfor er det litt vanskelig å forstå behovet for nå å komme fra flertallets sin side med et tydelig signal om bistandskutt. Jeg hører hva utenriksministeren sier. Jeg er enig i det. Vi er sterkt for at presset når det gjelder læremidlene må fortsette.
Da har jeg lyst til å be utenriksministeren kommentere en annen ting. For talspersonen for det nest største regjeringspartiet var jo i sitt innlegg her i sted ute med en analyse som etter mitt skjønn snur verden på hodet, der det fremste hinderet for fred i Midtøsten de siste årene blir fremstilt å være de palestinske selvstyremyndighetene. For de fleste andre ser det jo ut som det er utviklingen i israelsk politikk som må kunne sies å være i hvert fall en hovedårsak. Er utenriksministeren enig med Tybring-Gjedde i den analysen han ga i sta?
Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, Høyre
Norge har vært involvert i et statsbyggingsprosjekt for palestinerne nå i veldig mange år, men vi har også vært involvert i en god dialog og et godt bilateralt forhold til Israel. Det forhindrer ikke at vi på begge sider stiller krav og også kritiserer det vi mener er enten folkerettsstridig eller uheldig. Og skal vi få til en løsning, en varig fredsløsning i Midtøsten, så er vi avhengig av å få en fremforhandlet tostatsløsning. Og det betyr at alle de utestående sluttstatusspørsmålene er nødt til å løses gjennom forhandlinger og ikke gjennom ensidige erklæringer eller handlinger. Og det budskapet har vi fremmet i mange år, og det kommer vi til å fortsette å fremme, og vi gjør det blant annet gjennom den rollen vi har som leder av giverlandsgruppen AHLC. Det er akkurat nå det eneste formatet hvor israelere, palestinere, amerikanere, EU, andre givere, FN, sitter sammen rundt samme bord og forsøker å finne praktiske løsninger på utfordringer som for eksempel humanitær karakter, men der vi også snakker om de politiske sidene knyttet til en tostatsløsning.
