Denne uken besøkte to SV-statsråder Holocaust-senteret. Inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen lovte 1 million kroner årlig i økte bevilgninger for å styrke «skolerettet arbeid mot antisemittisme».
– Vi ønsker å styrke skolenes kompetanse, spesielt når det gjelder antisemittisme, sier Halvorsen til SVs nettside.
– Jeg er bekymret over at jøder i Norge melder fra om at de opplever økt antisemittisme. Jøder skal selvsagt aldri holdes ansvarlig for staten Israels politiske holdninger og handlinger. Hets og mobbing mot noen fordi de har en spesiell tro er fullstendig uakseptabelt, sier inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.
SVs nettjournalist nevner rapporten om antisemittisme som HL-senteret utga i 2012. «De som hadde de sterkeste antisemittiske holdningene er også de som uttrykker mest avvisende holdninger også til andre grupper,» skriver journalisten. Han nevner ikke at graden av antisemittisme ble funnet størst blant de ivrigste støttespillerne til palestinerne.
Koblingen er der
Thorkildsen vil ikke at jøder i Norge skal holdes ansvarlig for staten Israels politiske holdninger og handlinger. Men så enkelt fungerer ikke verden. “Negative holdninger til jøder ble ofte forklart med Israels rolle i Midtøsten-konflikten og hadde nesten aldri konkrete referanser til det norske samfunnet,” skriver forskerne Christhard Hoffmann, Øivind Kopperud og Vibeke Moe i sitt sammendrag av HL-rapporten.
Nordmenn lar, mer enn andre europeere, sin holdning til jøder bli påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel, viste en meningsmåling fra Anti-Defamation League utgitt i mars 2012. Er din holdning til jøder påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel? lød ett av spørsmålene. Her svarer 39 prosent av nordmenn ja. Det er god grunn til å frykte at andelen som ubevisst lar sin holdning påvirke er betydelig høyere enn de som er villig til å innrømme det i en meningsmåling. Ingen andre europeere forklarer oftere vold mot jøder i eget land med anti-israelske holdninger enn nordmenn.
SVs ekstreme overfokus på Israel
SV-statsrådene skal ha ros for å øke støtten til Holocaust-senteret, men partiet kan ikke tjenesteutsette kampen mot antisemittisme. Det er først og fremst en jobb SV kan og må gjøre internt. Tjenesteutsetting er vel SV i utgangspunktet negativ til?
Er de villig til å gjøre en jobb selv, kan de begynne med å se på sine egne nettsider, for eksempel. Selv om hver eneste artikkel om Israel og Palestina-konflikten på SVs nettside skulle ha vært faktabasert og rettferdig, ser vi likevel et ekstremt overfokus på denne konflikten som i seg selv skaper et falskt bilde.
Individuelle Google-søk på Burma, Colombia, Mexico, Pakistan, Somalia, Sudan og Syria gir til sammen færre treff på SVs nettside enn Israel (se tabell). I disse landene pågår det væpnede konflikter som krever tusenvis – i noen tilfeller titusenvis – av menneskeliv hvert år.
Israel (1380) er nevnt mer enn Afghanistan (1170), Irak (867), Libya (344) og Libanon (166), land hvor Norge har deltatt i krigshandlinger eller hatt militært engasjement de siste tiårene.
Palestina etter EU, USA og FN
I tillegg til de 1380 artiklene som gir treff på Israel, er det 1760 treff på søkeordet «Palestina». Mange av disse overlapper nok hverandre, når de to søkeordene er nevnt i samme artikkel. Såvidt vi kan se er det kun tre internasjonale aktører som er nevnt oftere enn Palestina på SVs nettside, det er EU (3580), USA (2070) og FN (1910). Interessen for andre land blekner helt i forhold til Palestina. Se tabell.
Hittil har vi sett på kvanitet. Men hva med innholdet?
Et raskt blikk på de første titalls søkeresultatene i Google avslører hva tonen er når det gjelder SVs dekning av Israel. Minst tre av fire artikler har et klart anti-israelsk eller Israel-kritisk budskap allerede i overskriften. Palestina-artiklene er ikke uventet preget av heiarop.
Sammenligner man for eksempel med overskriftene for treff på Kina-søk er det slående at de skarpe vinklingene helt forsvinner. «Kina og menneskerettighetene» er kanskje det nærmeste man kommer en kritisk vinkling i overskrift i dette tilfellet. Det samme er tilfelle for andre land hvor dødstallene er ti og hundre ganger større enn i noen konflikter Israel er involvert i, land som ikke er frie og hvor det pågår systematiske brudd på menneskerettighetene. Ja, til og med land som «okkuperer» og som bygger «murer».
Dersom det ble gjort lignende undersøkelser av hvilke internasjonale konflikter SVs topp-politikere velger å skrive om på blogger og sosiale medier, ville et lignende bilde avtegnet seg. Fokuset på Israel og Palestina overskygger alt annet, og dermed skapes et falsk inntrykk, spesielt hos partiets medlemmer, av at dette er verdens viktigste konflikt. Bunnlinjen i budskapet blir at Israel er det største hinderet for verdensfred.
Jobben må begynne internt
I en fullkommen verden skulle SV kunne demonisere Israel så mye de vil, uten at det fikk følger for nordmenns holdning til jøder, norske jøder som har valgt å bo i Norge til tross for at den jødiske staten ville ønsket dem hjertelig velkommen. Men slik fungerer det ikke. Dersom det fantes bare ett muslimsk land i verden, ville alt for mange oppfatte politiske signaler mot dette landet som et signal mot alle verdens muslimer. Det finnes bare et jødisk land i verden – Israel.
SVs kamp mot antisemittisme må derfor begynne internt. Så lenge det ekstreme overfokuset på Israel fortsetter, enten det er kritikk som er rettmessig eller urettmessig, kan ikke SV stanse jødehatet.
Når 4 av 10 nordmenn sidestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig, vitner det om ekstrem mangel på kunnskap om Holocaust og/ eller det som skjer i Midtøsten. Thorkildsen og Halvorsen vil tydeligvis styrke kunnskap om Holocaust, men det hjelper lite så lenge partiets nettside bidrar til å skape falske bilder av det som skjer i Midtøsten i dag. Vi har ikke sett en eneste representant for SV ta avstand fra den uhyrlige koblingen som alt for mange nordmenn trekker.
Det er god grunn til å minne om konklusjonen MIFF trakk i artikkelen Forståelse for døde og levende jøder» fra mai 2012:
I stedet for å arbeide for boikott, bør Kunnskapsdepartementet [i dette tilfellet SV] aktivt støtte skoleutveksling og akademisk samarbeid med israelere. Det er bra at norske elever får lære døde jøders historie i museer og i Polen, men la dem også møte levende jøder. La dem få høre jøders historie i muslimsk område, og hvorfor antallet jøder i arabiske land har gått ned fra én million til under ti tusen de siste 70 år. La dem få oppleve at en statsråd fra SV tydelig tar oppgjør med dobbeltstandarden Israel dømmes etter.
Kritiske og uvennlige overskrifter i nettartikler er ikke det verste når det gjelder SVs forhold til Israel. Ingen skulle trenge å være i tvil når det gjelder konsekvensene av partiets politikk: SV gir full støtte til ekstreme arabiske krav som vil gjøre slutt på Israel dersom landet noen gang blir tvunget til å gå med på dem. I flere år ble det møtt med øredøvende taushet fra SV da MIFF påpekte dette, men i november 2012 kom partileder Audun Lysbakken med nye signaler. Han ønsker at Israel skal bestå, skriver han, men han har hittil til gode å svare på hvorfor han vil forskjellsbehandle palestinske flyktninger, og han har ikke tilbakevist hva som skjer med Israel den dagen SVs arbeidsprogram eventuelt blir gjennomført i Midtøsten.
SV og jødiske flyktninger
Denne uken viste en undersøkelse gjennomført av Miff.no hvordan mainstream medier og organisasjoner i Norge fullstendig fortier jødiske flyktninger fra arabiske land. Ikke uventet gir Google-søk på «jødiske flyktninger» på SV.no følgende resultat:
Til sammenligning gir søk på «palestinske flyktninger» 66 treff.
