Tempelhøyden (alternativt Tempelplassen) er det helligste stedet i jødedommen. Ifølge tradisjonen er dette stedet hvor Gud stanset Abraham i å ofre sin sønn Isak, og her stod de jødiske templene i Jerusalem i oldtiden. Muslimer anser området som det tredje helligste stedet i islam. I 1924 utga «Øverste muslimske råd» et hefte hvor de skriver at Tempelhøydens forbindelse til Salomos tempel (ødelagt 586 f. Kr.) er «hevet over enhver tvil».
Er Tempelhøyden viktig for muslimer?
I dag benekter palestinske ledere og terrorgrupper jøders tilknytning til Tempelhøyden. På arabisk kaller de plassen Al-Haram Al-Sharif (den opphøyede helligdom). Tradisjonelt har det vært to muslimske helligdommer i området, al-Aqsa moskéen (bygd i år 693) og Klippedomen. Etter 1967 er det bygd fire nye moskéer. En rekke ganger er jødiske israeleres besøk i området brukt som et påskudd til å starte vold og krig mot Israel.
Les mer på temasiden Jøders og muslimers ulike forhold til Jerusalem.
SISTE ARTIKLER OM TEMPELHØYDEN
– Israel vil ikke gi etter for trusler
Opptøyene på Tempelhøyden fortsetter
Hva er Jordans rolle på Tempelhøyden?
Israel erobret Tempelhøyden i Seksdagerkrigen i 1967, og området har siden vært under israelsk suverenitet. Men kort tid etter krigen bestemte forsvarsminister Moshe Dayan at en muslimsk organisasjon (Waqf), under overoppsyn av Jordan, skulle ha ansvar for den religiøse kontrollen på Tempelhøyden. Israel skulle ha ansvar for sikkerheten. Dayan garanterte muslimer fri adgang til stedet, men innførte et forbud mot at jøder kunne ha synlige bønnehandlinger. Dayans ordning var uformell, og ble ikke festet på papiret. Den ble ikke ratifisert av den israelske regjeringen verken den gang eller siden.
Har jøder lov å besøke Tempelhøyden?
Flere jødiske rabbinere advarte sine tilhengere mot å besøke Tempelhøyden de første tiårene etter 1967. De begrunnet dette med at jødene ikke skulle komme i skade for å gå over området hvor det jødiske tempelet en gang stod, og særlig det aller helligste rommet. En rekke rabbinske ledere har endret innstilling de siste årene, i dag er det nærmere tusen rabbinere som tillater besøk. Tempelplassen er et stort område, tilsvarende 18 fotballbaner, og det er godt mulig å gå rundt på plassen uten at man tråkker inn på tomten hvor det jødiske tempelet stod.
– Problemet med metalldetektorene er at de er jødiske
Det er PA som vil forandre status på Tempelhøyden
Muslimsk konstruksjon har satt al-Aqsa i fare
Løgnen om at al-Aqsa er i fare
Jøder kan besøke Tempelhøyden
De første årene etter 1967 var det relativt god anledning for jøder å besøke Tempelhøyden, og israelere kunne også gå inn i moskéene. Også den gang var det tidsbegrensning på jøders besøk, men denne har blitt begrenset senere. I noen perioder etter 1967 har Tempelhøyden vært helt stengt for jøder, som oftest som et resultat av palestinsk vold og terror. Under den andre intifadaen var det stengt for jøder i tre år. De siste årene har israelsk politi lykkes bedre med å gi beskyttelse for jødiske besøkende, og hindret at de blir trakassert eller angrepet av muslimske aktivister på plassen.
Er Tempelplassen åpen for muslimer?
Området har nesten aldri vært stengt for muslimer, bortsett fra i ekstraordinære tilfeller. For eksempel var Tempelhøyden stengt for muslimer i noen få dager i 2017, etter at terrorister hadde drept to israelske politimenn på stedet. Når voldelig opprør har vært fryktet, har også israelsk politi stengt Tempelhøyden for unge palestinske menn, men holdt åpen for kvinner og eldre menn.
Flaggene til Israels fiender
Etter avtalen fra 1967 skulle flagg være forbudt på Templhøyden. Men i praksis er flagg til palestinske selvstyremyndigheter, PLO, Hamas og Hizb al-Tahrir stadig å se på plassen. I april hang PLOs flagg fra Klippedomen i flere dager. Israels flagg er aldri å se. Etter muslimske protester ble selv et lite israelsk flagg som stod på pulten til en offiser ved den lille politistasjonen fjernet.
Sidsel Wold om religion og Tempelplassen
Økende jødisk besøk på Tempelplassen
– Flere muslimer på Tempelhøyden enn noen gang før
– Å stenge Tempelplassen er «krigserklæring»
Jødiske medaljong fra tidlig 600-tallet funnet ved Tempelplassen
Begrenset adgang for jøder
I januar 2023 kan jøder bare besøke Tempelplassen i noen begrensede timer om dagen fra søndag til torsdag, og i begrenset antall med politieskorte. På sabbaten, jødenes helligdag, er besøk forbudt. Mange jøder finner det urettferdig at en avgjørelse fra en enkeltperson på 1960-tallet (Dayan), skal begrense deres religiøse frihet på plassen. I løpet av de siste årene har antallet jøder som ønsker å besøke Tempelhøyden økt dramatisk. Fra noen få tusen i året for ti år siden, nærmer besøkstallet seg nå 40.000 årlig. Noen jøder har de aller siste årene begynt å be i det skjulte, uten bønnesjal eller bønnebøker, langs den østlige delen av Tempelplassen.
Status quo Tempelhøyden
Ordingen som Dayan hamret ut i 1967 blir ofte omtalt som «status quo» for Tempelplassen. Palestinsk side klager på at Israel ikke opprettholder status quo. Men i virkeligheten er det muslimsk side som har endret situasjonen til sin fordel en rekke ganger, skriver Jerusalem-eksperten Nadav Shragai i Jerusalem Center for Public Affairs. Det er blant annet utført store byggearbeider uten tillatelse fra israelske myndigheter, noen av dem til stor skade i et arkelogisk svært verdifullt område.
Jordans spesialstatus
I fredsavtalen mellom Israel og Jordan fra 1994 ble Jordans spesialstatus ved Tempelhøyden bekreftet, ved at Jordan ble lovet forrang fremfor andre ved framtidige fredsavtaler mellom Israel og andre arabiske land. I praksis ble det en oppgradering av Jordans status allerede i årene som fulgte, både av sikkerhetshensyn og for å redusere innflytelsen til islamister i den arabiske befolkningen i Israel, skriver Shragai. Jordan tok på seg oppussingsansvar, og Jordan nektet Israel å gjenoppbygge en permanent erstatning for rampen som førte opp til Mughrabi-porten. De siste årene har antall Waqf-ansatte og vakter på Tempelhøyden lønnet av Jordan økt med mange hundre.
