Den britiske obersten Richard Kemp, som har bak seg nesten 30 års tjeneste i det britiske forsvaret, der han har fått erfaring med å kjempe mot terrorisme i mange ulike deler av verden, var hovedtaler på MIFF Forum 24.-25. september 2016.
Søndag snakket han om konsekvensene av Vestens ettergivenhetspolitikk i møte med islamistisk terrorisme og ekstremisme.
– Vi har lenge vært for tolerante og gjort for mange kompromisser av god vilje. Vår egen toleranse tar livet av oss. Når vi gir opp territorium for fred, vil våre fiender bare skyve oss enda lenger, sa Kemp.
Han mener vi aldri må komme til det punkt hvor vi aksepterer at terrorangrep er blitt normalt og uunngåelig i våre land. Når Londons borgermester sier at terrorangrep er blitt ”en vanlig del av livet i en storby”, og når den franske statsministeren sier at ”Frankrike må lære å leve med terrorisme”, er det utsagn som lyder som musikk i ørene til islamske jihadister, mener Kemp.
– Hvordan skulle man bedre kunne erklære overfor IS at vi har ikke noe svar mot truslene deres og gjøre dem enda mer oppmuntret til å fortsette? sa han.
– De siste 18 månedene har det vært ett terrorangrep annenhver måned i Frankrike. Frankrikes ettergivenhetspolitikk har ikke virket. Problemet har ikke blitt bedre, men verre. Det er på tide at både Frankrike og vi alle sammen blir tøffere. Vi må ha styrke til å konfrontere og presse ayatollahene, uttalte Kemp.
Hva Kemp mener med ettergivenhetspolitikk
Både håndteringen av terrorangrepene i Europa, den langdryge kampen mot Den islamske staten og atomavtalen med Iran, er eksempler på det Kemp omtaler som vestlig ettergivenhetspolitikk. Her er noen av eksemplene hans:
Når det etter 1.270 islamistiske terrorangrep bare dette året, fortsatt er mulig å reise tilbake til europeiske land etter opphold i Syria med terroropplæring hos IS, motiverer det til å øke satsingen på angrep i Europa.
Når Vesten hever sanksjonene mot Iran og tolererer at de samtidig bryter FN-resolusjoner ved å prøveavfyre langdistanseraketter som kan bære atomstridshoder, og truer amerikanske marineskip i den persiske gulfen, oppmuntres det iranske regimet til å fortsette sin kamp for regional dominans og finansiering av internasjonal terror.
Når de allierte styrkene ikke slår til mot IS med stor nok kraft til å eliminere trusselen gruppen utgjør, framstår de vestlige maktene som svake i islamistenes øyne og troen på egne ekspansjonsmuligheter øker.
– Det var ettergivenheten mot Hitler i 1930-årene som førte til andre verdenskrig der 45 millioner mennesker ble drept, deriblant minst seks millioner jøder, sa Kemp.
Han forklarte hvordan ettergivenhetspolitikken kunne ha ført til at Hitlers ”endelige løsning” hadde blitt realisert både i Europa og i Midtøsten.
– I november 1941 hadde Hitler og stormuftien av Jerusalem et 90 minutters møte i Berlin. Der ble de enige om å utrydde det jødiske folk fra Midtøsten så vel som fra Europa. Hadde Churchill ikke stått opp mot Hitler, ville Holocaust ha fortsatt og slaktet jøder fra Teheran til Tunisia. Yassir Arafat ble trenet av nazistene i terrormetoder. Nazister finansierte trening av PLO og flere av deres terroraksjoner.
Hvordan vestlig press øker Israels ettergivenhet
Kemp mener at også Israel utviser for stor grad av ettergivenhet overfor Hamas og de andre palestinske terrorgruppene.
– Israels ettergivenhet har samme effekt som i Vesten, sa han, og forklarte:
– Hamas og de andre væpnede gruppene har ikke andre muligheter enn å kjempe ved hjelp av terrorisme og menneskelige skjold, og oppnå støtte gjennom vestlige medier.
Kemps resonnement er at dersom disse gruppene ikke lenger får den vestlige støtten gjennom politikere og media, vil de ikke lenger kunne fortsette denne motstanden i samme styrke.
– IDF gjør uovertrufne grep for å redde sivile liv, men til tross for det slenger vestlige ledere skamløst ut sine fordømmelser mot dem. Det får terroristene til å bli enda mer blodtørstige og utføre enda større terrorangrep. Det å minimere sivile tap, leder på sikt til et økende antall terrorofre på Israels side, sa Kemp.
– De som fordømmer Israel har blod på hendene, mente han.
– Dette er en ond sirkel som ikke kan brytes uten å avvise den farlige ettergivenhetsmetoden. Islamistene respekterer styrke og forakter svakhet. Den vestlige ettergivenheten strekker seg ikke bare til Gaza, men også til kampen mot terror som Israel i dag kjemper i sine egne gater. Terrorbølgen er den palestinske presidenten Mahmoud Abbas’ ansvar, han som angivelig er moderat. Likevel ga en EU-rapport nylig Israels okkupasjon ansvaret for at angrepene finner sted. På hvilken bedre måte kunne de fremme kampen mot Israel enn ved å rettferdiggjøre terroren i EU?
– Ettergivenhet er ingen løsning for Israel
Kemp viste til at PA bærer ansvaret for terroren ved at propagandamedier oppfordrer til grusomme terrorangrep, angrep feires, veier, skoler og arrangementer oppkalles etter terrorister og penger betales til fengslede terrorister og deres familier.
– Selvfølgelig er alt dette incentiver til vold. Pengene kommer fra dine og mine skattepenger, overført av våre ledere som er oppslukt av en blind ettergivenhetslinje, sa han.
Ettergivenhet har aldri gitt resultater for Israel, påpekte han.
– Hver gang Israel har gjort ettergivelser til sine fiender, er fiendene blitt mer aggressive, ikke mindre. I dag angripes Israel fra alle de tre områdene de har forlatt. Likevel forsøker USA og Europa å tvinge Israel til å trekke seg ut av Vestbredden og Golanhøydene uten en fredsavtale, i tro på at dette, i kombinasjon med opprettelse av en palestinsk stat, vil gi fred – ikke bare til Israel, men til hele regionen. Men realiteten er at Israel ikke har en partner for fred, verken på Vestbredden eller i Gaza. Israel ga gode tilbud i 2000, 2001 og 2008, og dette ble avslått av palestinerne. Abbas nekter til og med å møte Netanyahu for å snakke om fred. Senest på torsdag rakte Netanyahu ut hånden i fred mot Abbas på FNs generalforsamlig, men den hånden vil uten tvil bli avslått, sa Kemp.
Å presse Israel til tilbaketrekning fra Vestbredden ville være å skape en enda farligere situasjon for Israel enn de tidligere tilbaketrekningene har gjort.
– En avtale om tilbaketrekning ville utgjøre en langt større fare for Israel enn Gaza, en eksistensiell fare. Faren er ikke bare at Hamas kan overta makten – både IS og Irans ayatollaher har målsetninger om å ta seg inn på Vestbredden og bruke den som avfyringsrampe for ødeleggelsen av Israel. Derfor må Israel bevare et militært nærvær på Vestbredden, til og med hvis det mot formodning skulle bli en avtale. Ellers vil de ikke kunne sikre sitt folk. De som krever full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, krever egentlig utslettelse av Israel, forklarte Kemp.
Advarer om fare for ettergivenhet fra Obama i november
Det franske fredsinitiativet som har vært forsøkt satt i verk i år, er enda et eksempel på europeisk ettergivenhetspolitikk, viste Kemp til. Han advarte om at det er en overhengende fare for at USAs president Barack Obama like før sin avgang kan finne på å la være å legge ned veto i FN mot et potensielt resolusjonsforslag med en fredsplan fra Frankrike eller EU der det settes en tidsfrist fra FN for israelsk tilbaketrekning. Dersom dette skulle skje, vil det være en oppmuntring til palestinske ledere. Det vil øke deres tro på at de kan få enda flere penger og innrømmelser fra Vesten og Israel uten å gjøre noe selv. Denne linjen må vi stå opp mot. Ettergivenhet kan ikke bringe fred, sa Kemp.
På spørsmål fra salen om hva slags styrke han mente Israel og Vesten burde vise mer av i møte med terrortrusselen, kom han med eksempler på mulighetene:
– Vesten kan vise økonomisk styrke ved å nekte palestinske myndigheter og organisasjoner finansiering så lenge de bruker pengene til å finansiere terror. Vesten kan også vise støtte til Israel ved for eksempel å sende marineskip til støtte for sjøblokaden av Gaza. Dersom slike tiltak gjøres i stedet for å fordømme Israel, vil det ha resultater, mente han.
Hva Israel kan lære Europa om krigen mot terror
Kemp listet også opp flere ting han mener europeiske land kan lære av Israels erfaring med å bekjempe terror:
– Israel er et forbilde i å reise seg raskt etter terrorangrep. De finner de skyldige, straffer dem og kommer eventuelt med svarangrep, men så reiser de seg igjen og lar livet gå videre uten å la seg knekke som samfunn.
– Et stort antall angrepsforsøk er blitt stanset på gaten de siste årene i Israel på grunn av at et stort antall sikkerhetsstyrker er oppmerksomt til stede, bevæpnet og raske til å reagere.
– Israel er effektive til å slå ned på opptøyer før situasjoner kommer ut av kontroll.
– Israelske sikkerhetsstyrker er bedre trenet og mer villige til å skyte varselsskudd eller skyte for å skade enn vestlig politi.
– Israel er sterke på etterretning i antiterrorarbeidet, både i eget og andre land. De har jobbet lenge med dette, mens Europa er i en startfase.
Så snart videoen er ferdig produsert, vil du kunne se hele foredraget her under denne artikkelen og på MIFFs YouTube-kanal.